Jysla raske menn fra Lura

KOMMENTAR: Det beste med friidrett er at reglene er enkle å forstå, det går sykt fort, er helt rått å se på – og det kan kombineres med strikking.

Publisert:

Historiske øyeblikk i Doha. Tre jysla raske menn fra Lura får en hel nasjon til å holde pusten. Hos oss sto stemningen i taket. Petr David Josek, AP/NTB scanpix

Det er nesten ikke vits å poppe popkorn engang. Når brødrene fra Sandnes løper, rekker vi ikke annet enn å heie noen minutter i halvveis oppreist stilling fra sofaen før det hele er over. De løper så sykt fort.

Det er Ingebrigtsen-feber hjemme hos oss. Leggetiden har blitt skjøvet på flere kvelder. Særlig far og sønn har funnet felles glede i å heie på Jakob, Henrik og Filip. De gleder seg nå til sesong 3 av Team Ingebrigtsen.

Til og med jeg, som har en svært begrenset interesse for sport som underholdning – (og fotball i særdeleshet) – kjenner at strikkepinnene får fart på seg og at det bruser i blodet når tre brødre fra Lura står samlet på startstreken i Doha. Mønsterstrikk kan jeg bare glemme, det gjelder å holde øynene på skjermen når trekløveret kjemper mot verdens beste gaseller.

Ikke fritt for at pinnene får fart på seg når brødrene fra Sandnes løper i VM. Jarle Aasland

De fleste er enige om at det trioen fra Sandnes har fått til er helt sykt, rått og sensasjonelt.

Det gjelder å løpe fort

Min ferske begeistring for friidrett, og da løp spesielt, henger selvsagt sammen med at de store mesterskapene samler familien i noen intense minutter. Og i motsetning til fotball, der det kan gå flere timer uten at det scores ett eneste mål – er løping over på minutter – med spenning fra start til slutt.

I tillegg er reglene rimelig enkle – det gjelder å løpe enormt fort og å komme seg først til mål. Det er så ukomplisert at alle kan delta i diskusjonen etterpå:

– Så du det? Han løp så syyyykt fort på slutten.

– Rimelig frekt å bare legge seg ut på sida sånn!

– For en prestasjon av en 19-åring, det er helt rått!

For oss med snever sportsinteresse er disse begeistringssamtalene om jysla raske menn fra Lura, enten de utspiller seg i sofaen hjemme eller ved kaffeautomaten på jobb neste dag, befriende rensket for offside-nerdingen vi kjenner fra fotballsnakk.

Unntaksvis finnes det noen som har behov for å øse av sin kompetanse om løpeteknikk og gamle banerekorder, men de aller fleste er bare enige om at det trioen fra Sandnes har fått til er helt sykt, rått og sensasjonelt. Riktignok vant ingen av dem på mandag, men hallo?! De kom til finalen alle tre, hvor stas er ikke det?

Smitte-effekten

I Sandnes Idrettslag merker de Ingebrigtsen-effekten. Bare fra 2017 til 2018 opplevde friidrettsgruppa en vekst i antall medlemmer på 28 prosent, og siden 2010 har medlemsveksten vært på over 70 prosent. Så stor er pågangen, at klubben ikke klarer å gi alle som vil et tilbud. Ved utgangen av januar 2019 sto 116 barn på venteliste for å kunne delta i friidrettsgruppa.

I tillegg til økt pågang fra barn, melder idrettslaget om god rekruttering til mosjonsgruppa, som er for voksne som vil løpe. Denne gruppen er også svært synlig i lokale mosjonsløp.

På Klepp, der jeg vokst opp på 1980-tallet, spilte «alle» fotball. Jeg var imidlertid håpløs med ball, og styrte unna all organisert idrett i barneårene.

Selv om det er ingenting annet man kan være så lite interessert i og likevel bli så eksponert for som fotball, har jeg også som voksen klart å velge vekk tippekuponger og fotballkamper. Snakker folk fotball med meg, er det lite respons å få.

Målet har aldri vært å vinne noe som helst. Jeg løper for å slå min forrige rekord (eller en kollega, det kan jeg innrømme).

Løping for helsa

Løping ble etter hvert min greie. Min debut med startnummer kom imidlertid først i 30-årene, og målet har aldri vært å vinne noe som helst. Jeg løper for å slå min forrige rekord (eller en kollega, det kan jeg innrømme). Den overordnede motivasjonen er hele tiden at løping er bra for helsa – og vekta.

Så langt er det lagidrett som gjelder for barna mine. Denne siste uka har imidlertid interessen for løping eskalert voldsomt. Vi snakker om en Ingebrigtsen-effekt. Ikke bare løper de tre forbildene på arenaen i Doha, de figurerer også i promo-video til aktivitetskampanjen «Beat The Street», som alle skolebarn i Sandnes nå deltar i.

Videoen, der Jakob oppfordrer barn til å løpe, har vi sett om og om igjen de siste ukene.

Helter uten ball

Jeg er glad for at idretten har fått noen helter som løper uten ball og håper mine barn vil finne glede i å løpe.

I et ørlite øyeblikk er vi skuffet over at Jakob Ingebrigtsen ikke vant gull på 5000 meter, men det gir seg raskt. For en prestasjon. Sykt fort, sykt rått! FABRIZIO BENSCH, Reuters/NTB scanpix

Selvsagt er det fint at de spiller fotball, samtidig er det bare svært få som fortsetter å sparke ball etter fylte 20 år. Løping derimot, det kan mange av oss holde på med langt inn i alderdommen.

Og heldigvis behøver ingen å løpe til til de stuper, spyr, eller ser stjerner – slik vi må regne med at Ingebrigtsen-brødrene gjør etter sine kraftanstrengelser. Forskning viser nemlig at lett jogging et par timer i uka kan forlenge livet med så mye som 6 år. Og som om ikke det var nok: selv helt rolige rusleturer reduserer faren for tidlig død betydelig, ifølge en fersk studie.

Med eller uten startnummer – og med eller uten blodsmak i kjeften: Det er bare å snøre på joggeskoene og ta seg en tur!

Les også

Her er fullt program for friidretts-VM i Doha 2019

LES OGSÅ: Når jeg sliter med motivasjonen, er det ei dame på 70 år som inspirerer meg til å knytte joggeskoene.

LES OGSÅ: Derfor løper jeg ikke til jobb

LES OGSÅ: – På motorveien, et sted mellom Kvadrat og Statoil, felte jeg min første fotballtåre

Publisert: