Vær og klima er ikke det samme

KOMMENTAR: Å bruke en enkeltstående værhendelse som et lettbeint argument for at klimaendringene er reelle og menneskeskapte, virker bare mot sin hensikt.

Publisert: Publisert:

Gunhild Stordalens budskap om ikke å glemme klimakrisen er det ikke noe galt i, men retorikken gagner ikke saken hun er opptatt av. Foto: Henry Romero, Reuters/NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

«Noen liker det varmt, men dette er IKKE normalt,» skrev Gunhild Stordalen på Instagram i juni. Da var temperaturene i Norge høye, og mange koste seg på badestrender.

Stordalen, som startet EAT Foundation for å få til en sunnere og mer bærekraftig matindustri, ville få fram budskapet om at vi ikke må glemme klimaendringene selv om vi er midt i en pandemi.

Les også

Ukens grønne tips: Er økologisk vin og naturvin mer klimavennlig?

Ikke bedre enn fornekterne

Budskapet er det ikke noe galt med.

Men gjennom å bruke denne type retorikk, der hun trekker fram en enkelt værhendelse som et lettbeint argument for at klimaendringene er reelle og menneskeskapte, er Stordalen faktisk ikke noe bedre enn de som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte, eller som fornekter at det skjer endringer i klimaet i det hele tatt.

Når de såkalte klimafornekterne bruker denne typen retorikk, er det litt motsatt.

For eksempel som da administrator for Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteriet», Knut Amundsen, i begynnelsen av august skrev at «vi er straks ferdig med denne sommeren som har vert den kaldeste siden 1951. Dette tyder på at vi slettes ikke har noen klimakrise med stigende temperaturer men heller at vi går mot nedkjøling og mot det veldig mange forskere kaller en ny liten istid».

Les også

Equinors konkurrenter skjerper klimamål: – Da må vi også speede opp

Været i 2050

«Dette kunne vært en værmelding for året 2050», sa meteorolog Bente Wahl på NRK i fjor. Hun meldte om enorme mengder regn, snøtomme vintre og mye ekstremvær, og både ekstrem kulde og varme.

«Da vil puddersnø ha blitt erstattet av regn og slaps mange steder i landet. En rapport fra FNs klimapanel viser at klimaet i Norge kan bli minst 2 grader varmere, og det vil gjøre mye med været vårt.»

Hun fortalte at vi kan få mer heftig vær, som vil føre til flere oversvømmelser og skader. Somrene kan bli ubehagelig varme, det kan bli opp mot 40 grader på de varmeste dagene.

Wahl hadde for første gang en slik «værmelding» i 2014, og har hatt flere etter det. Her viser hun tydelig forskjellen på klima og vær.

Men reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Les også

Hun elsket kjøttdeig, plastposer og shopping. Slik fikk hun familien på fem til å leve mer miljøvennlig.

Noen dager om gangen

En som kaller seg «bestefars klimasannhet», skrev på Facebook at han «lurer på om Bente Wahl har noen forbindelser andre ikke har. I 2014 meldte hun været for 2050. I går meldte hun temperaturen for Tromsø i 2070. Nå må de først lære seg å ta noen dager av gangen».

Han får støtte fra flere, som blant annet skriver: «Det her blir mer å mer komisk. De greier ikke å spå været mer en tre dager men plutselig så kan de spå 30-50 år fram i tid. Morroklompene», og «Huff og huff, årets kalde sommer er et bevis på den globale oppvarminga».

Men det både Stordalen og klimafornekterne ikke helt synes å forstå, er at det er stor forskjell på værmeldinger og klimaforskning. Enkeltstående kulde- eller varmeperioder behøver ikke å ha noe med klima å gjøre.

Les også

Vi snakker for mye om korona

Vær og klima

Å sammenligne vær og klima er ett av de vanligste argumentene til klimafornektere, ifølge IPCC. Men, det er forskjell på vær og klima.

Vær er, veldig enkelt forklart, det vi opplever hver dag ute. Været kan endre seg fra dag til dag, og fra år til år. En sommer kan det være kaldt og regne, en annen kan det være varmere.

Mens været en dag kan være kaotisk og vanskelig å forutse, vet klimaforskerne likevel hva gjennomsnittlig temperatur og regnfall er over en lengre periode.

«For eksempel vet vi at i California er det mest sannsynlig at en dag i august er varmere enn en dag i januar, selv om vi ikke kan nøyaktig forutse temperaturen to uker frem i tid. Klimaforskning prøver ikke å forutse været på en bestemt dag i fremtiden, men å se på generelle endringer over tid. Alle indikasjoner tyder på at det globale været kommer til å bli varmere i framtiden», skriver IPCC.

Les også

Bråstopp for grønne energitiltak

Snø i Tasmania

Mike Rogerson, professor i jordsystemvitenskap ved Hull-universitetet i Storbritannia, mener at ett problem er at folk ser på altfor små utvalg når de ser på naturlige sykluser.

«En kald vinter i USA betyr ikke at vi ikke har endringer i klimaet. Sjekket du samtidig hvor varmt det var i Asia på samme tid? Vi må se både globalt og over lengre tid enn de siste to årene vi husker», sier han.

Et godt eksempel på en enkeltstående værhendelse er fra Australia, der det nylig snødde for første gang på rundt 40 år i deler av Tasmania. Grunnen var en kald luftmasse fra Antarktis.

Men generelt har ikke Australia blitt kaldere. Ifølge landets meteorologibyrå og den nasjonale forskningsorganisasjonen CSIRO, har temperaturen i Australia steget med litt over 1 grad siden 1910. Dette er klimaendringer, og det har ført til mer ekstremvær.

For når det skjer klimaendringer, fører dette til mer ekstremvær. Flere stormer, mer ekstremnedbør og uvsnlig høye eller lave temperaturer.

Vær som den ekstremt tørre sommeren i 2018, har forskere konkludert med, vil være mer sannsynlig framover, på grunn av de menneskeskapte klimaendringene.

Les også

Resirkulering, ikke oljenedstengning, er svaret, MDG

Les også

Vi kan ikke stenge ned oljeindustrien, MDG

Skremme folk vekk

I et intervju med Aftenposten i juli uttalte byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) at han vil ha færre moralske pekefingre i klimapolitikken. Han brukte som eksempel MDG-politikeren fra Bergen som i fjor før valget omfavnet en bomstasjon, og sa at han frykter MDGs retorikk kan skade klimakampen og skyve velgerne vekk.

Mange blir helt sikkert skremt fra å bry seg om klimapolitikk av den noen ganger voldsomme retorikken. Men når man i tillegg drar argumentene så langt at de begynner å ligne på argumentene klimafornektere bruker, er det ikke rart at mange ikke tar det seriøst.

Ja, vi kan nyte sommeren og varmen – og samtidig være opptatt av klimaendringene.

Det er ikke nødvendig å hevde at en liten varmeperiode er bevis for at vi er på vei mot en varmere verden, for det viser klimaforskningen. Sånn lettbeint retorikk virker bare mot sin hensikt.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. «Verken Equinor eller norske myndigheter kan tillate seg å legge til rette for korrupsjon»

  2. «Høyre kjører på med det trygge, forutsigbare og litt kjedelige. Og med Erna som stjerna. Det er et lurt valg»

  3. – Hvis Boris Johnsons gambling feiler, er Stor­brit­annia ille ute

  4. – Den som ikke klarer å følge med når pengene flyttes fra fossilt til forny­bart, blir sittende igjen med svarte­per

  5. – Koronakrisen kan endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger

  6. Norske myndig­heter bør sette Norge i fører­setet når energi­markedene endrer seg og vi skal takle utslipps­kutt

Les også

  1. «Det er først nå, når politikerne ser de sterke reaksjonene, at alle har snudd seg mot vinden.»

  2. Et parti som går opp i limingen

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Klimaforskning
  3. Klimaendringer
  4. Klimapolitikk
  5. Klima