Pølser og proff politikk

GJESTEKOMMENTAR: Parti­organisa­sjon­ene har ansvar for å fore­bygge en gryende tillits­krise hos velgerne.

Personer som går fra politikk til PR-bransjen og hjelper pengesterke krefter med å få politisk innflytelse, svekker velgernes tillit til politikere. Partiene bør selv ta grep, argumenterer Anna Serafima Svendsen Kvam, ny gjestekommentator i Aftenbladet.
  • Anna Serafima Svendsen Kvam
    Anna Serafima Svendsen Kvam
    Skribent
Publisert: Publisert:

Så var vi her igjen. Tidligere statsråd Jon Georg Dale (Frp) har trådt inn i rekken av politikere som melder overgang til påvirkningsbransjen. Nå har tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande også gjort det samme. De er ikke alene. VG kartla i høst den såkalte svingdøren mellom PR og politikk og fant at hele 48 personer har hoppet frem og tilbake flere ganger mellom påvirkningsbyråene og politiske posisjoner.

For politikerne tilbyr PR-byråene gode jobbmuligheter hvor en hverdag som ligner politikken, kan fortsette. Byråene nyter på sin side godt av politikernes erfaring og nettverk. Lønnsnivået til Sigbjørn Aanes, Erna Solbergs tidligere høyre hånd, sier sitt: Han mer enn doblet lønnen etter overgangen fra Statsministerens kontor. At PR-byråene også rekrutterer aktivt i småpartiene, forteller om hvor ettertraktet selv små erfaringsmengder er. Få uker etter at jeg var ferdig som midlertidig rådgiver for MDG-leder Une Bastholm under 2019-valgkampen, tok et større PR-byrå kontakt.

Uansett hva man mener om svingdøren, bør diskusjonen om den betraktes mot et større bakteppe: Vi begynner nemlig å ane konturene av et Norge hvor avstanden øker mellom dem som utøver makten, og dem som i minst grad har tillit til maktutøverne. Valgdeltakelsen i Norge er lavere enn hos våre nordiske naboland. Dessuten er den synkende blant dem med lavest utdanning og inntektsnivå.

Og stadig færre er medlem av et parti. Fordi valg- og nominasjonsprosesser foregår internt i partiene, har folk flest mindre innflytelse enn før over hvilke enkeltpersoner som havner på valglistene. Hvordan pølser og politikere blir til, er det altså stadig færre som har grep om (jamfør det berømte sitatet: «Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn», poeten John Godfrey Saxe, 1869).

Synkende tillit

Norske politikere nyter riktignok høy tillit, om vi sammenligner med andre land. Men man skal passe seg for å hvile på sine laurbær: Senest i fjor kom Institutt for samfunnsforskning med en rapport som viser at tilliten til det politiske systemet – selve limet i demokratiet – synker. Særlig alarmerende er det at tilliten svekkes nettopp i de gruppene hvor den var lav fra før – blant dem som går på ulike former for trygd, jobbsøkende og personer med lav utdanning.

Nav-skandalen – for ikke å snakke om stortingspolitikernes rot med pendlerboliger – tar seg elendig ut på toppen av slike statistikker. I verste fall blir inntrykket at systemet gjør storstilt forskjell på folk, og at politikerne stadig dårligere forstår hvordan vanlige folk har det.

For dem som tror regulering av svingdøren vil kunne øke tilliten til politikerne, er den gode nyheten at det mest sannsynlig kommer endringer. I vår leverte et utvalg, nedsatt av den forrige regjeringen, anbefalinger om å stramme inn på karantenereglene. Siden har også det kanskje mest PR-byrå-kritiske partiet fått regjeringsmakt.

Men et ensidig fokus på nye lover og regler bør ikke bli en hvilepute. Det gryende tillitsproblemet stikker dypere: Det dreier seg dypest sett om representasjon, om hvorvidt befolkningen, på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer, opplever at politikerne går på jobb for dem. Mangler man først tilliten til det, kan problemet neppe løses med lovens lange arm alene.

Rydde hos seg selv

Uavhengig av om man støtter de ulike forslagene om karantene og lobbyregistre, burde derfor samtlige partier undersøke hvilke muligheter de selv har til å tette avstanden mellom maktutøverne og dem som i minst grad føler seg representert.

For det første kan organisasjonene bygge på eksisterende praksis for å sikre god representasjon på tvers av kjønn og geografi – noe de aller fleste allerede arbeider med. Flere partier er for så vidt allerede godt i gang med å rekruttere mer aktivt blant den yrkesutdannede delen av befolkningen. Godt er det, for tendensen til en total aka­demi­fi­sering av Stortinget har vært varslet om i mange år. Men det er ingen grunn til å stoppe der. Utviklingen taler for en langt mer aktiv rekruttering og involvering av partimedlemmer som står helt utenfor utdanning og ordinært arbeidsliv.

Partiene kan dessuten gjøre undersøkelser av intern organisasjonskultur for å avdekke eventuelle skjevheter i påvirkningsmuligheter på tvers av inntektsnivå og sosiokulturell bakgrunn. I slike sammenhenger bør man stille seg spørsmål som: Brukes det et språk som forutsetter høy utdanning? Har man en sosial praksis i partiet som ekskluderer folk med dårlig råd? Er det mulig å oppnå makt og posisjoner for dem som aldri kan jobbe med politikk på dagtid?

Selvpålagt karantene?

Et av de «hardere» tiltakene partiene kan vurdere, er å pålegge seg interne regler for å forebygge at en stor andel av heltidspolitikerne mangler forbindelser til andre sektorer enn politikken. Et mulig grep er å pålegge ungdomskandidater på Stortinget å avstå fra gjenvalg før det har gått fire år. På den måten kan man etablere en sterkere kultur for verdien av et minste minimum av erfaring utenfor politikken, også for dem som har ambisjoner om å gjøre karriere av rollen som folkevalgt.

En slik regel vil det neppe være forholdsmessig å innføre i lovverket. Partiene selv står imidlertid fullstendig fritt til å vurdere slike og andre tiltak – hvis de virkelig vurderer det som et reelt problem at ideen om «politikerklassen» er i ferd med å få fotfeste.

Anna Serafima Svendsen Kvam er tidligere ungdomspolitiker i MDG og var førstekandidat for Rogaland MDG i stortingsvalget i 2017. Hun har studert filosofi og idéhistorie og har en mastergrad i nordisk litteratur fra Universitetet i Oslo. Siden oktober 2020 har hun vært litteraturkritiker i Aftenbladet, nå er hun også engasjert som gjestekommentator.

  • Bokanmeldelser i Aftenbladet

Les også

  1. Sp vil forby staten å bruke offentlige midler på PR-konsulenter

  2. Vedum får stats­sekretær fra PR-bransjen

  3. SV-topp gjør opprør mot PR-byråer, politikerelite og broilere

  4. Brann-keeperen har fått seg ny jobb: Nå blir Opdal PR-rådgiver

Publisert:
  1. Politikk
  2. Gjestekommentar
  3. Anna Kvam
  4. PR-bransjen

Mest lest akkurat nå

  1. Corner er ikke mål for Viking

  2. FHI ønsker å stoppe omikronutbrudd i Norge før jul

  3. Oilers på tabelltopp etter seier i toppkamp

  4. Julekort er en egen greie. Et år dro familien til Ikea for å ta bilde i julepysjamas i soveromsavdelingen

  5. Brann i butikk i Kvernevik slukket av forbipasserende

  6. Nå lyser julegrana i Stavanger og Sandnes