Når politiet begår overgrep

GJESTEKOMMENTAR: Selv ikke når politiet begår et overgrep på tv, er det noen som reagerer.

«De oppsiktsvekkende funnene i rapporten tyder på at […] politiet enten ikke kan loven eller ikke bryr seg om den», skriver Trond Birkedal.
  • Trond Birkedal
    Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:

AFTENBLADET RETTER: I denne gjestekommentaren, publisert lørdag 19. februar, står det at en kvinnelig politibetjent i Tromsø sier til en kvinnelig rusbruker at hun må sjekke hulrommene hennes med fingeren sin. Det er ikke korrekt. Aftenbladet beklager feilen, og de belastninger det har påført de omtalte. Politiet i Tromsø påpeker at det heller ikke stemmer at en mannlig politibetjent kom inn i rommet mens kvinnen var avkledd. Han gikk inn i korridoren utenfor rommet.

Tirsdag 22. februar 2022, klokken 13.42

Politiet har fått den tyngste tilliten innbyggerne kan gi, nemlig retten til å utøve lovlig fysisk makt på vegne av fellesskapet. Innbyggerne kan ikke lovlig motsette seg fysisk maktbruk, uansett om politiet har rett eller gjør feil. Dette stiller enormt strenge krav til kunnskap og respekt for lovverket hos politiet.

Riksadvokaten har nylig undersøkt et lite utvalg tilfeller der politiet har brukt tvangsmidler for å håndheve narkotikalovgivningen. De oppsiktsvekkende funnene i rapporten tyder på manglende forståelse av lovverket, og at politiet enten ikke kan loven eller ikke bryr seg om den. Mye tyder på at det er en politiskandale som nå rulles opp.

Les også

Nå er politiets arbeid i narkosaker gjennomgått. Dette er resultatet

De sterkeste mot de svakeste

De som har rusproblemer, er ofte de svakeste i samfunnet. De er gjerne utstøtt fra familien, de har ingen skikkelige nettverk utenfor rusmiljøet og de har ingen som taler sin sak. De er prisgitt systemer som er preget av at de først og fremst er lovbrytere, ikke pasienter. Rusproblemene er ofte et symptom på større problemer de sliter med, eksempelvis traumatisk barndom eller psykiske problemer.

Riksadvokatens rapport avdekker, ifølge jusprofessor ved UiB Hans F. Marthinussen, 4000 menneskerettighetsbrudd begått av politiet på ett år. Og det er bare ut fra det som er rapportert. Det skrives ikke rapport når politiet utfører ulovlig ransaking uten å finne noe, ifølge Riksadvokatens funn. Det er altså grunn til å tro at det her er en massiv underrapportering som kunne avdekket enda flere brudd fra politiets side.

Overgrep i full offentlighet

Tv-kanalen MAX har laget en dokumentarserie, «Nattpatruljen», som følger politiet på jobb. I denne serien er det dokumentert lovbrudd, menneskerettighetsbrudd og seksuelle overgrep begått av politiet, men det har ikke fått noen konsekvenser. Det er nærliggende å tro at det har fått passere fordi det bare går ut over «de narkomane».

Et av de mest graverende eksemplene er en politipatrulje fra Tromsø som kjører bort til en ruset kvinne som står på en tom parkeringsplass. Hun er kjent for politiet fra rusmiljøet, men det er ingen mistanke om at hun langer eller smugler. De har kun mistanke om bruk av et ulovlig rusmiddel. En av politibetjentene uttaler: «Det virker ikke som om hun har det så bra.»

Denne kvinnen blir tatt med til politihuset, tatt med inn på et rom alene med en kvinnelig politibetjent og beordret til å strippe. Kvinnen motsetter seg dette, men politibetjenten forsikrer at dette er ren rutine. Formålet er å finne ut om kvinnen kan ha gjemt en brukerdose i ett av kroppens hulrom. Når kvinnen har kledd av seg og hostet, løper en mannlig politibetjent inn på rommet hvor kvinnen står naken, og den kvinnelige politibetjenten sier at hun må sjekke hulrommene med fingeren sin. Kvinnen protesterer igjen, men politibetjenten insisterer på at dette må gjøres. Hva kan en tynn, redd, ruspåvirket kvinne fra rusmiljøet si for å avverge overgrepet?

Ifølge Riksadvokaten har politiet ikke hjemmel til verken å beordre damen til å kle av seg, eller å føre en finger inn i kvinnens kjønnsorgan eller anus, så lenge det kun er mistanke om bruk. Hvem som helst kan se innslaget, identifisere politibetjenten og anmelde henne for voldtekt. Siden dette overgrepet begås mot en i rusmiljøet, er det ingen som har hevet et øyenbryn. Dette er altså sendt som TV-underholdning, – men ingen har reflektert over at de er vitne til et overgrep begått av politiet.

Det finnes mange eksempler på lignende krenkelser begått av politiet. VG har skrevet om en 15 år gammel jente som anmeldte en voldtekt og leverte mobiltelefonen sin inn til politiet slik at de kunne finne bevis for voldtekten. Fordi de fant bilder av henne på telefonen, ble hun anmeldt for hasjrøyking. I stedet for at dette barnet fikk hjelp til å bearbeide traumer etter et seksuelt overgrep, fikk hun altså en bot på 4000 kroner av politiet.

Ingen bryr seg

Riksadvokaten sendte i fjor ut en presisering til politi og påtalemyndighet over hvilke tvangstiltak politiet hadde lov til å iverksette, og hva de ikke kunne gjøre. Loven har vært lik hele tiden, det er kun Riksadvokatens presisering som er ny.

Det betyr at verken politiet, statsadvokatene, forsvarsadvokater, domstoler eller mediene har brydd seg om disse omfattende bruddene på lover, regler og menneskerettigheter begått av et overivrig politi på ville veier. Ingen har reagert. Alle som skal passe på og kontrollere hverandre, har fundamentalt sviktet sin oppgave. Jeg tror årsaken er at det stort sett bare er de svakeste blant oss som blir utsatt for overgrepene.

Noen må gå

Justisministeren har nedsatt en gruppe som skal oppdatere faglige vurderinger av politiets bruk av maktmidler. Utvalget består av syv personer, hvor et flertall av medlemmene selv jobber som politi.

Riksadvokatens rapport er knusende for norsk politi. Mellom knusktørre juridiske vendinger kan man lese frustrasjonen og oppgittheten Riksadvokaten sitter igjen med etter å ha gjennomgått disse sakene.

Det er åpenbart at en institusjonell ukultur har fått utvikle seg, og det har vært en gjennomgående mangel på enkeltpersoner som har stoppet opp og spurt om det kollegaene driver med er greit. Dette tyder på et ledelsesproblem. Politiansatte som har begått overgrep, som hun i «Nattpatruljen», bør anmeldes og eventuelt straffes.

Politidirektørens respons på rapporten, i form av en pressmelding, tyder ikke på at hun har skjønt alvoret eller omfanget av problemet. Det må være helt klart at det ikke er den sittende politidirektøren som skal lede politiet gjennom oppryddingen av skandalen.

Les også

  1. Spesial­enheten henla alle disse an­meld­elsene mot politiet

  2. Slik skal hun få ned bruken av politi mot barn

  3. Justisministeren: Spytthette på barn kan bli forbudt

  4. Roald Berntsens heftige liv: – Gullet var fjernet fra kremerte

  5. Fra straff til hjelp

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Trond Birkedal
  3. Politiet
  4. Overgrep
  5. Rusavhengighet

Mest lest akkurat nå

  1. Lyse-dotterselsap avviklar teneste: – Har ingen alternativ

  2. Oljearbeidere ut i streik - tre felt i Nordsjøen må stenges ned

  3. SAS-streiken: Disse 16 Sola-flyene er innstilt tirsdag

  4. Renaa: – Fantastisk! Det er så kjekt å få så mange flinke kokker hit til byen

  5. - Vant til å omstille meg

  6. Dødsulykke i Bodø: Politiet frigir navnet på omkommet Sandnes-kvinne