Økt gjeld og høye utslipp

KOMMENTAR: Stavanger kommune vil aldri klare å nå målet om 80 prosent kutt i klimautslipp. Og vi blir eldre. Og vi har mye gjeld. Men mye annet går temmelig bra.

Stavangers kommunedirektør Per Kristian Vareide under fredagens presentasjon av forslag til budsjett.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Journalist
Publisert: Publisert:

Handlings- og økonomiplanen for perioden 2022 til 2025 ble presentert av kommunedirektøren fredag morgen. Dette er startskuddet på den politiske behandlingen av planen, som ofte kalles et budsjett.

Inntrykket etter første gjennomlesning av planen, som i bunn og grunn også er en grundig oversikt over alt det kommunen steller med og vurderer å gjøre, er at mye går bra her i kommunen. Skattepengene våre går stort sett til tjenester som det er bred enighet om, også politisk.

Flertallet, bestående av de seks samarbeidspartiene, har naturlig nok hatt mer inngrep med budsjettprosessen enn de partiene som i dag er i opposisjon, men også i Høyre er det godlyder å høre om hovedtrekkene i planen.

Les også

Stavangerbudsjettet direkte

Mørke skyer

Dette er et tegn på at kommunedirektørens formanende ord om de mer bekymringsfulle sidene ved kommunelkonomien er velkjente. For de pleier nemlig å være ganske likelydende hver gang en ny plan blir presentert.

For Stavanger kommune, som for landet for øvrig, kan denne bekymringen sammenfattes kort og greit: Antall eldre øker jevnt og trutt, antall folk som jobber og betaler skatt øker ikke like mye, og en eller annen gang må vi leve av noe annet enn olje og gass. Slik er det for Stavanger, og slik er det for hele landet.

Dermed er det ikke rart at kommunedirektørens formaninger til utgiftskåte politikere likner på formaningene som skiftende regjeringer kommer med i den såkalte Perspektivmeldingen. Det kommer trangere tider. Men politikerne fristes selvsagt igjen og igjen til å se bort fra disse advarslene. For det finnes jo så mange gode formål.

Les også

Kommunebudsjett: – Ingen grunn til å tro at festen fortsetter

Gjeld og utslipp

En konsekvens av dette dilemmaet er at selv om kommunens folkevalgte har vedtatt at gjelden til kommunen ikke skal være på mer enn 60 prosent av brutto driftsinntekter, vil den i virkeligheten stige til hele 85 prosent i 2025.

Politikerne har med andre ord ikke tatt hensyn til sitt eget vedtak om å bli mer tilbakeholdne med å bruke penger.

Et annet og liknende eksempel er den klimaplanen som ble vedtatt i 2018. Et flertall i bystyret (som det het da) vedtok at kommunen skal kvitte seg med 80 prosent av utslippene av klimagasser innen 2030.

I virkeligheten er vi ikke i nærheten av å kunne nå dette målet. Og det til tross for at noen av de virkelig store punktutslippene i vår region, som flyplassen, forbrenningsanlegget for avfall og havna i Risavika, ligger utenfor kommunegrensene og dermed ikke teller med i regnskapet.

Greit å bomme?

Igjen, dette betyr at det ikke er politisk vilje til å foreta de kuttene som ville måtte ha blitt gjort for å nå målet. Men det trenger ikke å bety at det var feil å være ambisiøs.

På samme måte som målet om en lavere gjeldsgrad kan fungere som en konstant påminnelse om at alle gode formål ikke kan prioriteres samtidig, kan klimaplanen fungere som et kompass. Men det er også en reell fare for at urealistiske mål kan virke demotiverende. Det nytter liksom ikke.

Miljøpartiet de Grønne, som jo er del av dagens flertall, vil garantert bruke misforholdet mellom vedtatte mål og virkemidler for å forsøke å presse fram ytterligere tiltak. Men som alltid er MDGs største utfordring at svært mange innbyggere rett og slett ikke vil svelge medisinen. Det er ikke lett å få folk til å la bilen stå i en region som er designet - gjennom politisk styrt byutvikling - for bilkjøring.

SFO-paradokset

Vil det bli politisk omkamp om forslaget om å kutte i antall barnehageplasser? Jeg tror egentlig ikke det. Fordi det ville være merkelig å opprettholde et større tilbud enn det er behov for. Enten må siddisen ta seg sammen og sette i gang med produksjon av babyer, eller så må antall barnehageplasser ned.

Ordningen med gratis SFO (skolefritidsordning) på første trinn har blitt dyrere enn forutsett, og jeg er fortsatt blant dem som synes det er en litt rar prioritering. Så lenge ordningen er universell, betyr det jo at foreldre på første trinn, inkludert dem med millioninntekter, blir subsidiert av foreldre med langt lavere inntekter på trinnene fra 2. til 4. klasse. Men så er det jo også mye jeg ikke skjønner.

Publisert:
  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Stavanger kommune
  3. Perspektivmeldingen
  4. Klimautslipp
  5. Stavanger-budsjettet 2021

Mest lest akkurat nå

  1. Viking sikret nytt cupgull etter straffedrama - keeperhelten hylles: – Hun elsker det

  2. FHI ønsker å stoppe omikronutbrudd i Norge før jul

  3. Julekort er en egen greie. Et år dro familien til Ikea for å ta bilde i julepysjamas i soveromsavdelingen

  4. Trafikkuhell på Solasplitten

  5. Danmark bekrefter omnikronsmitte

  6. Helsearbeider forsøkt voldtatt på jobb