Den neste Nav-skandalen?

KOMMENTAR: Viser det seg at norske myndigheter urettmessig har nektet norske borgere å få medisinsk behandling de har rett på i EU-land, kan dette bli den neste Nav-skandalen.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I mai fortalte NRK historien om Vanja Sommerseth fra Bø i Vesterålen, som fikk basalcellekreft på nesen.

Da hun spurte om å få noe som kalles Mohs kirurgi, en metode der området som må fjernes kan bli betydelig mindre og resultatet bedre, var svaret at dette bare var tilgjengelig for pasienter fra Helse Sør-Øst.

Sommerseth reiste derfor til Danmark og fikk utført denne operasjonen. Dette kostet henne rundt 50.000 kroner, og hun søkte staten om å få det kompensert. Svaret fra norske myndigheter var at behandling som skyldes kapasitetsproblemer i Norge, ikke blir dekket.

Det er utenlandskontor i helseforetakene som behandler disse søknadene. Rundt 80 prosent får innvilget sine søknader, cirka 20 prosent får avslag.

Les også

Vi må jobbe lenger

EØS-brudd

Dette reagerer nå blant annet Kreftforeningen sterkt på.

«Vi mistenker at dette kan være en EØS-rettslig dimensjon på samme måte som med Nav-skandalen. At det norske regelverket ikke er i takt med EU-regelverket» sa Marius Lindberg, advokat i Kreftforeningen, til NRK mandag.

Kreftforeningen finansierer nå for første gang juridisk forskning på dette området.

Og det er ikke bare Kreftforeningen som mener dette. Saken handler om norske pasienters rett til behandling i utlandet. EØS-avtalens kontrollorgan, Esa, gikk til sak mot den norske stat i 2019.

I 2019 ble en ny lov om lov om pasient- og brukerrettigheter vedtatt under Solberg-regjeringen. Opposisjonen den gang stilte under lovforberedelsen flere spørsmål om regjeringen hadde utredet saken grundig nok mot EØS-reglementet.

Det var dagen etter at denne loven ble vedtatt at Esa saksøkte Norge for brudd på EØS-avtalen.

Les også

Kreftforskere etterlyser flere svar fra oljearbeidere

Siden 1994

Esa mener at Norge har feilpraktisert retten til sykehusbehandling i andre EØS-land siden 1994. Altså like lenge som norske myndigheter feilpraktiserte trygdereglementet.

Pasienter i Norge har, ifølge Esa, rett til å slippe å stå i kø i Norge dersom det er mulig å få behandling i et annet land i EU-systemet. Det er en rettighet EØS-borgere har.

Saken går helt tilbake til 2014, da Esa fikk inn en rekke klager på norske myndigheters restriksjoner og vilkår for å få støtte til behandling i EU-land. Siden har Esa sett på mer enn 200 saker som de mener avslører at EØS-reglene ikke har blitt praktisert riktig.

Esa mener for eksempel at norske myndigheters krav for å få behandling i utlandet er for strenge. Blant annet er et av vilkårene at pasienten skal skaffe dokumentasjon på at behandlingen i utlandet er mer effektiv enn den som tilbys gjennom det offentlige helsevesen i Norge. Og dersom en pasient ikke får innvilget sin søknad, mener Esa også at det ikke finnes noen relevante klageinstanser.

Pasientrettighetsloven inneholder regler som strider mot EØS-retten, noe som gjør det vanskelig for pasienter å forstå og ivareta sine EØS-rettigheter, ifølge Esa.

Les også

Staten kan ikke betale for alt

Nav-skandalen

Alle husker vel Nav-skandalen som for alvor ble rullet opp i 2019. Den handlet om hvordan Nav siden 1994 hadde praktisert reglene om kontantytelser ved sykdom i strid med EØS-retten.

Nav hadde urettmessig anmeldt mottakere av trygd for å oppholde seg i Sverige, Spania og andre EU-land. Noen av disse måtte sone fengselsdommer.

Etterpå ble det satt ned et utvalg, som leverte sin rapport – Blindsonen – til arbeids-og sosialministeren i august 2020.

Finn Arnesen, jussprofessor ved det juridiske fakultet i Oslo, ledet utvalget. Han mente at hadde bare én person i systemet sett feilen, ville denne saken sett helt annerledes ut. Det gjaldt både domstolene, forvaltningen, advokatene, jussutdanningene og rettslitteraturen.

«Det er viktig for alle jurister å alltid spørre seg selv om EØS-retten stiller krav til innholdet i norsk rett», sa Arnesen.

«Refleks»

Til Juridika.no sa jussprofessor Christoffer Eriksen ved Institutt for offentlig rett ved UiO, som tok sin doktorgrad i EØS-rettens rolle i norsk forvaltning, følgende:

«Selv etter 25 år er ikke reglene tatt tilstrekkelig på alvor av departementene og den øvrige forvaltningen, domstolene, påtalemyndigheten, advokater og en rekke akademikere som ikke har satt seg inn i EØS-reglene. Ei heller har statens eget advokatkontor, regjeringsadvokaten, greid å fange opp rekkevidden.»

Både han og Arnesen sa i 2020 at de håpet nåtidens og fremtidens norske jurister fra og med NAV-skandalen ville ha en «refleks» om å sjekke all ny lovgivning opp mot de fire friheter, på samme måte som de fleste jurister gjør med Grunnloven.

Å tydeliggjøre problemstillinger og uklarheter i forarbeidene til lovendringer, var ett av forslagene i Blindsonen-rapporten. Dette skulle hindre flere slike saker i fremtiden.

En ny skandale?

I mai sendte Esa et nytt brev til Norge på bakgrunn av ny informasjon de hadde mottatt under forberedelse av saken for Efta-domstolen.

Esa mener at denne regjeringen heller ikke ivaretar pasientsikkerheten med sine nye forslag til endringer i loven. Esa ga i mai Norge to måneder på å fremme sitt syn, før de kan beslutte å ta saken videre.

Flere jurister har nå pekt ut saken om pasientrettigheter som en av Norges tikkende «EØS-bomber», og som den neste mulige Nav-skandalen. For viser det seg at norske myndigheter urettmessig har nektet norske borgere en rettighet de har, kan dette ha fått alvorlige følger for enkeltpersoner.

Dette må norske myndigheter og regjeringen ta på alvor.