Hva er et godt, smart liv?

KOMMENTAR: Hvordan tar vi i bruk smart teknologi sånn at vi alle kan leve gode liv i en by som fungerer for nettopp oss? Det er spørsmålet som stilles på smartbykonferansen Nordic Edge.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Aina Landsverk Hagen, sosialantropolog fra OsloMet universitet, forteller om ungdom på Tøyen. Gjennom et prosjekt der bydelen i Oslo skal fornyes, ønsket de å spørre ungdom hvordan de helst ville ha det.

Hva vil dere endre, spurte de ungdommene. Det viste seg at det var feil spørsmål å stille. Tøyen var jo for ungdommene ikke et sted de ville endre, det var der de hørte til.

I stedet begynte de å tegne et hjerte, og tegne ting rundt dette hjertet som skulle forestille et sted eller noe som gjør at du føler deg bra.

Ressurser finnes overalt, sier Hagen. Ungdommene ble en ressurs, og er nå med på prosjektet som skal forme framtiden i deres bydel.

Teknologi?

Det er lite snakk om teknologi på åpningsdagen av årets Nordic Edge. Teknologien er å se overalt i utstillingshallen, men den er ganske fraværende på konferansen. Det kommer det mer om på andre dag, understreker styreleder Ivar Rusdal.

Det handler om helheten, ikke hver enkelt teknologi, sier Hilde Tonne, innovasjonssjef i Rambøll.

«For some years now there has been a silo approach to smart cities,» sier Tonne, på engelsk. Løst oversatt betyr det at det har vært lite samarbeid om ulike løsninger.

Byene skal være attraktive for folk å bo i. Og da må innbyggerne tas med på råd, ifølge Tonne.

Eksempler

Hva er så gode eksempler på at byen din er smart? Ifølge en studie fra Rambøll kan det handle om for eksempel sikkerhet. I en undersøkelse svarte 73 prosent at beskyttelse mot kriminalitet var viktig for dem, men bare 36 prosent mente at den var god nok i byen de bodde i.

Da Gellerupparken i Aarhus, som betegnes av dansk media som en ghetto, skulle bygges om, ble offentlige områder gjort om til private hager, det ble installert bedre belysning og bygget flere veier. Det ble da mindre mørkt og klaustrofobisk, og folk følte seg tryggere.

70 prosent av de spurte i Rambølls undersøkelse sa det var viktig med rimelige boliger. Det er mulig å få til dersom man reduserer utbyggingskostnadene og bruker arealer på en annen måte enn i dag.

Smart teknologi, og helhetlige løsninger, som gode sykkelstier, smartparkering, bedre informasjon om kollektivtransport og bruk av data på nye måter kan være med på å løse trafikkutfordringene i byene.

I Stavanger er det siste at det nå er mulig å bruke lyktestolper som ladere for elbiler.

Alt dette og mye mer er det som gjør en by smart.

Hvorfor?

Hvorfor skal vi være så smarte da? Har vi ikke gode nok liv som det er? Det er for at vi skal få det enda bedre, ifølge Rusdal.

Men det handler selvsagt også om penger.

For når ny teknologi gjør at eldre kan bo hjemme lenger, sparer kommunen utgiftene til en sykehjemsplass. Når søppeldunken selv sier fra når den er full, sparer kommunen fordi søppelbilen slipper å kjøre til en halvfull dunk for å sjekke.

Når lys og varme i offentlige bygg kan styres sentralt i stedet for lokalt, er det enda mer penger å spare.

Og penger spart, er som kjent penger tjent. Da kan de brukes til noe annet.

Skremmende

Men ny teknologi kan også virke skremmende på mange. I allefall når det invaderer våre privatliv.

Økonom, forfatter og futurist Lene Rachel Andersen sier at hun elsker ny teknologi. Men at hun reagerte da en ny strømmåler skulle installeres hjemme hos henne.

Hun ville rett og slett ikke at strømselskapet skulle vite når hun var hjemme og om alle bevegelsene hun gjorde i hjemmet sitt.

Hun ble, som hun sier, en digital dissident. For dersom teknologien ikke tas i bruk på riktig måte, vil ikke folk bruke den, mener Andersen.

– Når vi utvikler ny teknologi som endrer samfunnet, endrer den også strukturen på økonomien, og maktbalansen endres. Dette har skjedd to ganger før, da trykkpressen kom og da dampmotoren ble tatt i bruk, sier Andersen.

Hvis vi ikke er forsiktige med gjennomføringen, vil folk gjøre dumme ting, advarer hun.

Et godt liv

Det er mange fine og høytsvevende ord i bruk på Nordic Edge. Det snakkes om bærekraft, om holistisk tilnærming, om produktivitet og levelige byer.

Det er lett å tenke at dette ikke angår meg. Det er noe som noen andre driver med.

Men Stavanger er allerede en ganske smart by. Det er ikke bare søppeltømmingen og elbilladerne som er smarte. Appen du bruker på bussen er for eksempel også smart.

Byen har en smartbysjef, er med i flere EU-prosjekter og har på bare tre år klart å bli hjem til Nordens største smartbykonferanse. Mennesker fra rundt 50 nasjoner er på Tjensvoll denne uken. Det er ventet at rundt 5000 vil besøke konferansen og utstillingen.

«Smart with a heart»

«Smart with a heart» er årets tema for Nordic Edge.

Såvidt jeg klarer å få med meg, handler det om å bruke den teknologien som allerede finnes på en måte som er til fordel for oss som bor i byene.

Og så skal innbyggerne i byen være med på å forme framtidens by. Og svare på spørsmålet om hva et godt, smart liv er for dem.

Dette er nok heller ikke den nye oljen, men det er et marked som ifølge amerikanske Zion Market Research er ventet å ha en verdi på 2700 milliarder dollar, eller 21.949 milliarder kroner, globalt innen 2024.

Når seks byer i Finland gjennom sin smartbysatsing klarer å skape 10.000 nye arbeidsplasser, bør vi også klare å få til noe her i distriktet.

Det er derfor smart å fortsette å være smart.