Luksusfelle for kommunen

KOMMENTAR: Så lenge Stavanger kommunes gjeldsgrad øker og øker, utsettes bare problemene framover i tid. Og byrden legges på framtidige generasjoner. Da må politikerne begynne å prioritere.

Per Kristian Vareide, kommunedirektør i Stavanger kommune Foto: Jon Ingemundsen

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Kommunedirektør Per Kristian Vareide begynte presentasjonen sin av handlings- og økonomiplanen for Stavanger kommune med en sammenligning av kommunebudsjettet og en privatøkonomi.

«Det er slik med kommuneøkonomien at det er egentlig ganske enkelt. Lønnsinntekten er det du har å rutte med, og den ligger ganske fast. Sånn er det også med kommuneøkonomien,» sa Vareide.

Det meste av pengene kommunen rutter over får de fra staten. Resten kommer stort sett fra eiendomsskatt. Mesteparten av utgiftene går til tiltak som er lovpålagte, som for eksempel lærertetthet og brukerstyrt personlig assistanse.

Disse lovpålagte tiltakene har som regel et minimumskrav, og kommunen kan selv velge hvor høyt over kravene de ønsker å legge seg. I Stavanger kommune ligger de nå godt over dette, ifølge kommunedirektøren.

Les også

Dommen over budsjettet: – Skremmende, mener Frp. – Bedre enn ventet, sier Rødt

Prioriteringer

Prioriteringer handler om å gi til noe og ta fra noe annet. Det handler om at hvis skole får mer, vil kanskje kultur eller de eldre få mindre.

I årets budsjett får for eksempel spesialundervisning mindre, og generelle tiltak i 1.-4. trinn får mer.

Antallet barnehageplasser går ned på grunn av færre barn i kommunen. Noe som ikke lover godt for framtiden, for færre unge og flere eldre betyr at i det lange løp vil ikke budsjettet gå ihop. Og antallet sykehjemsplasser reduseres, samtidig som næringsavdelingen i kommunen styrkes.

Det er mange hensyn som skal tas, og har man bare en pott penger handler det nettopp om prioriteringer. Og framover ser denne potten ut til å bli mindre. For kostnadene på flere områder øker nemlig mer enn inntektene i årene framover.

Kommunedirektøren var ganske fornøyd med årets budsjett, tross koronakrise. Da har han lagt til grunn at kommunalminister Nicolai Astrup snakker sant når han lover full kompensasjon til alle kommunene for utgiftene de har hatt i forbindelse med pandemien. Og at skatteinntektene skal holde seg stabile, i allefall på kort sikt. På lengre sikt er det mer uklart.

Og det er nettopp det som er kjernen i saken for Stavanger. På lang sikt ser det ganske mørkt ut, dersom det fortsetter som i dag.

Les også

Frykter ostehøvelen når stavangerbudsjettet legges fram fredag

Gjeld

Stavanger kommune har et mål om en gjeldsgrad på 60 prosent over tid. Men det ligger ikke inne en reduksjon i denne, tvert imot. I 2021 vil gjeldsgraden være på 72 prosent. Og i 2024 ligger det an til en gjeldsgrad på 84 prosent.

Kommunen har også et mål om et netto driftsresultat på 2 prosent. Dette gjør de for å ha handlingrom til framtiden. Det er kommunens sparekonto, der det spares til uforutsette utgifter og vanskelige tider. Som under korona, da disse oppsamlede midlene gjorde at kommunen kunne opprettholde tjenestenivået.

Men når gjeldsgraden samtidig stiger, betyr det at mer og mer av disse oppsparte midlene vil gå med til å betjene gjeld.

Hvis vi bruker sammenligningen med en privatøkonomi her, blir det som å kjøpe en litt dyrere bil eller et litt dyrere hus enn man har råd til, eller å pusse opp når man egentlig ikke har råd. Da må man til slutt ta av sparepengene for å klare å betjene lån, hvis inntekten stort sett er den samme.

Eller man må gjøre det de som havner i den såkalte luksusfellen gjør. Enten få flere kredittkort og til slutt gå over ende, eller søke hjelp til å prioritere og omprioritere.

Les også

En av ti skoleelever har ikke matpakke. Bare halvparten spiser frokost. Hva spiser de?

Omstilling

Det er det siste Stavanger kommune står overfor de neste årene. Derfor vil kommunedirektøren sette i gang med et prosjekt han kaller «Omstilling 2025». Det er der de harde prioritering må tas. Dette skal skje sammen med de folkevalgte, og vil bli lagt fram for politisk behandling i 2021.

Nå er det starten på de politiske diskusjonene om prioriteringer for dette året. Da vil det blir mye snakk blant annet om kommunedirektørens anbefaling om en revurdering av utbyggingen på Tastaveden skole og kuttene i spesialundervisning. Og også manglende satsing på kultur.

Vareide kom også, med rette, med en tydelig beskjed til politikerne om å se på nytt på de politiske hjertesakene. Dette er saker som ikke er lovpålagte, men som politikerne hadde som valgløfter. For eksempel gratis SFO til alle barn i førsteklasse. Noe som vil ta penger fra andre tilbud i kommunen, og som strengt tatt ikke er nødvendig.

Les også

Må ta til takke med «skolegård» på taket – på en firedel av normen for uteareal barn

Utsatte problemer

Politikerne syntes å være fornøyde med årets budsjett, som ikke var like dystert som Vareides budsjettframleggelse i fjor. Forskjellen er kanskje at denne gangen har han utsatt de store omstillingsdiskusjonene og samtalene om de store kuttene til neste år.

Det er da politikerne i Stavanger må tenke seg nøyere om hva de ønsker å prioritere. Da må de kanskje legge vekk en del av sine hjertesaker for å opprettholde omsorgstilbud. Da kan det samtidig bli vanskeligere for de seks styringspartiene å alle få gjennom alle sine hjertesaker, noe som vil legge press på samarbeidet.

En ting er sikkert, og det er at så lenge Stavanger kommunes gjeldsgrad bare øker og øker, utsettes bare problemene framover i tid. Og byrden legges på framtidige generasjoner.

Det går rett og slett ikke ihop. Selv om Stavanger kommune gjør det bra sammenlignet med andre kommuner fremdeles, begynner den samtidig å ligne på andre kommuner. Og dersom politikerne ikke klarer å prioritere og spare inn på de rette stedene, er det kommunens innbyggere som vil føle dette på kroppen når tjenestetilbudet går ned.

Det kan godt hende at årets kommunebudsjett ser bra ut. Men det lover ikke godt for framtiden hvis kommunen fortsetter å leve over evne. Da er Vareides Skrik-bilde mer dekkende.

Les også

  1. «Hva når Stavanger kommunes gjeld blir politisk uhåndterlig?»

  2. Det skal bli vanskelig å innfri alle ambisjonene uten at budsjettet sprekker.

  3. Disse jobbene vil bli påvirket av kunstig intelligens 

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Trumps tid med viten­skaps­fornek­telse er over. USAs nye klima­planer vil føre til store globale endringer

  2. Slutt å prøve å sanke stemmer gjennom lovnader som betyr å stjele fra de unges sparebøsse

  3. Det er kunnskapsløst å påstå at ikke bistand har hjulpet mange millioner mennesker ut av fattigdom

  4. «Løgn og vrengebilder av verden er en arv etter Trump vi må slutte med i den norske offentlige debatten»

  5. Polens abortforbud bør fordømmes, også i Norge

  6. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Kommuneøkonomi
  3. Økonomi
  4. Stavanger kommune
  5. Luksusfellen