Dialekter er ikke djevelens verk

KOMMENTAR: Dersom vi ikke slipper til dialekter i nyhetsformidlingen, vil det være et tap for mangfoldet og det norske språket.

Ingvild Bryn er den eneste som snakker normert nynorsk i Dagsrevyen. Her sammen med Jon Gelius. Foto: Terje Pedersen / NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Dialekter er djevelens verk. Er det virkelig berikende ikke å bli forstått?»

Det skriver Sanna Sarromaa, finne, feminist og forfatter, i et innlegg i VG. Hun starter innlegget sitt med å skrive om en gammel kjæreste fra Vågå, som hun ifølge henne selv ikke kunne snakke så mye med siden han var en dialektforkjemper. Hun går også til angrep på en tidligere partikollega, og på dansker, som hun svarer på finsk hvis de prøver å snakke dansk til henne.

«Jeg er innstilt på at om jeg for eksempel må reise til Jæren, så må jeg bruke migrenemedisiner for å slippe å få hodepine av talemålet der», skriver Sarromaa.

Nyhetsformidling

Men Sarromaa tar også opp et annet tema, som også andre har diskutert den siste tiden. Nemlig om statskanalen NRK skal bruke dialekter i sin nyhetsformidling.

«Nyhetsopplesere i utlandet snakker ikke dialekt. Slik burde det være i Norge også», sa Nils Heyerdahl, preses i Det Norske Akademi for språk og litteratur, til Aftenposten. Heyerdahl er en forkjemper for riksmålet. Også Noregs Mållag var skeptiske til dialekter i nyhetsformidlingen.

Og det er ikke første gang forkjempere for både riksmålet og nynorsk er ute og angriper dialekter i NRK. Da statskanalen i 2007 innførte nye språkregler, der de åpnet for mer bruk av dialekter, mente Riksmålsforbundet at økt dialektbruk ville gjøre det vanskeligere for lyttere og seere å forstå hva som ble sagt. Mållaget fryktet at dialektene ville skvise ut nynorsken.

Retningslinjer

Ifølge NRKs retningslinjer skal programledere og annonsører i nyhetssendinger og programinformasjon bruke offisielt bokmål eller nynorsk. I andre sendinger og i nyhetsinnslag, som reportasjer, rapporter, kommentarer og intervjuer, kan dialekt brukes, også i riksdekkende sendinger.

Språket skal være tydelig med naturlig betoning og muntlig setningsbygning. Og det bør ikke brukes ord eller uttrykk som er lite kjent eller uforståelige for målgruppa.

De eneste som må søke om å få snakke sin egen dialekt i NRK, er altså nyhetsopplesere og programverter. Og til nå er det bare Ingerid Stenvold og Eline Buvarp Aardal som har søkt, og fått tillatelse, til å bruke dialekt i studio.

Mållaget mener NRK Dagsrevyen bør være stedet for korrekt nynorsk. I dag er det bare Ingvild Bryn som snakker normert nynorsk i Dagsrevyen. Her kan det selvsagt være en del å ta tak i.

Men det viktige her er at NRK skal avspeile mangfoldet i det norske språket, også når det gjelder dialektbruk.

Andre land

Heyerdahl mener at det bare er i Norge dialekter brukes i nyhetsformidlingen. Og at det i andre land brukes et standardisert språk.

Det var ikke erfaringen min med britiske BBC og andre nyhetskanaler da jeg bodde i London over en tiårsperiode. Gradvis har bevisstheten rundt ulike aksenter og dialekter i nyhetsformidling også blitt mer utbredt der. Men der, som i NRK, handler det mest om utegående reportere.

Men kanskje det er Frankrike Heyerdahl refererte til.

I fjor høst skrev BBC følgende i en artikkel om Frankrikes nye lov om å forby diskriminering av dialekter: «Forestill deg et kjent parlamentsmedlem som ble stilt et spørsmål fra en journalist som snakket skotsk, og så svarte han at han ikke forsto og at hun måtte snakke skikkelig engelsk. Helt utenkelig, ikke sant? Men det var akkurat det som skjedde i Frankrike.»

For i Frankrike har det vært sånn at de som er ønsker å jobbe med nyhetsformidling, må justere språket sitt og gi slipp på sin egen dialekt. Er det sånn vi vil ha det?

Eksponering

Da jeg flyttet til Oslo for å studere i 1995, var det noen ganger vanskelig å gjøre seg forstått på stavangerdialekt dersom man for eksempel måtte spørre om veien. Sånn opplever jeg ikke at Oslo er i dag.

Det vil jeg tro har mye å gjøre med at vi har blitt eksponert for dialekter gjennom statskanalen, både gjennom nyhetssendinger og andre programmer.

Det er selvfølgelig ikke vanskelig å forstå at utlendinger som kommer hit og lærer seg norsk, kan ha problemer med dialekter. Men det er ikke et særnorsk fenomen. Det tar for eksempel litt tid å forstå en person fra Newcastle.

Da jeg var liten, så vi Emil og Pippi på barne-TV. Det var ikke noe problem å forstå, selv om programmet var på svensk. I dag dubbes svensk barne-TV på norsk. Nå er ikke svensk en norsk dialekt, men det er et symptom på det samme fenomenet.

Eksponering er nøkkelen til forståelse. Det er et kjent fenomen i språkforståelse. Men da må man også være åpen for å bli eksponert og forstå, ikke sette seg på bakbeina og nekte å lytte.

Friskt pust

«Ikke engang innfødte nordmenn forstår den nye USA-korrespondenten, Lars Os», påstår Sarromaa. Jeg syntes derimot at Os kom inn som et friskt pust, og et veldig forståelig et, da han begynte å rapportere fra USA etter at koronapandemien brøt ut.

Det er selvfølgelig ikke nødvendig å bruke de mest obskure ordene i nyhetsformidlingen, og man må gjøre seg forstått.

Men hvis man aldri hører andre dialekter, blir man heller ikke vant til å forstå annet enn normert språk. Det hadde vært et tap for det norske mangfoldet og det norske språket.

–––

  • Les også:

Kvisen på vår nasjonale rumpe

Foto: Privat

«Hvis det er noe dette landet trenger i mai, så er det en frekk liten finne som kaller oss en gjeng urenslige anarkister», skrev Sven Egil Omdal om Sanna Sarromaa i 2017.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Equinors løse tråder

  2. Equinors retorikk viser at olje­bransjen er litt i vill­rede etter IEAs veikart

  3. Skal vi bygge flere vind­turbiner i norsk natur for at det skal bli nok strøm til krypto­valuta?

  4. Vil vi henge med på det grønne skiftet, er poli­tikerne nødt til å jobbe fort­ere enn de har gjort til nå

  5. Når de svakeste taper på politisk spill

  6. Den norske olje-fortellingen slår sprekker. Så hva nå?

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Nynorsk
  3. Språk
  4. Journalistikk
  5. NRK