Populisme og partiprogrammer

KOMMENTAR: Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill.

De politiske partiene har alle sine strategier før valget. Ofte handler det om ikke å fortelle hele sannheten. F.v. Audun Lysbakken, SV, Trygve Slagsvold Vedum, Sp, Jonas Gahr Støre, Ap, Erna Solberg, Høyre, og Siv Jensen, Frp Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Denne uken kunne vi lese hos NRK at Høyre har satt av egne team til å følge Senterpartiet og Arbeiderpartiet som en del av partiets strategi for ny valgseier.

Tilsammen 11 av partiets rådgivere skal jobbe blant annet med å skygge de to andre partiene. Også de andre opposisjonspartiene har navngitte rådgivere som følger seg, skrev NRK.

«Det er en helt naturlig del av arbeidet i et politisk parti å bidra til å belyse forskjellene mellom partiene. Det har alle partier interesse av, og alle partier gjør det», sa Høyres parlamentariske leder Trond Helleland.

De andre partiene jobber ikke nødvendigvis på samme måte. Men tall NRK har samlet inn viser at både Ap, Høyre, Sp og Frp har flere rådgivere enn de aller fleste redaksjoner har dedikerte politiske journalister.

Les også

Bil, biff og boring

Valgkamp

Valgkamp har i løpet av de siste tiårene blitt stadig mer profesjonalisert, spesielt etter at den har beveget seg inn i sosiale medier. Partiene ansetter rådgivere og såkalte spinndoktorer som skal utarbeide strategier for å få flere velgere. Andre partier skal analyseres og kritiseres, og velgerne blir fort en brikke i dette politiske spillet.

Valgkamp for partiene er kampanjer, der de velger seg ut enkelte saker. Og der de prøver å skjule de mindre populære sakene.

Som Tarjei Skirbekk, tidligere spinndoktor for Arbeiderpartiet både på Stortinget og i regjering, skriver i boken sin «Hvordan vinne valg»:

«På mange måter spinner vi når vi er på date, på jobbintervju, i lunsjen. Du vil at folk skal se de beste sidene av deg, ikke de dårlige».

Poenget er at en ikke lyver, men man løfter og sminker de gode sidene. Og informerer så mye som en må, men samtidig ikke sier alt og forteller ikke hele sannheten. I valgkampen toner partiene ned de negative sidene, skriver Skirbekk.

Les også

MÅLING: Medvind for Arbeiderpartiet, Senterpartiet stagnerer i Rogaland

Partiprogrammer

Skirbekk skriver at det bare er journalister og politikere i andre partier som leser partiprogrammene. Men kanskje flere burde gjøre det.

Nå er vi helt i begynnelsen på årets landsmøtesesong. Rødt og MDG har begge allerede vedtatt sine politiske plattformer for de neste fire årene. De neste ukene vil alle de andre partiene på Stortinget vedta sine partiprogrammer for neste periode. Det er dette som legger grunnlag for den politikken partiene vil jobbe for.

Når partiene selv legger opp til kampanjer som bare trekker fram det attraktive og kommer med valgløfter, er det lov som velger å gå inn og se hvilke følger dette får for andre politiske prioriteringer. Og henger alt sammen med alt, sånn at det er mulig å levere på løftene?

Visste du for eksempel at lov- og orden-partiet Frp vil legge ned både UP og Politidirektoratet. Og Sametinget.

Og hva betyr det for eksempel når SV, MDG og Rødt vil stanse letingen etter olje og gass? Står det noe i partiprogrammet om den økonomiske planen for dette, og er den realistisk? Hva betyr det når Sp ønsker å tilbakeføre lensmannskontor og desentralisere helsevesenet med «gode lokaltilbud»? Hvor er oppdekningen for det, og hva vil de prioritere bort?

Les også

Frp gjør det dårlig på ny meningsmåling

Noe å tro på

«Vi forsto tida vi levde i og ga svar folket trodde på», sa Trygve Bratteli om Ap’s høye oppslutning i årene etter andre verdenskrig.

Ser vi på mange av diskusjonene på sosiale medier i dag, virker det ikke som om folk føler seg verken forstått eller at de tror på løsningene. Men dette kan like gjerne handle om at kommunikasjonen av det politiske budskapet ikke nødvendigvis henger sammen med den faktiske politikken som ligger forankret i partiene. Og når i tillegg ikke hele sannheten blir fortalt, fører det til skuffelse.

At Frp’s oppslutning har har falt kraftig det siste året kan ha noe med dette å gjøre.

Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap ved NTNU, sa til VG i februar at velgerflukten til Sp kan skyldes at Frp har vært med på å iverksette omfattende reformer – som regionreformen, kommunereformen og politireformen.

Les også

Rødts klimaparadoks

Forhandlinger

Så er det jo en kjensgjerning at etter valget skal det forhandles om saker med andre partier. Fra 1945 til 1961 satt Ap alene i regjering med flertall i Stortinget, og Ap hadde satt i flere perioder alene i regjering. De siste tiårene har det derimot vært mest vanlig med koalisjonsregjeringer.

Når Ap-leder Jonas Gahr Støre for eksempel sier at han tror Sp har en tilnærming til klimapolitikken som de kan bli enige om, er det fordi de to partiene har samarbeidet om dette før. Men også på bakgrunn av Sp’s partiprogram.

Når partiet kjemper om de samme velgerne som Frp, har Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gjennom det mange har kalt «dieselpopulismen» sådd tvil om partiets klimapolitikk.

Men Sp’s partiprogramforslag nevner verken bensin eller diesel, samtidig som det står skrevet der at «miljø- og klimaproblemene er vår tids største utfordring. Dette er en ramme rundt all politikk».

De velgerne som tror på retorikken, og ikke har lest programmet, ligger dermed an til å bli mektig skuffet etter valget dersom de rødgrønne skulle få flertall.

Les også

Hvorfor er det ikke et folkeopprør mot elektrifisering av sokkelen?

Strategier

Er vi på date eller på jobbintervju, vil våre litt mindre fordelaktige sider etterhvert komme fram dersom forholdet varer eller man får jobben.

Og ingen liker å føle at de har blitt ført bak lyset. Du kan kanskje vinne valget, men tape i lengden.

Politikerne kan bidra til å opplyse velgerne bedre før valget. Da må de i stedet for å lage strategier som går ut på å «ta» eller angripe de andre partienes politikk, komme med egne løsninger. Og de må vise hva som må nedprioriteres hvis noe annet skal prioriteres opp.

Selvfølgelig er politikk i etterkant av et valg forhandlinger og kompromisser. Men partiprogrammene kan gi en pekepinn på hvilken retning disse vil peke i.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Ikke Arbeiderpartiet verdig

  2. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  3. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  4. Før valget kan det være en god idé å lese partiprogrammene og ikke bare lytte til populistiske utspill

  5. Tror du at ullen i Norge kommer fra de norske sauene? Tro om igjen

  6. MDG har gode inten­sjoner. Problemet er de løse trådene, den mang­lende hel­heten og realisme

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Politikk
  3. Trond Helleland
  4. Trygve Slagsvold Vedum
  5. Jonas Gahr Støre