Klimarot på Stortinget

KOMMENTAR: Det hjelper ikke klimaet om partiene bare fortsetter å krangle seg imellom hvem som har skylden for at det ikke ble et forlik.

Klimaminister Sveinung Rotevatn (V) mener regjeringens klimaplan har mange konkrete forslag. Det mener ikke opposisjonen.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Torsdag skulle Stortinget stemme over regjeringens klimaplan.

«Dette er en viktig dag. Nå stemmer vi for en klimapolitikk som skal være førende for de neste 10 årene,» sa saksordfører Stefan Heggelund (H) fra Stortingets talerstol.

Heggelund, som var tydelig engasjert, sa at uansett hva enkelte journalister og andre har ment, er denne planen god og den har stor oppslutning på Stortinget.

Hovedlinjene i planen er det oppslutning for. Norge skal minst halvere utslippene innen 2030. Dette er det enighet om. Men et bredt forlik klarte ikke partiene å komme til enighet om. Norges klimapolitikk i dag er basert på forlik inngått i Stortinget i 2008 og 2012 mellom alle de politiske partiene, med unntak av Frp.

Noe enighet

Stortinget slutter seg i hovedsak til klimaplanen. Det sentrale forslaget til regjeringen i denne planen var å tredoble CO₂-avgiften til rundt 2000 kroner per tonn.

Det Stortinget ble enige om var at NOx-fondet skal forlenges, to forslag om utbygging av infrastruktur for blant annet ladere i transportsektoren, at avgiftene på avfallsforbrenning skal endres og en raskere behandling av veilederen for havvind.

Alt dette er det enighet om, men så er det full krangel om virkemidler. Om bensin og diesel og avfallsanlegg, om elektrifisering av sokkelen og om utbygging av vindkraft på land og til havs. Og det har kommet en rekke krav om unntak fra ulike næringer.

Stort rot

Men stort sett framstår denne saken som et stort rot, uansett hva Heggelund måtte mene. I stedet for å sette seg ned og forhandle seg frem til et forlik, virker det som om partiene mest har vært opptatt av seg selv og sitt. Og av å skylde på hverandre for den manglende enigheten.

Det kom inn hele 478 forslag fra opposisjonen i forbindelse med innstillingen, men bare et fåtall av disse fikk flertall. Regjeringen, og spesielt Venstre, ble beskyldt for å ikke ha lest disse forslagene. Opposisjonen ble beskyldt for å ha levert dem altfor sent.

Arbeiderpartiets Espen Barth Eide beklaget at det ikke ble et bredt forlik. Men det har faktisk de også et ansvar for at det ikke ble. For Ap’s klimapolitikk ligger egentlig ganske nært Høyres klimapolitikk. Men det er valgår, noe som sikkert påvirker hele diskusjonen.

Det ble by mot land, og det ble rik mot fattig. Det ble sidespor både her og der.

Ikke ambisiøs nok

Ifølge SVs Lars Haltbrekken er ikke regjeringens klimaplan på langt nær ambisiøs nok. Det kunne vært satset mer på energieffektivisering og på solkraft, mente han.

«Regjeringen valgte å starte forhandlingene med Frp. Å komme til enighet med Frp om klima har like bra odds som en snøball i helvete», sa Per Espen Stoknes (MDG). Dette fikk han forresten tilsnakk av stortingspresidenten for.

«Dette er ikke en plan,» sa Senterpartiets Sandra Borch.

«Dette er en helt konkret plan,» svarte klimaminister Sveinung Rotevatn (V).

Det er helt tydelig at det de fleste på Stortinget mener er den viktigste saken vi står overfor har fått en heller dårlig behandling.

Elefantene

Og kanskje det aller viktigste: Det er to elefanter i rommet, en på hver side av de politiske fløyene.

Frp er helt mot regjeringens klimaplan, og har faktisk kommet med sin egen. En klimaplan Krf’s Tore Storehaug beskrev som «veldig alternativ, og ikke en plan som forholder seg til den måten Norge har forpliktet seg til å telle våre klimagassutslipp på».

Senterpartiet er på sin side helt mot en tredobling av CO2-avgiften, og var i Stortinget torsdag veldig opptatt av å snakke om fiskerinæringen som allerede har blitt påført store avgifter.

Så hvorfor betyr dette noe?

Jo, det betyr noe fordi selv om det er enighet om hovedlinjene i regjeringens klimaplan, spriker det på alle kanter. Uansett hvem som vinner valget i høst, er de avhengige av enighet om budsjett. Høyresiden er avhengig av enighet med Frp, mens på rødgrønn side er de avhengige av Senterpartiet.

Og det som fort kan skje er at gjennom disse budsjettforhandlingene, er at mye av det som står i klimaplanen rett og slett blir vannet ut.

«Bare en melding»

«Det er ikke mer forpliktende enn at det er en melding,» sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, og la til at en flat økning i CO2-avgiften er en «forskjellsoppskrift» som ikke er bærekraftig over tid og som ikke vil få politisk flertall hvis det kommer en ny regjering i Norge til høsten.

Det er skuffende at politikerne på Stortinget ikke har klart å sette seg ned og ha reelle forhandlinger om denne planen.

Det er enighet om at vi skal nå målene fra Parisavtalen, og vi har en forpliktende avtale med EU. Likevel virker det som det er viktigere å være uenige, og å bruke klimasaken som et springbrett for å komme seg inn i regjeringskontorene til høsten.

Mener politikerne virkelig at dette er den viktigste politiske saken i tiden framover, burde de ha behandlet klimaplanen deretter.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  2. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  3. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  4. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  5. Det er på høy tid at mer risiko skyves over på olje­industrien

  6. Vi må slå sammen olje- og klima­departe­mentene

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Klimapolitikk
  3. CO2
  4. Stefan Heggelund
  5. Trygve Slagsvold Vedum