Hva kan vi godta av illiberale trossamfunn?

GJESTEKOMMENTAR: Debatten om konservative trossamfunn avslører en problematisk reguleringsiver.

Publisert: Publisert:

«Vi kan ikke tvinge andre til å oppdra barna sine i en offisielt akseptert, passe kristen mal. Da ender vi paradoksalt opp med et illiberalt samfunn selv», skriver Audhild Skoglund. Foto: NTB scanpix

  • Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur

De siste månedene har det gått en debatt om konservative norske menigheter generelt, og om hvordan slike miljøer behandler homofile spesielt. Det hele munnet ut i at Stortinget stemte for å utrede et forbud mot konverteringsterapi.

Konverteringsterapi, også omtalt som homoterapi, er en sekkebetegnelse for diverse teknikker for å få en homofil person til å bli heterofil. Det spenner over så forskjellige fenomener som sjelesorgsamtaler, demonutdrivelse, kurs og forbønn. Hvor utbredt fenomenet er, er uklart.

Men oppi debatten har det også dukket opp påstander om at enkelte trossamfunn generelt er problematiske og begår menneskerettighetsbrudd.

Streng kontroll

Det siste så vi tydelig i TV 2s dokumentar «I Guds navn» nylig. Her var det Smiths venner (Brunstad Christian Church) og Jehovas vitner det ble fokusert på.

I dokumentaren ble det hevdet at de bryter menneskerettighetene fordi de styrer en så stor del av medlemmenes, og særlig barnas, liv. Og det er sant at disse trossamfunnene i stor grad detaljregulerer hva medlemmene kan og ikke kan gjøre. Medlemmer av Jehovas vitner skal for eksempel bedrive aktiv dør-til-dør-misjonering og ikke stemme ved valg eller delta i militærtjeneste. Medlemmer av Smiths venner har på sin side et stort fokus på dugnad og kollekt. Begge gruppene sender barna på offentlig skole, men ser samtidig på verden utenfor sitt eget samfunn som syndig. Det kan sette opp sperrer for vennskap og integrering. Helst holder man seg til andre rettroende.

Kan føles bra

Sett utenfra virker det ikke særlig sympatisk med grupper som mener at kun de selv lever et riktig liv, mens alle andre er henfalne til Satan. Men er det et menneskerettighetsbrudd? Er det et overgrep å formidle helvetestro eller leve etter bibelske regler, slik man forstår dem?

Det vi ofte glemmer i debatten er at mange mennesker faktisk ønsker klare rammer og regler. Det er en viktig del av det trossamfunnene gir. De gir regler for hva som er godt og for hva som er ondt, hva som er passende oppførsel og bekledning og musikk og underholdning. De setter opp klare grenser for hva som er innenfor og utenfor Guds sfære.

For en del mennesker kan det føles trygt å omgi seg med andre «rettroende» og isolere seg fra det som oppfattes som en verden hvor normer oppløses. Å være sammen med andre «gode kristne» og sette Jesus som midtpunkt i livet.

Varianter av protestantisme

De fleste norske trossamfunn består av varianter av protestantisk kristendom som er hakket mer konservative enn det Den norske kirke har kommet til å bli. Noen, som de nye, karismatiske, pinseinspirerte menighetene, kan fremstå mer moderne i kles- og musikkvalg. De har ofte mange barne- og ungdomsaktiviteter med mer futt og fart enn vi er vant med fra kristelige miljøer. Men den røde tråden er formidling av Jesu budskap, ofte med et konservativt syn på seksualitet, ekteskap, abort og homofili.

Ofte er den teologiske uenigheten så liten at det er vanskelig for utenforstående å forstå hvorfor de ulike retningene må lukke seg inn for seg selv. Som for eksempel Menigheten Samfundet, som opererer i Rogaland og Agder, med egne grunnskoler flere steder. Og den utbrytende Det Almindelige Samfund i Egersund.

Homofile kan slite

Problemet kommer når noen ikke trives eller ikke passer inn i de trange rammene. Da jeg for noen år siden jobbet med å intervjue unge mennesker som hadde forlatt kristne trossamfunn, ble det helt tydelig at homofile slet spesielt i miljøer som ikke anerkjente deres legning.

Ingen av de jeg intervjuet fortalte at de hadde vært utsatt for konverteringsterapi. Men de hadde jevnt og trutt fått formidlet at homofili var synd. Det går naturlig nok utover selvbildet. Å bli fordømt for en så viktig del av identiteten sin er noe ingen burde behøve å oppleve.

Men som Aftenbladets leder om temaet for en måneds tid siden slo fast: Vi blir ikke kvitt holdningene ved å forby.

Vi kan heller ikke nekte foreldre og venner å kutte kontakten med en som står frem som homofil, eller som går ut av trossamfunnet. Det er en brutal handling, men ikke noe som kan lovreguleres.

Å godta det vi ikke liker

Å kalle den strenge religiøsiteten for menneskerettighetsbrudd henger rett og slett ikke på greip. Vi mer sekulært orienterte kan mislike det som foregår i mange trossamfunn. Men vi kan ikke tvinge andre til å oppdra barna sine i en offisielt akseptert, passe kristen mal. Da ender vi paradoksalt opp med et illiberalt samfunn selv.

Sinnet mot religiøse utgrupper kan også bli en avledning fra det faktum at slett ikke alle har det bra i den sekulære verdenen heller. Det vil være barn som ikke har det godt hjemme både i og utenfor religiøse miljøer. Som blir mishandlet. Som blir utstøtt av omgivelsene. Som ikke får kjærlighet.

Å møte mennesker som sliter i en religion med et like svart–hvitt-syn som de selv er oppflasket med, forsterker bare isolasjonen og polariseringen. Det hjelper ingen.

Les også

Aftenbladet mener: «Lovgivning stopper dessverre ikke homoskepsis»


Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Kristendommen og humanismen sliter begge med menneskeverdet»

Les også

Debatt: «Stavanger trenger livssynsnøytralt seremonirom»


Publisert:

Les også

  1. Ropstad: – Unødvendig å utrede forbud mot homoterapi

  2. Regjeringen vil utrede forbud mot homoterapi – uenighet i KrF

  3. Ap: Ropstad tar feil når han sier homoterapi er forbudt

Mest lest akkurat nå

  1. Snø og tåke i leteområde

  2. Storkunde vraket Polen for utslippskutt på Ålgård

  3. Han rykket opp fra lager­medarbeider til direktør i samme firma. Dette mener han er nøkkelen

  4. Beredskapssjef er bekymret for tilgangen til testutstyr

  5. New York Times: Avslører hittil ukjent Trump-bankkonto

  6. Høyre vil ha kutt i elbilfordelene

  1. Trossamfunn
  2. Kristendom
  3. Homoterapi
  4. Gjestekommentar
  5. Audhild Skoglund