Norskamerikanerne kan avgjøre valget

KOMMENTAR: Minnesota kan bli vippestaten som avgjør presidentvalget i USA. Delstatens mange norskamerikanere har tradisjonelt stemt på Demokratene, men ved de siste valgene har de beveget seg mot høyre.

Donald Trump på scenen under et folkemøte i Minneapolis. Han kan bli den første republikaneren som vinner i Minnesota siden 1972. Foto: Leah Millis, Reuters/Scanpix

  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Norskamerikanere og tyskamerikanere utgjør de største etniske gruppene i Minnesota, og de utmerker seg ved å være ganske verdikonservative, ha lav utdannelse og bo i småbyer eller på landsbygda.

Utvandringen fra Norge til USA har gått i bølger. På 1800-tallet var det for det meste folk fra landsbygda som reiste over Atlanterhavet og startet et nytt liv i USA. På 1900-tallet, da dampskipene kom og revolusjonerte overfarten, besto utvandringen i hovedsak av arbeidere og håndverkere.

Utvandringen fra Norge til USA er langt mer beskjeden i vår tid. Om lag 1000 nordmenn gjør amerikanere av seg årlig, og de er for det meste akademikere. Til sammen bor det om lag 5 millioner norskættede personer i USA. Omtrent like mange som i Norge.

Mange av dem er typiske Trump-velgere fra småsteder i Midtvesten, men så er det noen andre faktorer som spiller inn: De har en tilbøyelighet til kollektivisme, utviser stor tillit til myndighetene og er i høy grad fagorganiserte arbeidere eller bønder.

De er praktisk talt sosialdemokrater. Så er navnet til Det demokratiske partiet i Minnesota også Minnesota Democratic Farmer-Labor Party, bonde- og arbeiderpartiet altså, eller bare DFL i dagligtale.

Demokratenes festning

Fra å være en festning for Demokratene, der partiets presidentkandidat har vunnet 11 valg på rad, er Minnesota, med norskamerikanernes hjelp, i ferd med å bli en vippestat. Hvorfor det?

Analytikeren Nathaniel Rakich mener det først og fremst henger sammen med Demokratenes våpenvegring. Til tross for at mange norskamerikanere nærmest er en slags sosialdemokrater, har de et sterkt kjærlighetsforhold til skytevåpnene sine. Donald Trump vinner gehør hos dem med sine advarsler om at Demokratene vil ta våpnene fra dem.

Det kan bli et skudd for baugen på Joe Bidens presidentskute.

I sin analyse viser Nathaniel Rakich dessuten at hvite middelklassevelgere i Minnesota er lite interessert i klimapolitikk og miljøvern. Den høye andelen fagorganiserte er en av forklaringene på dette. Arbeiderne frykter at Demokratene skal legge ned arbeidsplasser i industrien.

By og land – mann mot mann

En av Erling Nielsens ikoniske plakater fra valgkampen i 1933.

Hvis vi ser bort fra storbyområdet Minneapolis/St. Paul, har hvert eneste fylke (county) i Minnesota beveget seg i retning av Republikanerne ved de siste valgene. Men i storbyen er tendensen motsatt: Der finnes det nesten ikke republikanske velgere lenger, og Demokratene sprer seg mer og mer utover i forstedene.

Minnesota er åsted for en geografisk polarisering som går ut på at byfolk med høyere utdannelse stemmer annerledes enn bygdefolk med lav utdannelse.

Det er nesten blitt slik for bonde- og arbeiderpartiet i den norskamerikanske delstaten, at det kan slå til med slagordet «By og land – mann mot mann», i kontrast til Det norske arbeiderpartis kampanje «By og land – hand i hand» fra 1930-tallet.

Les også

Bård Vegar Solhjell: «Sentrum mot periferi – auga som ser»

Dramatiske tall

I 1996 vant Bill Clinton Minnesota med en margin på 16 prosentpoeng over Republikanernes kandidat Bob Dole. Da Barack Obama vant presidentvalget i 2008, var det med en margin på 10 prosentpoeng i Minnesota, i forhold til Republikanernes kandidat John McCain. Og til slutt: Hillary Clinton vant Minnesota med en margin på bare 1,5 prosentpoeng over Donald Trump ved valget i 2016.

Det går med andre ord den veien høna sparker for bonde- og arbeiderpartiet i Minnesota.

Er du klar for enda mer statistikk?

La oss sammenligne Minnesota-tallene med de nasjonale tallene. Da ser vi at Bill Clinton i 1996 hadde dobbelt så høy seiersmargin i Minnesota som i USA totalt – med 8 prosentpoeng på landsbasis mot 16 prosentpoeng i Minnesota. Barack Obama hadde 3 prosentpoeng høyere margin i Minnesota enn på landsbasis, mens Hillary Clintons seiersmargin var skrumpet til minus 0,7 prosentpoeng i forhold til landsgjennomsnittet ved valget for fire år siden. Slik har Minnesota gått fra å være en festning for Demokratene til å bli en vippestat ved årets valg.

Nå er det ikke høna som sparker, det er den digre, ondskapsfulle kalkunen borte i hjørnet av hønsegården.

Men hva sier meningsmålingene?

De er tilsynelatende betryggende lesning for Joe Biden. Han ligger an til å slå Donald Trump med 4 prosent i Minnesota, men det vil i så fall være 2 prosent under landsgjennomsnittet på de siste målingene. Tendensen er med andre ord klar: Demokratene er i ferd med å miste Minnesota.

Norskamerikanerne kan vippe valget i Trumps favør.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Slaget står i Pennsylvania

  2. Biden kalte Trump en klovn: Men hvis klovneskoen passer...

  3. – Erke­repub­likanske Texas blir demo­kratisk, men når?

  4. Norsk­amerikanerne kan avgjøre president­valget

  5. Slik skal Trumps politikk leve videre

  6. Hvor ble det av Det republikanske partiet?

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald Trump
  4. Bill Clinton
  5. Joe Biden