Kuttene som skal finansiere lekkasjene

KOMMENTAR: Millioner til nye forskningslokaler på Ullandhaug, millioner til elektrifisering av trønderbanen og milliarder til andre klimatiltak. Eldreombud til Ålesund og redningsbase til Troms. I månedsvis har vi nærmest fråtset i budsjettlekkasjer og valgløfter. Mandag kom regningen.

Publisert:
Lars Helle
sjefredaktør

Regjeringen vil trappe ned på støtten til såkalt kosmetisk tannregulering for barn. Roald, Berit / NTB scanpix

Regjeringen har hatt tidenes mulighet til å levere det stramme budsjettet ekspertene har etterlyst i alle seks årene Erna Solberg (H) har vært regjeringssjef. For dette er første gang hennes finansminister legger fram et budsjett på vegne av en flertallsregjering. Etter planen skal dermed budsjettet bli vedtatt mer eller mindre som det er, uten førjulsdrama der regjeringskrise truer og plutselige avgifter skaper uforutsigbarhet for næringslivet.

Samtidig er det nå fire partier som skal ha sitt, så balansen mellom utgiftsbonanza og innstramminger er hårfin. Og innstrammingene har det lekket færre av enn nye bevilgninger og lokaliseringer.

Les også

Statsbudsjettet 2020. Dette får Rogaland

Tar fra barna

Mandag kom kuttene, og vi fikk bekreftet at KrFs ønske om økt barnetrygd ikke ble gratis. Det hentes for eksempel inn med nye begrensinger i støtten til briller og tannregulering for barn. De som har ment at tann- og synshelse bør ha samme støttetiltak som øvrig helse, slik det er i en del andre land, får dermed et nytt tilbakeslag.

Oljepengebruken går ned, både i kroner og prosentpoeng, noe som bidrar til såkalt negativ budsjettimpuls. I seg selv betyr det at aktiviteten i norsk økonomi skal gå ned, men regjeringen mener vi har så god fart nå at dette kompenseres. Blant annet vil negativ budsjettimpuls kunne bidra til at ytterligere renteøkninger sitter lengre inne for Norges Bank.

Her må det dessuten legges til at regjeringen år for år har senket rentefradraget til 22 prosent. Selv om det ikke kom ytterligere reduksjon i 2020-budsjettet, har politikken over tid bidratt til at det er blitt tyngre og dyrere å ha lån.

Planene om skattefradrag for bompengeutgifter synes også å være skjøvet ut i det blå. Regjeringen sier selv at de prioriterer de andre punktene i regjeringens interne bompengeforlik tidligere i høst.

Lisensen borte

Tyngre og dyrere blir det også for de stadig flere som har klart seg uten fjernsynsmottakere. NRK-lisensen, som har vært knyttet til dette, blir fjernet og erstattet med en skattlegging av alle (minus minstepensjonistene), også de som bare ser på fjernsyn gjennom en app.

De brutale kuttet i arbeidsavklaringspenger til unge var et varslet kutt. Det samme var opphevingen av den avgiftsfrie importgrensen på 350 kroner, som har vært et forholdsvis hett tema både i tidligere budsjettdebatter og i regjeringsforhandlingene på Granavolden sist vinter. Næringsorganisasjonen Virke, som har stått i front for denne endringen, er likevel rasende fordi regjeringen forenkler tollregimet på de fleste varer ved handel inntil 3000 kroner. Likevel skal nyordningen gi en halv milliard friske kroner inn i statskassen.

Les også

Regjeringen øremerker penger til å frakte pasienter fra Stavanger lufthavn i «intensivambulanse.»

Friske kroner blir det også av de sedvanlige økningene i alkohol- og tobakksavgiftene, mens reduksjonen i sukkeravgiften, som blant annet brusprodusentene har ventet på, ikke kom. Flypassasjeravgiften økes med to prosent, mens maksimumsbeløpet for boligsparing for ungdom (BSU) holdes på det nominelt samme beløpet som i år. Fradraget for fagforeningskontingent fryses også og bidrar derfor til en reell innstramming i familieøkonomien.

CO₂-avgift, elavgift og engangsavgift på biler økes, selv om bensin- og dieselavgiftene reduseres. Felles for både avgiftskutt og avgiftsøkninger er at de er små. Budsjettet er derfor kledelig kjedelig, men dette betyr jo ikke at budsjettdebattene i høst blir kjedelige. Det var vorspielet i Stortinget mandag formiddag en god indikasjon på.

Vedum

«For lite», «for mye», «utydelig», «verst for de svakeste» var ordbruk som gikk igjen i salen og i Vandrehallen, i tillegg til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums obligatoriske «større forskjeller og mer sentralisering». I dagene som kommer vil opposisjonen finne mer enn nok av små og store endringer de vil gripe fatt i. Noe vil nok også komme fra posisjonspartiene, men julefreden for Solberg bør bli utvidet i år.

Følg Aftenbladets oppdaterte nyhetstjeneste om statsbudsjettet HER.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og finansminister Siv Jensen (Ap) startet umiddelbart munnhuggeriet om statsbudsjettet mandag formiddag. Håkon Mosvold Larsen

Uten at de vil flytte så mange kroner, vil nok også debattene rundt politi og forsvar bli interessante forløpere til mer dyptpløyende politikk i årene som kommer. Regjeringen når ikke NATOs krav om to prosent av BNP i forsvarsbudsjettet, men holder fornuftig igjen her. Økningen i kroner er på over fire milliarder kroner, og forlenger den massive satsingen vi har sett de siste årene. Tirsdag skal forsvarssjefen komme med sin fagmilitære anbefaling til Forsvarets langtidsplan, så her står det mer på spill enn 2020-budsjettet.

I justissektoren har politiet siden 2013 fått penger til en formidabel oppbemanning. Troen på at det er dette som skal løse utfordringene, er fortsatt stor, men regjeringen håper å nå målet om to politifolk per 1000 innbygger i løpet av neste år. Resultatene av denne satsingen er så diskutable at troen på at mer folk og mer penger løser alle problemer bør revurderes kraftig før politikerne går inn i budsjettdebatten.

Les også

Slik vil lommeboken din bli påvirket av neste års statsbudsjett

Publisert: