President Abbas svekket av alder og sykdom, nå slipes knivene

GJESTEKOMMENTAR: Maktkampen kan bli blodig når palestinernes president, 83-årige Mahmoud Abbas, må gi seg.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

De 11 medlemmene av Israels sikkerhetskabinett har begynt å holde sine ukentlige møter i en bunkers, i Det nasjonale kommandosenter, som er gravd ut under regjeringskvartalet i Jerusalem. Krigstrusselen i nord, vis-à-vis Iran og Hizbollah, er nok hovedårsaken. Ingen har tro på den offisielle begrunnelsen om at det skyldes at man vil unngå «lekkasjer og fiendtlig spionasjeforsøk».

Samtidig er det oppstått frykt for kaos, store uroligheter og blodige sammenstøt mellom rivalene til embetet ved Mahmoud Abbas' sorti som også er et av de viktigste temaene i bunkersen.

Mohammad al-Madani, en av Abbas' betrodde menn, sier at «den dagen Abbas går, kan ideen om fred forsvinne». En annen palestinsk leder har advart om at maktkampen kan bli som «Samson i tempelet», alt kan bli revet ned. Israels minister for immigrasjon, Ze'ev Elkin, har tidligere uttalt at den største faren er det store antall våpen som i dag finnes under palestinsk kontroll: «I dag er våpnene under sentral kontroll, men hva skjer den dagen den som overtar ikke lenger har kontroll, eller at det er flere som vil overta?»

Hver gang Abbas blir lagt inn på sykehus – og det har vært stadig hyppigere de siste par årene – blaffer spekulasjonene om hvem som blir hans etterfølger opp. Og de håpefulle kandidatene posisjonerer seg, forsiktig og indirekte som seg hør og bør, men tydelig nok. «Det er store menns privilegium å ha store feil», ifølge hine dagers skribent og forfatter, François de La Rochefoucauld. Hvorvidt Abbas noensinne har vært en stor palestinsk leder, kan i høyeste grad diskuteres. Men alderen tynger utvilsomt Abbas, 83-åringen er syk og trett, og mange mener at han i økenda grad er paranoid. Ifølge rapporter i februar skal han sågar ha bestilt telefonavlytting – ved hjelp av CIA − av potensielle strebere til sin posisjon.

Kandidatene

Abbas har med omhu sørget for å at ingen håpefull etterfølger vokser seg for sterk. Utnevnelsen av den lojale og stillferdige Mahmoud al-Aloul som Fatahs første visepresident, sies å være for å blokkere andre og langt farligere kandidater.

Mahmoud al-Aloul var ikke særlig godt kjent av palestinerne før han ble utnevnt til visepresident. Han ble født i Nablus i 1950 og ble guvernør der i 1996. Under den andre intifada ble en av hans sønner drept. Han ble inn i parlamentet til den palestinske selvstyremyndigheten (PA) i 2006, og kort etter til den betydningsfulle sentralkomiteen. I 2016 utnevnte Abbas ham til visepresident, angivelig altså for å sette en stopper for andre fraksjoners ambisjoner om å erstatte ham selv. Lojalisten al-Aloul kan imidlertid vise seg å være en «dark horse» som går helt til topps. Han sies å foretrekke fredelige midler kontra israelerne og bruk av vold som siste utvei. Han er tilhenger av én-stat-løsningen og for å kansellere hele Oslo-avtalen.

Majid Faraj, lederen for palestinsk etterretning, er også en sterk kandidat. Ifølge Grant Rumley, forsker ved Foundation of Defence of Democracies og forfatter av en biografi om Abbas, sier at både israelerne og amerikanerne «elsker Faraj».

Marwan Barghouti står sterkt på den palestinske grasroten – men han sitter i israelsk fengsel med fem livstidsdommer.

Mohammad Shtayyah, politiker og økonomisk ekspert, nevnes også som mulig kandidat av Rumley.

Bitre rivaler

Jibril Rajoub og Muhammad Dahlan er to sterke kandidater og innbyrdes innbitte rivaler.

Rajoub er Fatahs generalsekretær på Vestbredden og sportsminister. I et BBC-intervju i februar gikk han hardt ut mot Egypt, som støtter hans bitre politiske rival, Dahlan. Rajoub understreket av Dahlan er ekskludert fra Fatah, i eksil i Qatar, og at det følgelig er uverdig for Egypt å støtte ham. Rajoub selv ble sporenstreks utvist fra Egypt i fjor – fordi han hadde kritisert Egypts president.

Dahlan på sin side har støtte fra den arabiske kvartetten Egypt, Jordan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater – samt fra Hamas. Dahlans tilhengere sier at «Rajoub er like gal som Trump». Dahlan, tidligere Fatahs sikkerhetssjef i Gaza, anser seg som Arafats naturlige etterfølger. Han passer på å la seg avbilde med fotografier av Arafat i bakgrunnen, og han putter Arafat-sitater inn i sine taler. Dahlan har vært persona non grata i USA i 11 år. Han anses for å være ødeleggende for fredsprosessen mellom israelere og palestinere.

Saeb Erekat, 63 år, er Fatahs sjefforhandler og nyvalgt generalsekretær i PLOs sentralkomité, nevnes ofte som en passende kandidat som de fleste palestinske fraksjonene kan godta. Erekats handikap kan bli hans helse, han gjennomgikk nylig en lungetransplantasjon i USA.

Trojka?

Spekulasjonene rundt det palestinske maktskiftet tiltar for hver undersøkelse Abbas gjennomgår vedrørende sin helse. Og tronpretendernes manøvrer øker tilsvarende. Det er sågar blitt luftet at noen eldre Fatah-medlemmer, som skuler til hverandres potensielle makt-ambisjoner, kan komme til å danne et triumvirat som så følger i Abbas' lite fruktbare fotspor.

Til dette kommer at de forskjellige palestinske organene i varierende grad vil anse det naturlige at en ny palestinsk leder komme fra deres rekker, enten Fatahs sentralkomité, forfatningsdomstolen, de 120 medlemmene av PLOs sentralråd, de 22 medlemmene av PLOs eksekutivkomité samt palestinernes lovgivende råd.

Noe som like gjerne kan skje ved Abbas' avskjed, er at det oppstår et maktvakuum, som israelerne kan utnytte til å annektere den såkalte Area C – ca. 60 prosent av Vestbredden. Sterke krefter på israelsk høyreside har lenge ivret for det.