Må vi virkelig diskutere verdien av uberørt natur?

GJESTEKOMMENTAR: Mange planter og dyr er avhengige av inngrepsfri og uberørt natur. Men er den også viktig for mennesker?

Publisert: Publisert:

Ser dette ut som et industriområde? På Innvordfjellet i Flatanger er det vedtatt å bygge 32 turbiner på tross av svært negative konsekvenser for dyreliv og landskap. På et 9,3 kvadratkilometer stort området skal det sprenges ut 35 kilometer anleggsvei og legges 50 kilometer høyspentledninger. Foto: Kjartan Trana

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I det siste har det blitt mer oppmerksomhet rundt storsatsingen på vindkraftverk. Det ser skummelt ut for den norske naturen. Om myndighetene får det som de vil, vil man bygge hundrevis av vindkraftverk med tusener av gigantiske turbiner i våre vakreste kyst- og fjellstrøk. Dette vil dramatisk endre landets karakter, og det vil knapt finnes uberørt natur igjen. Mange kjenner dyp uro og sorg over et slikt tap.

Verdifullt

Alle vet at hele og inngrepsfrie naturområder er essensielle for mange dyr og planter. Men har uberørt natur også verdi for mennesker? Det er merkelig å argumentere for noe som kjennes så opplagt. Det blir som å begrunne kjærlighet. Hvem har ikke opplevd å hente seg inn, bli fylt av ro og klarhet når man kommer ut i det fri? Men vindkraftdebatten har lært meg at det faktisk finnes oppegående folk som hevder at uberørt natur ikke har verdi i seg selv. Gleden over vakker og vill natur er ikke «ekte», heter det, det er bare noe man fant på i 1800-tallets naturromantikk. Et lettkjøpt, halvintellektuelt standpunkt som er overraskende utbredt. I et slikt perspektiv er det egoisme å ville verne naturen fordi man kjenner at den representerer noe dyrebart.

Men i realiteten er uberørt natur svært verdifull for mennesker, på et helt konkret plan. Det er grundig dokumentert at opphold i naturen har tydelige og vedvarende helseeffekter, ikke minst psykisk. De positive virkningene er så mangfoldige at det er umulig å sammenfatte. Økt dopamin- og serotoninnivå, lavere blodtrykk og dempet angst er vanlige virkninger. Les bare regjeringens rapport «Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse» fra 2009. Flertallet i en svensk undersøkelse oppga «en tur i skogen» som det beste råd å gi til en som er deprimert. Vi har altså en intuitiv fornemmelse av hva som er godt for oss.

Skapt av naturen

Å oppsøke uberørt natur er, på et dypt nivå, som å komme hjem. Foto: Andrew Dingwall, Shutterstock/NTB scanpix

Det burde være opplagt. Mennesket er skapt av naturen. Genetisk sett er vi steinaldermennesker. I over 95 prosent av vår tid har vi levd som jegersankere i det fri. Noen få generasjoner med urbant liv har ikke visket bort det. Å oppsøke uberørt natur er, på et dypt nivå, som å komme hjem. Vi kommer i kontakt med vår opprinnelige livsform, slik våre sanser og vår kropp er utviklet til å fungere. Det er en klisjé, men vi er ikke genetisk utrustet til et moderne byliv. Det stresser og overbelaster oss mentalt og sanselig. Jevnlige opphold i naturen gir overskudd, gjenskaper mental balanse og gir klarhet. Det er simpelthen et grunnleggende behov.

Den «romantiske» naturfølelsen er altså ikke noe man fant opp på 1800-tallet. Det er snarere slik at industrialisering og framvekst av storbyer gjorde at man gjenoppdaget naturens betydning, ærefrykten for det som er langt større og mer varig enn oss. Spesielt for nordmenn har en slik naturfølelse vært helt sentral og identitetsskapende. Den nære kontakten med naturen har satt dypere spor hos oss i et lengre tidsrom enn resten av Europa. Kunsten og diktningen generelt hyller naturen. 19 av 20 nordmenn nevner «naturen» på spørsmål om hva som er viktig for identiteten og det gode liv, ifølge nevnte regjeringsrapport. Vi bruker naturen mye. Turistforeningen er blant landets største organisasjoner, og det finnes knapt noe land som har flere hytter pr. folketall folketall enn Norge. Og hva trekker turister til landet? Tips: Prøv bildesøk «Norway» på google.

Ingen erstatning

Hager og parker er vel og bra, men er ikke fullgode erstatninger. Professor Patrik Grahn ved landbruksuniversitetet i Alnarp har identifisert åtte kvaliteter ved naturen som vi søker, og tre av dem står i en særstilling. For det første må det være ro, fravær fra menneskeskapte lyder slik at naturens lyder kan tre frem – suset over trekronene, bekkens sildring, fuglekvitter, insektenes summing. Videre må området oppleves som uberørt – et miljø kun skapt av naturen, uten forstyrrende fremmedelementer. Dessuten er rom og vidsyn essensielt. Landskapet må oppleves åpent, grenseløst, som en «egen verden».

Kystlandskapet og fjellheimen er mektige eksempler på nettopp det vi søker. Gigantiske, roterende vindturbiner med blinkende røde lyssignaler, samt milevis med anleggsveier og høyspentkabler, vil skjære totalt med de naturlige omgivelsene og ødelegge både ro, rom og det uberørte preget som er så viktig. Og turbinene på nærmere 200 meters høyde vil dominere landskapet kilometervis utenfor selve vindkraftverkene. Resultatet blir at enorme naturområder mister sine kvaliteter.

Vindturbiner kan i og for seg være «vakre», slik mange hevder, og det er sikkert trivelig å jogge langs kraftverkenes anleggsveier med iPhone i ørene, slik vindkraftorganisasjonen Norwea så flott viser i skrytebildene på sine sine nettsider. Men områder med gedigne tekniske installasjoner kan aldri erstatte uberørt natur. Ingenting kan det. Derfor bør vindkraftverk anlegges i havet eller steder med inngrep fra før.

På Gilja i Gjesdal er det gitt konsesjon til å bygge et vindkraftverk på et 15 kvadratkilometer stort område som nå er fullstendig uberørt og inngrepsfritt. Dette på tross av kraftige advarsler om svært negative konsekvenser for landskap og friluftsliv.

Kart over utbygde vindmøller (mørkegrønne), under bygging (lysegrønne), vedtatte (blå) og under behandling (gule). De røde fikk konsesjonen avslått Foto: NVE

Hvem eier landskapet?

Allemannsretten har gitt nordmenn en sterk tilknytning til naturen. Den oppleves som vår. At man nå stykker opp våre vakreste landskaper og falbyr til utenlandske profitører, oppleves svært provoserende og kan vekke dype motreaksjoner i folket. Er det noe vi trenger i dag er det nettopp kontakt med naturen, en opplevelse av å høre sammen med den. Å rasere naturen lokalt for å redde kloden globalt er å gå i feil retning.

Les også

SISTE: Statkraft har konsesjon på Kvinesheia – nå har en privat aktør gjort avtaler med de samme grunneierne

Les også

Friluftsorganisasjon vil politianmelde NVE


Les også

Turistforeningen: «Utbyggingen av vindkraft: Skjebnetid for norsk natur nå»

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Skjebnetime for norsk natur med eksplosjonen av vindmøller»


Publisert:

Les også

  1. – Olje og gass truar sårbare artar

  2. Norsk olje og gass: «Hvem truer tobisen, Solhjell?»

Mest lest akkurat nå

  1. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  2. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  3. Leter etter John Olav med full styrke

  4. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  5. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  6. Martin Nevland: – Tre bom på første skyting ødela mye

  1. Gjestekommentar
  2. Jørg Arne Jørgensen
  3. Turistforeningen
  4. Friluftsliv
  5. Vindkraft