Varsel om katastrofe

KOMMENTAR: Når USA holder tilbake 509 millioner kroner av støtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, applauderer den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu entusiastisk. Det Netanyahu ikke tar inn over seg, er at et UNRWA-sammenbrudd vil kunne skape en humanitær katastrofe i hans egen bakgård.

Denne jenta i flyktningleiren Shatila i Libanon er garantert en viss utdannelse og velferd, takket være UNRWA.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

UNRWA er en slags stat for de statsløse. FN-organisasjonen har ansvaret for å gi helsetjenester, utdannelse og arbeid til palestinske flyktninger i Midtøsten. I tillegg sørger organisasjonen for infrastrukturelle tjenester som vann og elektrisitet, samt mikrokreditt til næringsdrivende og mat til dem som sulter.

Det finnes om lag fem millioner palestinske flyktninger. Noen av dem er flyktninger i fjerde og femte generasjon. Det betyr at de fleste av dem ikke har flyktet selv, men at de er etterkommere av rundt regnet én million palestinere som flyktet som følge av de arabisk-israelske krigene i 1948 og 1967.

Benjamin Netanyahu har unektelig et poeng, når han mener at FN forsterker det palestinske flyktningproblemet, når etterkommere av flyktninger får flyktningstatus. Barnebarna til dem som flyktet fra Ungarn til Norge i 1956, for eksempel, er ikke ungarske flyktninger - de er nordmenn.

Så friksjonfri er imidlertid ikke verden, i hvert fall ikke hele verden. Til sammen har 500.000 palestinere (med etterkommere) flyktet til Libanon. Mange av dem har reist videre, men om lag 200.000 sitter fast i flyktningleire som ble opprettet i 1948 eller like etter. De får ikke libanesisk statsborgerskap og har dermed ingen rettigheter eller plikter i forhold til landet de faktisk bor i.

Statsløse og rettsløse

Flyktningleirene i Libanon er utenfor libanesisk jurisdiksjon - derfor er de også et yndet tilholdssted for kriminelle - og de fungerer som selvstyrte celler under ledelse av PLO. En slags politisk leirledelse sørger for innbyggernes sikkerhet gjennom militser som patruljerer områdene med skytevåpen, et opplegg som synes skreddersydd for korrupsjon og mafiavirksomhet.

PLO-systemet er på ingen måte i stand til å holde innbyggerne i leirene med annet enn denne skarpladde, men frynsete politivirksomheten, og her kommer altså UNRWA inn i bildet. FN-organisasjonen er kroppen på denne skjøre, ikke-eksisterende staten i flyktningleirene. Hvis den svekkes vesentlig, kastes hundretusenvis - om ikke millioner - av mennesker i Israels bakgård ut i kaos og nød.

En konsekvens av dette, kan bli væpnede opprør og terrorhandlinger - eller ustabilitet i regionen - som det gjerne kalles.

Spørsmålet Trump og Netanyahu bør stille seg, er om det er verdt det?

For Trump handler det om at han er personlig fornærmet: «Vi blar opp hundrevis av millioner av dollar årlig til palestinerne, uten at de gir oss anerkjenelse og respekt tilbake», fnyste den amerikanske presidenten på Twitter andre januar.

For Netanyahus del handler det om å kontrollere mest mulig av de «selvstyrte palestinske områdene», i et dårlig skjult okkupasjonsprosjekt som ligner på en faktisk enstatsløsning for Israel og Palestina. Nettopp derfor burde det være av interesse for den israelske statsministeren med et fredelig status quo når det kommer til de palestinske flyktningene, ettersom et åpenbart alternativ må være at de får vende hjem.

Evige flyktninger

Går vi bak Netanyahus klakørrolle for Trump, kan vi ane en uro for at UNRWA gjennom sitt utdannelsessystem for palestinske flyktninger, skal styrke den palestinske identiteten på den ene siden og gjennom sine velferdstiltak muliggjøre palestinsk terror på den andre. Logikken bak en slik argumentasjon, er at så lenge UNRWA fungerer som en slags kvasistat også på Gazastripen, kan det frigjøre midler for myndighetene der - altså Hamas - til å finansiere terrortunneler og rakettangrep mot Israel. Men problemet er større: Gaza er et samfunn på randen av sammenbrudd. En million av landstripens snaut to millioner innbyggere er avhengige av hjelp fra UNRWA.

USAs bidrag til UNRWA var i 2016 på om lag 2,9 milliarder norske kroner (368.429.712 dollar) og dermed rundt en fjerdedel av FN-organisasjonens budsjett. Sverige sto til sammenligning for et bidrag på snaut en halv milliard, mens Norge bidro med 195 millioner kroner.

UNRWA gjør mye godt og nødvendig arbeid, ikke minst som arbeidsgiver i de forslummede flyktningleirene og Gaza. Det er heller ingen grunn til å tvile på at pengene FN-organisasjonen mottar går til nødvendig utviklings- og hjelpearbeid, men alle må være klar over at flyktningsituasjonen ikke kan vare evig. Det er sannsynlig at de palestinske flyktningene i Libanon ville fått det bedre om de ble libanesiske statsborgere, en ordning FN sikkert kunne presset gjennom og finansiert om det fantes politisk vilje til det.

Slik det er i dag, sitter de palestinske flyktningene som gisler i et skammelig, politisk drama som dessverre kan feire sitt syttiårsjubileum i år.

De palestinske flyktningene er gisler i et skammelig, politisk drama som dessverre kan feire sitt syttiårsjubileum i år.
Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Biden møter klima-mot­bør fra egne rekker

  2. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  3. Kabul er Joe Bidens Saigon

  4. Det har gått for langt

  5. Israels nye statsminister ligger til høyre for Netanyahu, men skal styre ved hjelp av sosialister og palestinere

  6. – Kom tilbake Donald, alt er tilgitt!

  1. Kommentator Arild I. Olsson