Nato famler etter svar

Da Russland annekterte Krim i 2014, endret alt seg for Nato. Organisasjonen trenger en helt ny strategi.

Publisert: Publisert:

Disse to mennene gir Nato mye hodebry. Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan har hver på sin måte tvunget Nato og generalsektretær Jens Stoltenberg til å utmeisle en helt ny strategi for alliansen. I tillegg kommer jokeren, Donald Trump. Foto: HANDOUT / X80001

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I forrige uke besøkte jeg, i regi av Den norske Atlanterhavskomiteen, hovedkvarteret til Nato, som ligger et litt energisk steinkast fra flyplassen i Brussel. Like over veien troner det enorme kontorkomplekset som Nato for lengst skulle ha flyttet inn i, og som har vært planlagt siden 1967, like lenge som jeg har levd. Da Nato ble kastet ut av Frankrike etter at daværende president Charles De Gaulle brøt det militære samarbeidet, ble det i all hast besluttet å flytte inn i provisoriske lokaler i Brussel, den nye EU-hovedstaden. Og det ble deretter besluttet at Nato snart skulle flytte inn i et nytt og mer representativt bygg. Det er altså nærmere 50 år siden.

Kaos hjemme og ute

I forrige uke fikk den norske Nato-delegasjonen levert flere trailerlass med flotte designmøbler fra Norge som skal brukes i de nye lokalene i det som blir Europas største kontorbygg. Men de aner fortsatt ikke når de kan flytte inn. Datatrøbbel har gjort at innflyttingen igjen er utsatt, på ubestemt tid. Kanskje over neste sommer en gang?
Den lettere kaotiske situasjonen på bakkeplan i Brussel er i grunnen en helt brukbar metafor for de langt alvorligere utfordringene Nato står oppe i akkurat nå. Briefinger fra en rekke ledende diplomater og fagmilitære levner liten tvil om at Nato akkurat nå gjennomlever de mest utfordrende tider siden avslutningen av den kalde krigen for over 25 år siden.

Problemer i kø

Med sin norske generalsekretær Jens Stoltenberg som talerør har de 28 stats- og regjeringssjefene som utgjør det øverste organet i Nato, satt i sving en storstilt snuoperasjon for forsvarsalliansen. For utfordringene står i kø:

  • Russland og diktator Vladimir Putin har på ny blitt en åpenbar potensiell fiende i øst etter invasjonen av Ukraina i 2014.
  • Tyrkia og president Tayyip Erdogan er et stadig mer uforutsigbart og krevende Nato-medlem.
  • Brexit betyr at Storbritannias ledende rolle som «nestkommanderende» etter USA vil bli diskutert.
  • Donald Trump har sendt ut uklare og forvirrende signaler om hvilken holdning USA vil innta.
  • IS og andre terrororganisasjoner vil fortsette sin krigføring mot Europa og USA.
  • Cyberangrep og andre utradisjonelle typer aggresjon, som stedfortrederkrigen i det østlige Ukraina.
  • Migrasjon og flyktningkatastrofer vil skape farlige situasjoner i Middelhavet og i Midtøsten.
  • Høyrepopulisme og annen intern uro truer den europeiske unionen, og denne uroen smitter over på Nato.
  • Økningen i antall medlemsland (nå er Montenegro i ferd med å bli alliansens 29. medlem) gjør det stadig vanskeligere å oppnå den enstemmigheten som kreves for å kunne fatte vedtak.
  • Nato har store problemer med å få medlemslandene til å bruke så mye penger på forsvaret som de selv har vedtatt å gjøre.

Og da har jeg ikke engang nevnt potensialet for konflikter i nordområdene, som Norge er nokså alene i Nato om å peke på.

Alle venter på the Donald

Det er med andre ord ikke til å undres over at både Stoltenberg og hans stab for tiden har hendene fulle med en frenetisk reise- og møtevirksomhet. Nato skal igjen konsentrere seg om forsvaret av eget territorium, etter 15 år med krig i andre verdensdeler.
Det neste toppmøtet i Nato, som er et slags mellom-møte hjemme i Brussel etter toppmøtet i Warszawa i sommer, vil finne sted når president Donald Trump sier at han har tid. Så enkelt er det. Ingenting vil skje uten Trump. Og dette er ikke det minste rart. USA betaler 650 av de 900 milliarder euro som utgjør budsjettet til Nato, og over 20 prosent av driftsutgiftene. USA har bukta og begge endene.

Og Donald Trump har faktisk et godt poeng når han refser resten av medlemslandene for ikke å bruke nok penger på forsvaret. Samtlige land har forpliktet seg til å bruke minimum 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvaret, men flertallet er langt unna å nå dette målet. Norge er faktisk blant de flinkeste i klassen.

Vladimir og Tayyip

Mitt inntrykk etter møter og samtaler i Brussel er at de norske diplomatene og fagmilitære bekymrer seg mindre over Russland enn mange skulle tro. Mange later til å betrakte Putin som en farlig, men rasjonell, aktør. Hvis man møter hardt med hardt, ikke viser svakhet og sender noen tropper til Baltikum og Polen, vil Putin roe seg. Det virker som om de fleste er langt mer bekymret for situasjonen i sør, og da særlig i Tyrkia.

Stoltenberg: – Tyrkia er en nøkkelalliert


Kuppforsøket mot president Erdogan i sommer utløste en omfattende utrensking også av militært personell. Tusenvis av høyere offiserer, særlig de som hadde utdannelse fra vestlige land og dermed kontakter og forbindelser med offiserer fra andre land i alliansen, har forsvunnet og blitt erstattet med yngre, mer aggressive soldater som ofte gjør et poeng ut av ikke å beherske engelsk. Dette skaper store problemer i Brussel, fordi det daglige samarbeidet mellom de ulike landene ofte er avhengig av at man kjenner hverandre og kan snakke uformelt om stort og smått.

Såret stolthet

Derfor har Stoltenberg brukt mye tid på Erdogan for å forsøke å forstå hvordan han tenker og forsøke å få ham inn på et mindre aggressivt spor. Det er enklere sagt enn gjort, siden Erdogan føler seg sviktet av sine allierte, som han mener ikke skjønner eller vil skjønne hvorfor han må slå hardt ned på sine motstandere (ekte eller innbilte). Den skjøre freden med EU omkring flyktningene som befinner seg i limbo i Tyrkia, er selvsagt også et formidabelt forhandlingskort for Erdogan. For Sylvi Listhaug kan tøffe seg så mye hun vil, det er Erdogan som har stoppet flyktningene.

I dagens geopolitiske situasjon er Tyrkia, på grunn av geografi, allianser og militær styrke, en stormakt. Derfor vil både Stoltenberg og sannsynligvis også Trump (hvis han lytter til råd) strekke seg langt for å holde Erdogan inne i varmen. Det betyr sannsynligvis også at Nato vil tolerere mye fra Ankara, også ytterligere angrep på ytringsfriheten. Men det er grenser for hvor langt Tyrkia kan gå uten å bryte helt med de verdiene Nato er tuftet på.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Søppelsyndere avsløres av kamera: 3514 har fått tilsnakk

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  4. Trump ligger 9% bak Biden

  5. Måling viser hvem som støtter Trump i Europa

  6. – Her vil vi ikke være verneverdige

  1. Brussel
  2. Russland
  3. Nato
  4. EU
  5. Jens Stoltenberg