Equinors løse tråder

KOMMENTAR: Equinor har høye ambisjoner for både fornybarsatsing, utslippskutt og samtidig en solid kontantstrøm. Men ambisjonene baserer seg fremdeles på en rekke løse tråder.

Konsernsjef Anders Opedal i Equinor har store ambisjoner om et grønnere selskap.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Det var flotte ord som kom fra Anders Opedal, som for første gang som konsernsjef på kapitalmarkedsdagen la fram Equinors strategi for en raskere omstilling. Og for en «styrket kontantstrøm og avkastning».

«Equinors ambisjoner setter en klar strategisk retning. Det handler om verdiskapning, og vi har et godt utgangspunkt,» sa Opedal. Han mener at strategien viser hvordan selskapet kan levere en sterkere kontantstrøm samtidig som de omstiller selskapet i en mer fornybar retning.

Og det er ingen tvil om at strategien er endret fra bare få år tilbake i tid. Equinor har økt investeringene spesielt i havvind, og framskynder nå ambisjonene.

Fra bruttoinvesteringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger på 4 prosent av selskapets totale investeringer i 2020, sier Opedal at dette vil øke til 12 prosent neste år og til 50 prosent innen 2030.

Les også

Storebrand bekymret for klimarisiko: Krever at Equinor skjerper klimamålene

Salgspitch

Kapitalmarkedsdagen er et slags salgspitch overfor investorer. Da viser man fram sine beste sider, for at de med mye penger fremdeles skal fortsette å investere i selskapet. Kanskje litt som å pynte seg til fest eller snakke om hva man er god på under et jobbintervju.

Som et børsnotert selskap, er Equinor nå nødt til å skjerpe sine ambisjoner både på fornybar og på mål om mer klimakutt. For finansbransjen, aksjonærer og investorer har de siste par årene satt et enormt press på oljeselskap for å få dem til å ta mer ansvar. I Nederland ble Shell til og med dømt i retten til å vedta mer ambisiøse klimakutt enn de selv hadde gjort.

Equinors egne scenarioer, som de la fram forrige uke i sin Energy Perspectives, viser at uansett hvilken vei selskapet tror verden kommer til å bevege seg vil ikke verden klare å nå klimamålene fra Parisavtalen på 1,5 graders oppvarming.

Men når Det internasjonale energibyrået (IEA) i sin rapport sier at det bare er plass til olje- og gassfelt som er både billigst og slipper ut minst CO2 dersom vi skal nå klimamålene, må Equinor vise at de har det som skal til.

Les også

Nye IEA-anslag kan påvirke Equinors regnestykker: – Tester porteføljen vår på flere scenarioer

Hydrogen og elektrifisering

Og da er det ikke lett å samtidig være et oljeselskap.

Olje- og gassproduksjonen fra Equinors felt kommer til å øke med 2–3 prosent per år fram til 2026. Dette vil komme fra prosjekter som allerede er godkjent, som Johan Castberg, Breidablikk og Johan Sverdrup fase II.

Det er her ser vi noen av de løse trådene.

For Equinors ambisjoner om å redusere det de kaller kabonintensitet til 6 kilo per fat for egenopererte prosjekter, og bare fra produksjonen, avhenger av at de tar i bruk for eksempel karbonfangst- og lagring (CCS) ganske raskt.

Ambisjonene er også avhengige av om det blir politisk flertall i neste periode for å elektrifisere sokkelen. Noe regjeringen har foreslått i sin energimelding, men som skal voteres over etter valget.

Og ifølge Opedal er såkalt blått hydrogen, altså hydrogen produsert fra naturgass med CCS, også avgjørende framover. Og her er det EU som kan stikke kjepper i hjulene, siden de er usikre på om de i det hele tatt vil ha denne typen hydrogen.

Les også

Vil satse nær 200 milliarder på fornybar energi

Avkastningen

Det blir heller ikke lett å oppnå målene om en solid kontantstrøm. For det første har Equinor sett seg nødt til å redusere realavkastningen på fornybarprosjekter til 4–8 prosent. Høyere avkastning på egenkapitalen avhenger derfor delvis av målrettede nedsalg. Og det avhenger av at Equinor klarer å vinne i kampen om prosjekter.

I tillegg vil olje- og gassproduksjonen falle til omtrent samme nivå som i dag fram mot 2030. Så venter Equinor at etterspørselen, og produksjonen, vil fortsette å falle. Equinor vil selge seg ut av flere områder de egentlig aldri burde investert i, som skifergass- og olje i USA, og konsentrere deg om det de kan, ifølge Opedal.

Og det kan nok være lurt, hvis målet er mindre risiko og mer trygge penger inn i kassen.

Men samtidig mener Equinor at de kan forvente en fri kontantstrøm på rundt 35 milliarder dollar i perioden 2021–2026. Og en gjennomsnittlig avkastning på sysselsatt kapital på rundt 12 prosent mellom 2021 og 2030.

Det høres fint ut. Men problemet er at begge disse forventningene er basert på en oljepris på 60 dollar per fat. Ifølge en fotnote fra Equinor.

Equinor bruker som regel oljeprisen i IEAs klimascenarioer til å stressteste verdien av prosjektene sine. Og i IEAs siste rapport regner de med at dersom vi skal nå klimamålene, kan oljeprisen komme til å falle til 35 dollar fatet allerede i 2030. Oljeprisen er uansett avhengig av at etterspørselen etter olje ikke faller, eller at eventuelt andre land enn Norge kutter sin produksjon.

Da regjeringen la frem energimeldingen fredag, minnet i tillegg statsminister Erna Solberg om at oljeselskapene må ta med at «jo mer fornybar som kommer, jo lavere priser må vi vente at det blir på fossilt».

Les også

Vekst i vel­ferdens og miljø­krisens tid

Klimanøytralt

Equinor har en tydelig ambisjon om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050, inkludert utslipp fra produksjon og forbruk av energi, skriver selskapet i sin pressemelding.

Og det er gode intensjoner og høye ambisjoner. Problemet for Equinor er ikke det. Problemet er at de er et olje- og gasselskap som prøver å pynte seg til fest, men som ikke helt vet hvordan de skal kle seg.

Dette er ikke unikt for Equinor. Det skjer i hele oljebransjen, og det synliggjør akkurat hvor vanskelig og krevende omstillingen kommer til å bli og er.

Det er uten tvil et press fra både finansmarkeder, investorer, politikere og til dels IEA som nå fører til at Equinors ambisjoner økes. Det kan være positivt, for det kan føre til raskere endringer. Men først må Equinor prøve å samle de løse trådene.

Les også

  1. «De ti oljebud» er 50 år – holder de ennå?

  2. Energiperspektiver og paradokser

  3. Vil vi henge med på det grønne skiftet, er poli­tikerne nødt til å jobbe fort­ere enn de har gjort til nå

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Den nye regjer­ingen flytter makt fra Rogaland

  2. Innfør lønn basert på arbeids­erfaring også for stor­tings­politikere

  3. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  4. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  5. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  6. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Oljebransjen
  3. Fornybar energi
  4. Elektrifisering
  5. Omstilling