Kong Bibis sorti – for denne gang

GJESTEKOMMENTAR: «Og det er det stora, og det er det glupa, at Merket det stend, um Mannen han stupa.»

Et historisk – og sivilisert – håndtrykk mellom en nettopp forkastet statsminister Benjamin Netanyahu (t.v.) og den nye, Naftali Bennett. Det ekstraordinære møtet i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset søndag kveld var høylytt, kaotisk og bittert.
  • Peter Beck
    Peter Beck
    Journalist, Jerusalem
Publisert: Publisert:

Det er fristende å bruke Olav Haraldssons merkesmann Tord Folesons ord som politisk gravmæle over Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Etter øredøvende rop og skrål, skittkasting og et dramatisk møte til selv Knesset å være – med flere altfor utagerende parlamentarikere sendt på gangen av vaktene – falt den politiske øksen over Bibi og hans Likud-regjering søndag kveld.

Israel har fått en ny regjering. Riktignok kun med hårfin margin på 60 mot 59 stemmer, etter at én av de folkevalgte for det arabiske partiet Ra’am avsto fra å stemme.

Les også

Enighet om ny regjering i Israel

Brennhett i nasjonalforsamlingen

De to sterke i den nye regjeringen i Israel, sentrumspolitikeren Yair Lapid (t.v.) og statsminister Naftali Bennett, under Knesset-møtet søndag kveld. Etter to år skal Lapid overta som regjeringssjef.

Dette er en milepæl etter 12 år med Netanyahu som tilsynelatende uerstattelig landsfader. Takket være utskrifter av innkommende statsminister Naftali Bennetts tale, fikk i alle fall journalistene vite det de færreste i Knesset fikk med seg. Den øredøvende buingen fra Likud-tilhengerne og de religiøse partiene hver gang Bennett prøvde å fullføre en setning, ville skremt enhver stortingsrepresentant på gangen.

Hedersmannen Tord Foleson får tilgi oss for misbruk av Per Sivles storslåtte dikt, for Netanyahu har avgjort ikke stupt for godt politisk. Til tross for at han snart må bestille flyttebil fra den offisielle statsministerboligen i Balfourgaten i Jerusalem. I det som muligens var hans siste tale til Knesset som statsminister i denne omgang, minnet han om at han har gjort comeback to ganger tidligere – og at han så visst ville gjøre sitt til at den nye regjeringen ikke ville få mange gledesstunder med ham som leder for opposisjonen. Han lover å gjøre sitt til for å kaste «denne farlige regjeringen».

Å spå om den politiske fremtiden her i Israel er en halsbrekkende risikosport. Den nye, tredje største regjeringen i israelsk historie (Bibi har rekorden med nåværende 35 statsråder) kan ikke sammenlignes med Per Bortens tross alt noenlunde håndterlige, sprikende staur. De åtte partiene, inklusive 28 ministre og seks statssekretærer, hadde kun ett samlende dogme forut for regjeringsdannelsen: «Evig og tro til Netanyahu faller».

President Reuven Rivlin mellom statsminister Naftali Bennett (t.v.) og utenriksminister Yair Lapid sitter foran representanter for Israels nye koalisjonsregjering

Lave forventninger

Vel, nå måtte altså Netanyahu hoppe ned av statsminister-taburetten, men hverdagen vil neppe bli slik Naftali Bennett hadde drømt om når han en gang kunne bli statsminister. I to år skal han være den skjøre regjeringens statsminister. Det er muligens en taktisk tabbe og pyrrhosseier i diskusjonen mot storebror i koalisjonen, Yair Lapid, om hvem de to som skulle være statsminister de første to av fire år. Hvis, eller kanskje snarere når, regjeringen går i oppløsning, kan dommen fra de religiøse, nasjonalistiske velgerne som ga ham syv mandater, bli brutal.

Bennett er kanskje realistisk nok til å innse at denne usannsynlig brede samlingsregjeringen neppe overlever utover hans toårige dont – og antagelig ikke det engang. Ifølge en fersk gallup gir 63 prosent av israelerne den nye regjeringen «svært kort» levetid. 35 prosent gir den «litt lenger» pusterom.

Følgelig har de åtte partilederne, fra ytterste høyre til ditto venstre, inklusive det islamistiske arabiske partiet Ra’am, stilltiende akseptert at nå er ikke tiden for å kjøre hardt på brennende hjertesaker. Hvis ikke vil limet som holder dem sammen, hurtig løsne – og en ny valgomgang og ny Netanyahu-regjering på spranget i kulissene er slett ikke umulig. Spørsmålet er dog hvor lenge de åtte partiene kan være konforme og trå vannet.

Fire farlige miner ligger allerede på vent:

  1. Mandagens såkalte flaggmarsj gjennom Gamlebyen med flaggdans ved den meget lettantennelige Damaskus-porten. Arrangert av sterkt sionistisk og religiøse jøder. Palestinerne har varslet motdemonstrasjon.
  2. Mine nummer to er skjebnen til den nyetablerte bosetter-utposten Evyatar på Vestbredden, som svar på drapet på en jøde av samme navn. 50 mennesker bor der allerede, og det vil bli særdeles vanskelig for de tre høyrepartiene i den nye koalisjonen å bli enige med venstresiden om å fordrive bosetterne derfra.
  3. Mine tre er eventuell utkastelse av arabere i blant annet bydelen Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem. Avgjørelsen ligger foreløpig hos Høyesterett.
  4. Mine fire er de nesten selvgående evighetsmaskin-oppgjørene med Hamas i Gaza. Bennett har tidligere beskyldt Netanyahu for å være for unnfallende og ikke gå langt nok for å sette Hamas på plass en gang for alle.
Jubel i gatene for den nye regjeringen i Israel søndag kveld – men kanskje like mye jubel over å være kvitt den korrupsjonsanklagede Benjamin Netanyahu etter 12 år.

Helt eller skurk?

Om dette er slutten på statsminister-karrieren – hva blir så Netanyahus ettermæle? Hvis han ikke blir dømt for korrupsjon, vil han bli husket som den lengstsittende statsminister i Israel. Som mannen som gjorde Israel til en internasjonalt respektert stat. Som kunne løfte av telefonen og ringe til verdensledere, som sto opp mot Irans atomambisjoner, bidro til at USA anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og suverenitet over Golan. Som i sin tid reddet Israel fra den økonomiske sumpen til økonomisk suksess.

Men skulle han bli dømt for de korrupsjon- og bestikkelsesanklagene han står tiltalt for i disse dager, blir hans ettermæle sterkt farget av det – i likhet med tidligere statsminister Ehud Olmert, som fikk fengselsstraff og aldri får lov til å glemme det.

Israel er miraklenes land, så vær ikke skråsikker på at Netanyahu og familien for godt flytter fra Jerusalem til den fasjonable privatboligen i Cæsarea.

Naftali Bennett

Les også

  1. Israelske velgere i harnisk: – Et forræderi mot demokratiet

  2. Et felles ønske om å kvitte seg med Ben­jamin Neta­nyahu er et skjørt grunn­lag for en ny regje­ring i Israel

Publisert:
  1. Benjamin Netanyahu
  2. Israel
  3. Gjestekommentar
  4. Peter Beck
  5. Korrupsjon

Mest lest akkurat nå

  1. Tankbil veltet: Saktegående kø på E39 og inn mot Randaberg sentrum

  2. Fetterens forsvarer: – Justisministeren har valgt å ikke gjøre noen ting

  3. 20 grader i dag, uvær til natten

  4. Ferde vil øke bom­takstene på Nord-Jæren

  5. Først da turisttrafikken omtrent var borte, fikk Sandnes svar om Preikestol-skilting

  6. Lokalt lag storspilte - klar for kvartfinale