Et forferdelig dilemma

KOMMENTAR: Er det best å holde kjeft i abortdebatten, hvis man er mann? Svaret er trolig ja, men det er også en feig løsning. For fosterets rettsvern er noe som må diskuteres.

SV-leder Audun Lysbakken leder nå et parti som har en svært radikal abortpolitikk. Det er ikke en fordel for debatten, mener kommentator Harald Birkevold. Foto: Terje Pedersen

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Landsmøtet i SV vedtok søndag å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 22, uten at kvinnen skal pålegges å møte i abortnemnd. Det er ti uker lenger enn i dag, og fire uker lenger enn det som ble vedtatt av landsmøtet i Arbeiderpartiet for en drøy uke siden. Også Miljøpartiet og Rødt har vedtatt uke 18, og det samme gjorde Venstre, som også har hatt landsmøte denne helgen.

Dagens lov åpner for abort mellom uke 12 og 18, men bestemmer at kvinnen da skal legge fram saken for en medisinsk nemnd. (I praksis blir omtrent alle slike saker godkjent). Grensen for levedyktighet for fosteret regnes til etter uke 22.

Kvinnekroppen som slagmark

Som mann (og trebarnsfar) er dette noe av det vanskeligste å kommentere på. For det er ikke tvil om at det er den gravide kvinnen som bærer risikoen ved å gjennomføre et svangerskap. Det finnes ingen gode alternativer til å la kvinnen bestemme over sin egen kropp.

Historien er full av groteske eksempler på hvordan menn (og religiøse samfunn dominert av menn) systematisk har presset på for å kontrollere seksualitet, reproduksjon og svangerskap hos kvinner. Opprøret mot denne undertrykkelsen er en milepæl i likestillingens historie. Og dessverre lever en stor del av verdens kvinner fortsatt i samfunn hvor de blir systematisk kontrollert av menn, inkludert i spørsmål som angår prevensjon, graviditet og fødsel.

Skadevirkningene på mor og barn av dette er enorme, og innebærer dessuten at halvparten av befolkningen blir umyndiggjort. I 2017 døde i snitt rundt 800 kvinner hver dag på grunn av komplikasjoner i svangerskapet. Utrygge aborter er en av bidragsyterne.

Overreaksjon

Dette bakteppet gjør at det offentlige ordskiftet rundt abortspørsmålet blir betent. Det så vi da Solberg-regjeringen for å komme Kristelig Folkeparti i møte foreslo å gjøre innstramminger i retten til såkalte «tvillingaborter», altså der ett eller flere fostre blir fjernet, og i debatten om reservasjonsrett for helsepersonell.

Demonstrasjonen foran Slottet i 2019, der aktivister kledde seg ut som om de var seksuelle tjenerinner, inspirert av den dystopiske romanen og TV-serien «A Handmaid’s Tale», kan vanskelig beskrives som noe annet enn en drastisk overreaksjon mot et egentlig temmelig behersket forslag om at ønske om fosterreduksjon skal behandlers i nemnd.

Teknologiske gjennombrudd har gjort det mulig med prosedyrer og inngrep som rett og slett ikke fantes da abortloven ble vedtatt i 1975. I dag foreligger det muligheter på det genteknologiske området som vil utfordre de etiske rammene som dagens lovgivning hviler på. For eksempel ved at det blir mulig å bestemme en rekke egenskaper ved barnet allerede ved befruktningen.

Overbudspolitikk

Designerbabyer, som det kalles. Teknologien har også for lengst gjort det mulig å eliminere fedre fra likningen. Ved å lovfeste kvinners rett til kunstig befruktning på det offentliges regning (slik Venstre for eksempel går inn for), utfordres hele den gamle mamma-pappa-barn-konstruksjonen som den akk så gammeldags kjernefamilien hvilte på.

Når SV nå vedtar å gå lengre i abortsaken enn de andre partiene på rødgrønn side, kan det dessverre tolkes som en slags overbudspolitikk på et område som er fullt av svært vanskelige etiske dilemmaer. Når det åpnes for selvbestemt abort helt opp til den medisinsk definerte grensen for levedyktighet, settes også det helsepersonellet som skal utføre inngrepet i en vanskelig situasjon.

Nederlag for Rogaland

Vedtaket var et nederlag for Rogalands delegater til det digitale landsmøtet, som befant seg på Hotel Atlantic i Stavanger. Delegatene fra Rogaland ønsket uke 18, i tråd med mange andre av de rød-grønne partiene.

Spørsmålet blir om SVs radikale vedtak i abortspørsmålet vil skremme bort sosialistiske kristne, som det er en del av på Sør- og Vestlandet.

Et vedtak som dette, som flytter grensen helt fram mot den definerte grensen for levedyktighet, kan gi et enda vanskeligere debattklima. Allerede er det slik at de som måtte ha reservasjoner mot liberalisering, blir utsatt for en til dels ubehersket kritikk. De er automatisk kvinnehatende og mørkemannsaktige.

En usunn debattkultur

Spørsmål om seksualitet og identitet har blitt et felt som domineres av aktivistiske grupper som ønsker å definere hva som er et akseptabelt standpunkt, og som ønsker å stilne motstemmer. Det er ikke slik en opplyst debatt skal foregå. Det er fullt mulig å være imot en liberalisering av abortloven, uten å være verken misogynist eller reaksjonær.

De som hevder det motsatte, bidrar til å banalisere og sabotere debatten, en debatt som sneier innom helt sentrale spørsmål om menneskeverd og rettsvern. For et foster er et ufødt menneske. Og ett sted må uansett grensen altså gå for når abort er akseptabelt. SVs vedtak har ikke gjort denne debatten noen tjenester.

Les også

  1. Da Max ville ut av magen, begynte Bettina Lindgren å tenke på gravsteinen hans. I dag er hun i sjokk over eget parti

  2. – Abort­nemnder er et gufs fra for­tiden

  3. Ap-leder Jonas Gahr Støre pakket partiets abort­vedtak inn i bomull. Det er på alle måter uklokt, mener Aftenbladet

Publisert:
  1. Abort
  2. Graviditet og fødsel
  3. Svangerskap
  4. Sosialistisk Venstreparti (SV)
  5. SVs landsmøte

Mest lest akkurat nå

  1. Publikum bes teste seg etter konsert i Sola

  2. Hagen var trist og kjedelig. For 25.000 kroner er den totalforvandlet.

  3. Berit Marie får bygge opp igjen hytta si etter brann

  4. Støre vil fjerne kompetansekravet for lærere

  5. 7-nutsturen i Sandnes er i gang: Se hvilke topper som gjelder i år

  6. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i arbeids­ulykken på Sviland