Vi kan ikke krenkes av alt

KOMMENTAR: Skal alle bli krenket på vegne av seg selv og andre og begynne å sensurere historien, mister vi noe. Vi må godta at ting var annerledes før.

TV Norge fjernet julekalenderen «Nissene over skog og hei» fra DPlay etter rasismeanklager rettet mot karakteren Ernst Øyvind. Foto: Discovery

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

For 40 år siden ble Monty Pythons «Life of Brian» beskyldt for å være blasfemisk, og den ble forbudt i Norge av Statens filmkontroll. Forbudet kom fordi man mente at den kom til å stride mot blasfemiparagrafen.

Filmen ble likevel vist senere det året, men da var det uten undertekster på engelske ordspill fra Jesus' mest kjente tale, Bergprekenen. Statens filmkontroll mente dette kunne støte noen.

«Life of Brian» ble vist med en plakat i begynnelsen som opplyste om at Brian ikke var Jesus.

Da Monty Python kom på kino i Stavanger, skrev Aftenbladets anmelder, Odd Kvaal Pedersen, at denne advarselen før filmen heller virket mot sin hensikt, og at man forbandt filmens skikkelse med Kristus-skikkelsen, «ikke på tross av, men på grunn av de innledende forsikringer om at en slik idéassosiasjon slett ikke var meningen».

Blasfemi var tidligere forbudt ved lov i Norge, men straffebestemmelsen ble opphevet 29. mai 2015, i forbindelse med karikaturstriden. Siden 2002 hadde den vært en såkalt «sovende» paragraf.

Disney-advarsler

I dag hadde «Life of Brian» aldri blitt forbudt. Fra 2004 kan ikke filmer lenger forbys på kino i Norge. Kinoene kan vise filmer uten forhåndskontroll mot at det settes en absolutt 18-årsgrense.

«Life of Brian» kommer heller ikke lenger med en advarsel på tv nå.

Annerledes er det hvis du logger deg på strømmetjenesten Disney+. Der har de nemlig begynt å merke gamle filmer med advarsler om at de inneholder negative skildringer eller uakseptabel behandling av mennesker eller kulturer.

«Disse stereotypene var galt den gang og er galt nå», heter det i advarslene.

Dette gjelder for eksempel de to siamesiske kattene i «Lady og landstrykeren» fra 1955 og en annen siamesisk katt i «Aristokattene» fra 1970, som ifølge Disney gjør narr av asiatiske stereotyper. I «Jungelboken» er apekongen Louie blitt kritisert for å være en rasistisk karikatur av afroamerikanere.

Julekalenderfjerning

Her i Norge fjernet Discovery/Dplay i forrige uke Espen Eckbos ni år gamle humorjulekalender «Nissene over skog og hei» fra sine kanaler etter beskyldninger om rasisme og såkalt «blackface».

«Blackface» er når en hvit person maler ansiktet svart eller brunt for å framstille personer med mørk hudfarge. Det begynte i USA etter borgerkrigen, da hvite underholdere spilte svarte karakterer med en klar rasistisk undertone.

Eckbo har selv tidligere sagt at han med figuren prøvde å skape litt variasjon i rollefigurene, etter å ha laget rundt 100 andre norske figurer. Og han kom på at sørlendingen Ernst Øyvind kunne være mørk i huden. Hensikten var å være inkluderende, ikke diskriminerende, sa Eckbo.

Hadde serien blitt laget i dag, ville nok Eckbo ikke ha malt ansiktet sitt mørkt. Det er ikke greit, og vi vet at det ikke er greit. Men skal vi sensurere historien? Og skal vi la noen mene at noen bør være krenket, og deretter både viske vekk historie og la være å godta at ting var annerledes før?

Julesangsensur

I forrige uke annonserte BBC at radiokanalen deres Radio 1 ikke vil spille originalversjonen av juleklassikeren «Fairytale of New York» av The Pogues og Kirsty MacColl fra 1987 fordi de mener mange vil bli krenket av ordene «faggot» (en nedlatende måte å omtale homofile på) og «slut» (en nedlatende måte å omtale kvinner på).

Det var også diskusjoner om dette i 2018. Da forklarte vokalist i The Pogues, Shane MacGowan, at tanken bak teksten ikke var å fornærme noen, men at det var meningen å portrettere en desperat, ulykksalig og ikke særlig snill kvinne.

Hvorfor skal store medieselskap i 2020 bestemme på andres vegne at vi ikke selv klarer å tenke at noe som skjedde i fortiden ikke er greit i dag?

NRK har valgt en annen strategi. Underholdningsredaktør Charlo Halvorsen forklarte at i statskanalens 60 år gamle arkiver er det mange ting som har endret seg gjennom tidene.

Mye er fra en tid da det var andre holdninger til hva som var greit og ugreit, uten at det på det tidspunktet det ble laget var ment verken rasistisk eller nedsettende, sa Halvorsen.

«Det har vi stor tro på at publikum forstår. Og derfor ønsker vi ikke å redigere i det tv-historiske arkivet vårt».

Cowboy og indianer

Da jeg var liten, hadde jeg et Game & Watch spillkonsoll fra Nintendo. I spillet «Fire Attack», fra 1982, handlet det om en cowboy som skulle forsvare fortet sitt mot amerikanske urfolk (de vi den gang kalte indianere). Målet var å slå så mange av dem som mulig i hodet med en slegge for å få poeng.

Det høres i dag helt absurd ut, men den gang var det ingen som reagerte. I 1992 ble karakteren tatt med i et annet Nintendo-spill, men da ble fjæren på hodet fjernet. Fordi verden har endret seg, og holdninger har endret seg.

Historien om både Nintendo-spillet og «Life of Brian» er gode eksempler på hvordan holdninger endres over tid. Og som regel til det bedre.

Det er lett å bli krenket. Og det er lett å bli krenket på vegne av andre, og til og med langt tilbake i tid.

Les også

Natasja Askelund: «Skal verden styres av negative opplevelser og følelser?»

Mister noe

Men skal alle bli krenket på vegne av seg selv og andre og begynne å sensurere historien, mister vi noe. Vi må godta at ting var annerledes før. I historien ligger også mye læring, om hvordan vi ikke ønsker å ha det lenger. Men da må vi tørre å vise det fram.

Kvaal Pedersen hadde rett i at en advarsel kan virke mot sin hensikt. For kanskje du ikke engang hadde tenkt på at du i dag burde bli krenket av å se en 40 år gammel film eller høre en 30 år gammel julesang.

Svaret er ikke å fjerne det, sensurere det eller å legge inn advarsler. Det er som Halvorsen sier: Det handler om å stole på at publikum kan tenke selv.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Nei, dialekter er ikke djevelens verk

  2. Ikke spre «fake news» og konspirasjonsteorier! Alle har et ansvar for å beholde pressefrihet, ytringsfrihet og demokrati

  3. «Det går jo selvfølgelig fremdeles an å håpe på et mirakel»

  4. Ikke Arbeiderpartiet verdig

  5. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener at partiet nå er et samlet lag. Men indre stridig­heter om viktige saker tyder på noe helt annet

  6. Mener politikerne virkelig at klima er den viktigste politiske saken, burde de ha behandlet klimaplanen deretter

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Nintendo
  3. Disney+
  4. Monty Python
  5. Disney