Svekket Ap, men styrket rødgrønt i stabilt Rogaland

KOMMENTAR: Sp og SV er de klare vinnerne på årets første stortingsmåling for Rogaland, men det blir en beintøff kamp både om de siste direktemandatene og om utjevningsmandatet.

Denne artikkelen er over to år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Aftenbladets stortingsvalgundersøkelse ett år før valget viser at Senterpartiet fosser fram også i Rogaland. Med en velgerframgang på over fem prosentpoeng fra stortingsvalget i 2017, vil de få to representanter på Stortinget fra Rogaland, mot dagens ene.

SV har også en markant framgang og den nye førstekandidaten Ingrid Fiskaa vil bli valgt inn på et direktemandat. Solfrid Lerbrekk er i dag inne som utjevningsmandat. SVs og Sp’s vekst går på bekostning av Høyre og Ap, som begge vil gå fra fire til tre mandater hvis denne målingen blir valgresultatet.

Les også

Madla-sykepleier suser inn på Stortinget

Kamp om sistemandatet

De lange linjene viser likevel at det er relativt stabilt i Rogaland. Hvis vi ser på de faste mandatene, styrker rødgrønn side seg på grunn av SV og Sp, men Ap faller. I tillegg er de ikke langt fra å miste ytterligere en stortingsplass til Høyre. Denne «bunnstriden» involverer også Frp. Deres tredjekandidat, Terje Halleland, er den som er inne med knappest margin akkurat nå.

Arbeiderpartiet fikk veldig god uttelling i 2017. For første gang på lenge drog de fire mandater i land og Tajik-effekten bidrog til at de ikke fikk den samme tilbakegangen som partiet fikk på landsbasis. Dagens måling viser at de i større grad er rammet av den nasjonale trenden.

Høyre har nesten like stor tilbakegang som Ap, men blir nok stimulert av at målingen er betydelig bedre enn fjorårets fylkestingsvalg og at de har et fjerdemandat i sikte.

Sperregrensen

Mimir Kristjansson (Rødt) er fortsatt et byfenomen og partiet hans sliter særlig i nordfylket. Oppslutningen på 2,4 prosent er såpass svak at han også må stå litt bak i køen når utjevningsmandatene fordeles (hvis Rødt kommer over sperregrensen). Venstre og MDG gjør det ørlite bedre enn Rødt, men er i samme kategori. MDGs halvering fra fylkestingsvalget er oppsiktsvekkende, men også her er det all grunn til å minne om feilmarginene.

Store partier som Ap og Frp kan for øvrig også være med å kjempe om utjevningsmandatet dersom de får forholdsvis liten uttelling på distriktsmandatene. Aftenbladets måling omfatter bare de 13 direktemandatene, fordi utjevningsmandatet regnes ut på basis av stemmetall for hele landet.

Hvis fjorårets fylkestingsvalg hadde vært stortingsvalg, ville Frode Myrhol fra FNB i dag vært stortingsrepresentant. På denne målingen er bompengemotstanderpartiet utradert og mindre enn blant annet Piratpartiet, Pensjonistpartiet og Liberalistene. Men FNB er et valgårparti og i år har kjernesaken deres havnet fullstendig i skyggen av pandemien. Det skal likevel godt gjøres å blande seg inn i kampen om taburettene.

Situasjonen på denne målingen minner om situasjonen på den siste målingen før valget i 2017. Også da var SV inne med ett og Sp to mandater, men begge mistet fart i innspurten. Kanskje bortsett fra KrF, som ligger trygt inne med ett mandat (og har langt fram til neste), har alle partiene derfor veldig mye å kjempe om de neste 11 månedene.