Slik blir Israels nye regjering

KOMMENTAR: Når sentrumspolitikeren Yair Lapid og ytre høyre-nasjonalisten Naftali Bennett nå danner en bred samlingsregjering, med støtte fra både bosetterne og islamistene, er det fordi de har to felles mål: Å kvitte seg med Benjamin Netanyahu og marginalisere de ortodokse jødene.

Yair Lapid (til venstre) og Naftali Bennett vil danne en bred samlingsregjering i Israel og kaste Benjamin Netanyahu ut av statsministerkontoret.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Det er nesten rørende, hvor enige koalisjonspartiene er om å kaste korrupsjonstiltalte Benjamin Netanyahu ut av statsministerkontoret. Israels lengstsittende statsminister vant på sett og vis valget – i den forstand at partiet hans, Likud, ble største parti, – men det har vært umulig for den skandalebefengte statsministeren å samle en styringsdyktig koalisjon bak seg.

Hvor styringsdyktig den nye koalisjonen vil bli, gjenstår å se. Men den kommende regjeringen omfatter både venstresosialister og nasjonalister fra ytre høyre, og må blant annet ha parlamentarisk støtte fra et islamistparti.

Salig Per Borten omtalte det i sin tid som å «bære sprikende staur» å lede en borgerlig samlingsregjering bestående av Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre her i Norge. Hans øvelse kan vise seg å ha vært en tur i parken sammenlignet med oppgavene Bennett og Lapid nå gir seg i kast med.

De to skal bytte på å være statsminister og vil rundhåndet drysse statsrådsposter til støttepartiene, blant annet venstresosialistiske Meretz som skal ligge an til å få helse- og sosialministeren og miljøvernministeren, mens det sosialdemokratiske Arbeiderpartiet skal få samferdselsministeren og sikkerhetsministeren.

Fra ytre høyre til ytre venstre

Yamina, ytre høyre-unionen under ledelse av Naftali Bennett, får innenriksministeren, det sekulære høyrepartiet Yisrael Beiteinu får finansministeren – og det blir garantert partileder Avigdor Lieberman. Det borgerlige sentrumspartiet Kahol Lavan, eller Blåhvitt som det blir på norsk, får forsvarsministeren. Det betyr at partileder Benny Gantz antakelig fortsetter i ministerposten han også har i Netanyahu-regjeringen. Det liberalistiske partiet Nytt håp får justisministeren og godt mulig parlamentslederen. I tillegg vil det sekulære sentrumspartiet Yesh Atid – ledet av Yair Lapid – som nest største parti i nasjonalforsamlingen og største parti i koalisjonen, – ta godt for seg av statsrådsposter, ifølge lekkasjer til pressen.

Denne buketten med sprikende staur er ikke stor nok til faktisk å representere noe flertall i nasjonalforsamlingen Knesset. Sekulære og venstreorienterte Den arabiske felleslisten vil derfor være en del av regjeringens parlamentariske grunnlag, sammen med den konservative erkefienden Raam, det islamistiske partiet i Israel som langt på vei deler ideologisk plattform med palestinske Hamas.

Resultatet er at høyrepartiet Likud blir satt på gangen, sammen med et par konservative småpartier for ultraortodokse jøder, som har vært viktige for at Netanyahu kunne klamre seg til makten. Med denne manøveren setter flertallet ikke bare kroken på døra for Netanyahu-perioden, men kan også åpne for å kutte i de ultraortodokse jødenes privilegier, en sak som er viktig for svært mange sekulære jøder og en av kjernesakene til Yesh Atid.

Ortodokse mister innflytelse

I dag er de ortodokse og ultraortodokse jødene den raskest voksende folkegruppen i Israel. De holder seg med store barneflokker, og til tross for ortodoksiens innebygde konservatisme, har Israel i dag en fargerik flora av ortodokse trossamfunn, fra de typisk amerikanske og østeuropeiske ultraortodokse, til moderate «ny-ortodokse» og tradisjonelle, sefardiske ortodokse med etnisk bakgrunn fra Midtøsten.

De ultraortodokse jødene er dårlig butikk. 55 prosent av mennene i denne gruppen er uten arbeid og ligger derfor fellesskapet til byrde. På sikt risikerer den israelske økonomien å knele under kostnadene befolkningsgruppen drar med seg, ettersom menn fra denne gruppen får statsstøtte for å studere hellige skrifter i stedet for å jobbe, og de er i tillegg fritatt fra militærtjeneste. De bidrar med andre ord ikke til fellesskapet på samme måte som sekulære israelere gjør.

Israeleres rett til å bosette seg på den okkuperte Vestbredden er en kjernesak for Naftali Bennett og hans parti Yamina. Det er grunn til å tro at en regjeringsdannelse med Yamina i hvert fall ikke vil rokke ved bosetternes skattefordeler, men bosettingspolitikken er en tikkende bombe.

En så bred koalisjon som Bennet og Lapid legger opp til, kan bli en ørkenvandring med sprikende staur. Her kan ingen regne med at det kommer manna fra himmelen, til gjengjeld må alle regne med å sluke noen kameler.

Benjamin Netanyahu på sin side, har ved flere anledninger vist styrke og utholdenhet, og han har kommet tilbake med fornyet kraft etter flere nederlag. Som opposisjonsleder vil han gjøre alt som står i hans makt for å ødelegge den skjøre idyllen mellom de nye koalisjonspartnerne, som altså strekker seg fra ytre høyre til ytre venstre i en regjering der Bennett og Lapid skal bytte på å være statsminister og utenriksminister.

Naftali Bennett er første mann ut som regjeringssjef.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  2. Kabul er Joe Bidens Saigon

  3. Det har gått for langt

  4. Israels nye statsminister ligger til høyre for Netanyahu, men skal styre ved hjelp av sosialister og palestinere

  5. – Kom tilbake Donald, alt er tilgitt!

  6. Storbritannia slår sprekker

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Politikk
  3. Benjamin Netanyahu
  4. Israel
  5. Midtøsten