Og vinneren er... Hamas!

KOMMENTAR: Til tross for enorme tap har den islamistiske bevegelsen oppnådd sitt mål.

Som vanlig i Israel, når en ytre fiende truer, samles folk rundt flagget. Bildet er tatt 10. mai - på konfliktens første dag. Foto: Ariel Schalit, AP/NTB

  • Peter Beck
    Peter Beck
    Journalist, Jerusalem
Publisert: Publisert:

Fredag morgen klokken ett norsk tid stanset Hamas-rakettene og de israelske bombetoktene. En skjør våpenhvile, meglet av Egypt. Konflikten synes over.

På israelsk side drøftes det allerede om dette rent økonomisk klassifiseres som en krig eller en kampanje. Visst var det store opptøyer i Jerusalem, demonstrasjoner mot utkastelser i Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem, sammenstøt mellom jøder og arabere i israelske byer – og ikke å forglemme raketter fra Gaza, besvart av harde israelske bombetokter.

Så det har vært nok blod, ruiner og menneskelige tragedier å dekke med kamera og gruvekkende krigsreportasjer hjem. De som har deltatt i serien av Hamas-kontra- Israel-happeningene, i 2008, 2009, 2012 og 2014, mente de hadde sujettet fra disse årene klart også til å fore årets nyhetsoppslag.

Men Hamas hadde andre planer i år: Det var dreieboken fra 2007, da Fatah ble kastet på dør, for ikke å si fra høybygg, i Gaza som nå ble hentet frem. Israel ble tatt på sengen da Hamas gjorde alvor av trusselen om å sende raketter mot Jerusalem. Og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas trodde han kunne puste lettet ut etter – igjen – å ha unngått valg i de palestinske områdene, som høyst sannsynlig ville betydd hans politiske endelikt.

Men for Hamas var ikke de fire utkast-truede husene i Sheikh Jarrah eller «de jødiske hordene som truet Al-Aqsa-moskeen» som ansporet dem til å sende over 3000 av sine 14.000 raketter mot Israel. Disse var bare gnisten de ventet på.

Hensikten og målet var å erobre hjerter, om ikke hjerner, i de palestinske områdene, vise for palestinerne at Hamas er den eneste som virkelig står opp når det gjelder, i motsetning til Fatah.

Nå, når våpenhvilen omsider synes etablert, har Hamas-lederne som våger seg frem fra Gazas underjordiske tunneler, eller fra villaene sine i Qatar, all grunn til en forsiktig high-five. Hamas har til og med fått en uventet bonus – de ulmende motsetningene mellom arabere og jøder i flere israelske byer kom til overflaten.

Visst ble også Hamas tatt på sengen, av de sterke israelske reaksjonene. Mange kommandanter og ledere, både i Hamas og Islamsk Jihad ble drept, men disse er ikke uerstattelige. Rakett-arsenalene for Hamas og Islamsk Jihad er langt fra uttømte, og som vanlig vil Irans bidrag hurtig hjelpe med å fylle opp lagrene.

Våpenhvilen er altså så skjør som den kan bli, ikke minst fordi Hamas kan ha klatret for høyt opp i et tre, ved på forhånd å proklamere to våpenhvile-betingelser: Israel skal trekke seg tilbake fra Tempelhøyden, «jødiske horder» skal stanses fra å trampe rundt al-Aqsa-moskeen, og ingen skal kastes ut fra de fire husene i Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem. I morgentimene fredag var feiringen allerede i gang, både i Gaza og ved Damaskus-porten til Jerusalems gamleby.

På israelsk side er reaksjonene høyst blandede. Lettelse over at rakettregnet synes over for denne gang, at «normale» tider er tilbake for denne gang. Pandemien er beseiret, sommeren er her, og utenlandsreiser rett rundt hjørnet. Men sinnet og frustrasjonen for å måtte vente på nok en «neste gang» fra Hamas er økende, også politisk.

Som vanlig i Israel, når en ytre fiende truer, samles folket rundt flagget. Teknikerne i Israels elforsyning nekter å reparere fem av ti kraftledninger til Gaza, som Hamas selv ødela med sine raketter. De forlanger at Hamas skal utlevere liket av to drepte israelske soldater fra 2014-kampene, samt to sivile israelere som på egen hånd hadde klatret over gjerdet til Gaza.

Kynisk sett er det bare en klar vinner på israelsk politisk side: Benjamin Netanyahu. Inntil Hamas sendte sitt første hagleskur av 40 raketter mot Israel, syntes Bibis politiske fremtid å være på hell. Opposisjonen var i ferd med å samle seg for å danne en ny regjering. Som faktisk begynte å synes reell, med støtte fra i alle fall ett arabisk parti. Men rakett- og bomberegnet stanset det politiske såpekokeriet, og forhandlingene, og opposisjonsleder Yair Lapids opprinnelige 28-dagers frist til å danne regjering er dermed skrumpet betydelig inn. Han må legge frem en alternativ regjeringsliste for presidenten innen 2. juni. Men allerede har ett av hans høyre-parti-støtter hoppet av, i likhet med det islamittiske partiet som fant det umulig å støtte et jødisk konsortium av partier i disse opphetede tider. Et femte israelsk valg på snaue tre år synes dermed overhengende.

Fasit etter at støvet fra ruinene har lagt seg, de døde er begravd og blodet er tørket opp er at, ja, det vil bli en «neste gang». At det hårfine samlivet mellom jøder og arabere i Israel gjennom 73 år kan ha fått et grunnskudd det kan ta lang tid å lege. At Hamas ikke kan beseires på annen måte enn gjennom en israelsk bakke-innmarsj i Gaza.

For som den kjente palestinske menneskeretts-aktivisten, Bassem Eid, sa det før kampene eksploderte for fullt:

– Denne uenigheten står faktisk ikke om fire hus i Øst-Jerusalem. Det er om at Hamas ser sin sjanse til å introdusere sitt narrativ og øke sin innflytelse og kontroll over palestinerne i Jerusalem. Ikke kjøp deres fake news og la dem unnslippe deres egne feil. I de kommende dager vil både jøder og muslimer dø, fordi Hamas så politisk fordel i vold. Ikke glem det.

Les også

  1. Når tragedien rammer, er det vanlige folk som betaler prisen

Publisert:
  1. Palestina
  2. Gaza
  3. Hamas
  4. Israel
  5. Jerusalem

Mest lest akkurat nå

  1. Publikum bes teste seg etter konsert i Sola

  2. Hagen var trist og kjedelig. For 25.000 kroner er den totalforvandlet.

  3. – Det har vært utrolig vanskelig å bli kjent med nye folk

  4. Anken fra Monas tidligere stemor avvist av Høyesterett

  5. 27 nye smittetilfeller på Nord-Jæren – mange knyttes til utested

  6. Politiet har frigitt navnet på mannen som døde i arbeids­ulykken på Sviland