Polioviruset er tilbake!

GJESTEKOMMENTAR: Funn av polio i USA, Storbritannia og Israel er et varsku om hva som kan komme om vi ikke er påpasselige.

Polivaksinering av barn i Norge i 1956, året etter at den første av to vaksiner var klar. Da var ingen skeptiske mot vaksiner, de reddet jo liv og helse.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Polio – eller poliomyelitt – var foreldres store skrekk på 1950-tallet. Den spredte seg usynlig, men sendte hundretusenvis av barn og voksne i en tidlig død, eller lammet dem for resten av livet.

Det skulle imidlertid endre seg snart: I løpet av 1950-tallet kom to poliovaksiner på markedet, og verden var mer enn klar til å la seg vaksinere.

To år gamle Diane Sawyers fra Louisville i Kentucky puster ved hjelp av en jernlunge i juni 1959, én måned etter å ha blitt lammet fra halsen og ned av polio. Moren hennes sa at hun hadde tenkt å vaksinere henne den uken hun ble syk.

Vaksinene førte til et raskt fall i poliotilfeller verden over. På midten av 1950-tallet forårsaket polio årlig rundt en halv million dødsfall eller overlevende med permanente lammelser. Den såkalte jern­lungen ble oppfunnet for å hjelpe polioofre å puste, mens andre ofre hadde deformerte kropps­deler og trengte rulle­stoler, krykker eller legg­skin­ner for å kunne bevege seg. Ekstra hjerteskjærende var det hele fordi det særlig var barn som ble rammet, og fordi det ikke fantes en behandling som kunne kurere dem. Begynte polioen å utvikle seg, var det ikke noe man kunne gjøre annet enn å vente og håpe på det beste.

Avfotografert bilde fra begravelsen av motstandsmannen Jon Førre fra Førre innerst i Jøsenfjorden i Ryfylke i 1944. Han døde av polio, 21 år gammel.

Vaksinene

En vaksine var derfor desperat ønsket. Og i løpe av 1950-tallet skulle verden få oppleve at ikke bare én vaksine, men to, kom på markedet.

De to poliovaksinene bygde på ulik teknologi. Den amerikanske legen Jonas Salk var først ute med sin vaksine bygd på inaktivert eller dødt virusmateriale. Denne ble godkjent i 1957 og raskt tatt i bruk. Salks vaksine ble gitt i sprøyteform.

Kort tid etter var en annen amerikaner, mikrobiolog og lege Albert Sabin, klar med sin orale vaksine, som ble gitt servert på en sukkerbit. I motsetning til Salks vaksine brukte Sabins levende virus.

Disse to vaksinene ble siden spredt til resten av verden. De har begge bidratt til at polio i dag nesten er utryddet. De har imidlertid noe ulik funksjon, som man trenger å forstå nå som viruset ser ut til å dukke opp igjen stadig flere steder.

Ung amerikaner med polio

I juni i år dukket en ung mann med feber og svekkelse i beina, blant andre symptomer, opp ved et akuttmottak i USA. Han ble innlagt på sykehus, og i løpet av de kommende dagene kjørte legene et arsenal av tester for å finne ut hva som kunne feile ham. Til slutt fikk de treff på en poliotest av avføringen hans.

Med det gikk alarmen. Det var det andre tilfellet av polio registrert i landet siden USA ble erklært polio-fritt i 1979, og det første tilfellet på mange år.

Det ble også raskt klart at det ikke var et tilfelle av importert polio, ettersom mannen ikke hadde vært utenlands. Derimot var han uvaksinert.

Viruset har vist en skremmende
evne til å dukke opp igjen i områder
med lav vaksinasjonsgrad.
15 år gamle Musa fra Afghanistan må ha skinner på de deformerte beina sine for å kunne stå på dem.

Polioens siste skanse

Det er i dag bare to land i verden hvor villvarianten av polio fremdeles sirkulerer: Afghanistan og Pakistan.

Poliotilfellet i USA er imidlertid ikke villvarianten vi finner i disse områdene. Tvert imot er det en variant forårsaket av vaksine.

Det har lenge vært kjent at Sabin-vaksinen, den som gis oralt, i svært sjeldne tilfeller kan gi den vaksinerte polio på grunn av det aktive viruset som brukes i vaksinen. Viruset kan så spre seg videre til uvaksinerte mennesker. Er man selv vaksinert med Sabin-vaksinen, vil man være helt beskyttet mot smitte.

Er man derimot vaksinert med Salks vaksine med dødt virus, vil man kunne smittes av viruset, men uten selv å bli syk. Man vil allikevel kunne smitte andre, som kanskje ikke er beskyttet.

Det var en slik vaksine-produsert polio den unge mannen i USA hadde fått.

Kan ha sirkulert lenge

Det ble også slått fast at polioen sannsynligvis hadde sirkulert en stund i samfunnet før det første tilfellet ble oppdaget. Ettersom de fleste som blir smittet, enten ikke blir syke eller får svake symptomer som lett kan forveksles med f.eks. covid eller en influensa, regner man med at mange har fått polio uten å bli diagnostisert før et så alvorlig tilfelle dukker opp.

Hypotesen blir styrket av at man har funnet polio i kloakken i både det distriktet pasienten kom fra, og to andre distrikter i staten New York. Tilsvarende har man også i Israel og i Storbritannia det siste året funnet polio i analyserte kloakkprøver. Israel har også hatt sin første pasient med alvorlig poliosykdom, et uvaksinert barn. Flere andre smittede ble også funnet.

Finner svakhetene

Polio er en sykdom som nesten ble utryddet av vaksiner. Paradoksalt nok er det altså også vaksiner som står for enkelte nye utbrudd.

Viruset har også vist en skremmende evne til å dukke opp igjen i områder med lav vaksinasjonsgrad. Både områdene i New York og i London, hvor man har konstatert poliovirus, er vaksinasjonsgraden lavere enn ellers i landene.

Den vaksinen som blir brukt hos oss og i det meste av den vestlige verdenen, benytter dødt virus og utgjør derfor ingen fare for sykdom. Den er en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og Folkehelseinstituttet oppfordrer alle til å ta oppfriskningsdose hvert tiende år.

I år er det 20 år siden Europa ble erklært fritt for polio. Om vaksineskepsisen fortsetter å øke, kan vi få nye oppblussinger av en av de verste smittsomme sykdommene menneskeheten har sett.


Publisert: