Stortingslønn og arbeidserfaring

KOMMENTAR: Erfaring fra «det virkelige» arbeidslivet bør gi uttelling på stortingspolitikernes lønn, som ellers i samfunnet.

Flere og flere stortingspolitikere har de siste tiårene blitt rekruttert direkte fra utdanning eller fra arbeid i partiet, og har ingen eller svært lite arbeidserfaring.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Ap-nestleder Hadia Tajik sa til Aftenbladet denne uken at den nye regjeringen vil ta tak i politikerlønninger, dersom hun får viljen sin.

Bakgrunnen er SV-politikeren Ingrid Fiskaa (SV) som gikk opp rundt 400.000 kroner opp i lønn før skatt da hun ble valgt inn på Stortinget. 10 prosent av bruttolønnen går til SV i partiskatt, så i praksis sitter hun igjen med rundt 300.000 kroner mer i året.

Fiskaa selv mener at lønnen er for høy, og hun vil også foreslå å senke den.

«Da har vi ikke den samme følelsen med hvordan folk flest har det, og det er faktisk viktig når en skal representere alle», sa hun.

Les også

VIP-guide til selskapslivet: Slik hilser, skåler og fester du som en stortingsrepresentant

Men alle går ikke opp i lønn når de velger en politisk karriere. Ett eksempel, som Aftenbladet også skrev om, er Frp’s Terje Halleland. Han gikk ned i lønn da han kom inn på Stortinget.

Stortingslønnen er i dag på 987.997 kroner. Det betyr at alle representantene på Stortinget, uansett bakgrunn og erfaring, tjener det samme.

Stortinget opererer med et lik-lønn-for-alle-prinsipp, mens de fleste andre yrker i dette landet forholder seg til ansiennitet når lønnen skal fastsettes. Da kan lønnstakeren for eksempel få godskrevet tidligere relevant yrkeserfaring, utdanning og realkompetanse. Det er forskjellige beregninger av dette, alt etter hvor man jobber. Men generelt sett skal det lønne seg å ha arbeidserfaring.

Les også

Et politisk koldtbord

Snu på hodet

6. januar i år leverte godtgjøringsutvalget sin rapport. Denne så blant annet på ordningen med Stortingets lønnskommisjon.

Ifølge presidentskapet er det en prinsipiell forskjell mellom en vanlig arbeidstaker og en folkevalgt, også i lønn. Presidentskapet så til godtgjøringsutvalgets anbefalinger og la blant annet til grunn at:

Endringer i stortings- og regjeringslønningene må ta utgangspunkt i generell lønnsutvikling. Lønnen bør sikre at alle kan være folkevalgt, uavhengig av økonomisk bakgrunn og bolig – som betyr at lønnen til folkevalgte «må være god nok».

Men det går også an å snu dette på hodet. For hva er «god nok» lønn? Det vil selvfølgelig variere etter hvem man spør.

For spør man en student som nettopp er ferdig med studiene, eller som faktisk avbryter et studium for å bli stortingsrepresentant, vil en lønn på nærmere én million være enorm. Mens det for ledere i næringslivet ikke vil stå i forhold til tidligere lønn.

Og er det ikke sånn at vi ønsker at politikken skal representere hele det norske samfunnet, og ikke bare en liten andel?

Les også

Er sannheten fleksibel i politikk?

Bakgrunn fra arbeidslivet

«Jeg har stor respekt for dem som har tatt utdannelse, og ikke minst for dem som har klart å gjøre suksess gjennom å bevise seg i arbeidslivet. Det er ikke alltid et er fremtredende trekk her i huset», sa Michael Tetzschner, som var stortingsrepresentant for Høyre fram til valget, i et intervju med Dagens Næringsliv i fjor høst.

Han mente at enhver bakgrunn fra et normalt arbeidsliv burde være viktig i politikken.

«Troen på at politikk er noe man skal spesialisere seg i fra tidlig, det byr meg litt imot. Det gjør også politikerne til en stand, og det skyver vekk ideen om representativitet når man ikke har annen skolering enn det politiske», sa han.

Det Tetzchner pekte på er en utvikling med flere såkalte yrkespolitikere de siste tiårene, mennesker som ikke har hatt en vanlig jobb utenom i politikken.

Les også

Økokrim: Ikke mottatt Ropstad-anmeldelse

Flere yrkepolitikere

I 2017 gjorde Eirik Løkke i tankesmien Civita en beregning av blant annet utdanningsnivå og yrkesbakgrunn til de som satt på Stortinget i forrige periode, basert på tall fra Pollofpolls.no.

Der fant han at stortingsrepresentantene hadde mye mer utdanning enn resten av befolkningen, at det over tid var en tydelig trend at andelen som rekrutteres fra privat sektor til Stortinget falt, og at flere
rekrutteres til Stortinget fra interesseorganisasjoner (inkludert partiene).

Mens 24 prosent av representantene i 2009 hadde bakgrunn fra interesseorganisasjoner på Stortinget, hadde denne andelen steget til 36 prosent i 2017, ifølge Løkke.

En litt forenklet opptelling jeg har gjort av bakgrunnen til de politikerne som skal sitte på Stortinget i den neste fireårsperioden, viser at denne andelen er omtrent like stor som i foregående periode.

Les også

Møt rogalendingene som forlater regjeringsapparatet

Fra skolebenken

At for eksempel stadig færre fra næringslivet er representert i politikken, kan være et problem. Slik systemet er i dag, er det nettopp det som skjer. For å få en bedre representasjon fra denne gruppen, vil en ansiennitetsordning for lønn kunne være ett virkemiddel.

Dette gjelder også for andre arbeidsgrupper.

Stortingspolitikerne har et annet ansvar enn «vanlige folk», så det er ikke feil at de blir kompensert på en annen måte. Men når folk ser at det er så stor forskjell på politikere og seg selv, svekkes også tilliten til politikerne.

Enhver kompetanse og erfaring bør være tellende som stortingspolitiker. Det gjør at politikerne er bedre rustet til å se verden fra et annet perspektiv. Erfaring fra «det virkelige arbeidslivet» bør gi bedre uttelling, som det gjør ellers i samfunnet.

Det er ikke sikkert det er feil at Fiskaa fikk en lønnsøkning da hun ble valgt inn på Stortinget. Hun har tross alt en del arbeidserfaring å ta med seg inn. Men er det riktig at en som kommer rett fra skolebenken eller en ung rådgiver i et parti skal få den samme lønnen?

Det er verdt å diskutere.

Les også

  1. Administrasjonen varsler full skatte­revisjon. Et fler­tall på Stor­tinget krever ekstern og uavhengig gransking

  2. HRS mister statsstøtten: – En skammens dag

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Vi strøm­kunder betaler for sosiale reformer SV fikk gjennom i budsjettet. Vil vi det, eller vil vi ha lavere strøm­priser?

  2. Arbeiderpartiet har med sin 100-dagersplan malt seg selv inn i et hjørne

  3. Koronasertifikat, ja takk!

  4. SVs klima­krav kan fort bli for store å svelge for regjeringen

  5. Saker som dette er med på å skape unød­vendig poli­tiker­forakt

  6. «Enighetene er fremdeles bare ord på et papir. Nå starter jobben med å virkelig kutte utslippene.»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Politikk
  3. Lønn
  4. Arbeidsliv
  5. Civita