Koronatiltakene må ha tillit

KOMMENTAR: Immunolog mener omikron-smitte utgjør liten risiko for godt vaksinerte. Da er det verken forståelig eller forholdsmessig å holde på de strenge tiltakene.

En rekke restauranter måtte stenge etter at det ble innført nye tiltak i desember.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«I mars 2020 var det eneste rasjonelle å ha tillit til helsemyndighetene. Men dugnadsmetaforen blir tynnslitt når målet er i stadig bevegelse. Vi presenteres for stadig nye verste fall scenarioer uten tydelige milepæler eller vurdering av alternativkostnader, et slags algoritmehelvete», sa Elisabeth Swensen, spesialist i allmennmedisin og tidligere kommuneoverlege i Seljord, til Morgenbladet før jul.

Hun mente at det nå er større grunn til å være solidarisk med dem som rammes av uforholdsmessige tiltak, enn dem som nå blir alvorlig koronasyke, oftest fordi de ligger tynt an fra før eller er uvaksinerte.

Les også

Vaksineforsker: – Pandemien er over for de fleste av oss

Virus eller tiltak

Før jul endret spillereglene seg med den nye omikron-varianten. Derfor innførte regjeringen strengere tiltak.

Samtidig er vi blitt fortalt at den tredje vaksinedosen skal beskytte mot alvorlig sykdom, og at det er den som skal få oss ut av pandemien. De fleste har fulgt myndighetenes anbefalinger og tatt både dose én, to og tre. Men likevel lever vi under strenge tiltak.

Mange av disse oppfattes derfor ikke nå som verken forståelige eller forholdsmessige.

Folk flest virker til ikke å være bekymret for å bli smittet av viruset nå. Det de er redde for er at de skal bli stengt inne i sine egne hjem, eller for at de sosiale aktivitetene og samlingspunktene som er de små lyspunktene i hverdagen stenges ned.

Les også

Kan ikke love store lettelser neste uke

Skjenkestopp og trening

Ett eksempel er skjenkestopp, som har ført til nedstengninger, permitteringer og konkurser i restaurantbransjen, for uten denne omsetningen er det ikke mulig for mange å få det til å gå rundt økonomisk.

Det har også ført til at studenter som har hjemmeundervisning på en trang hybel, ikke kan gå på ut og treffe andre. Mange, både unge og eldre, føler seg isolerte og ensomme.

Et annet eksempel er forskjellen mellom treningssentre og svømmehaller. Treningssentre er åpne for individuell trening. Der går folk fritt rundt, puster i den samme luften og bruker de samme apparatene.

Svømmehaller er bare åpne for skolesvømming, svømmekurs, svømmetrening og konkurransesvømming med arrangør. Men stengt for folk flest.

Samtidig var handlesentrene før jul stappfulle av folk, som både pustet på og stod i ro og snakket med hverandre. Og som gikk på handlesentrenes kafeer og spisesteder.

Forståelig? Neppe. Og det hjelper nok ikke at helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) gang på gang sier at folk kan treffes andre steder, de kan treffes utendørs. Ikke alle verken kan eller vil det, i drivende regn i januar.

Les også

Næringslivet bør få trafikklysmodell på linje med skolene

Synsing

«Vi vet at det smittes mer når folk har det artig, tar rundt hverandre og har drukket alkohol», sa Kjerkol til Aftenposten. Men vet hun egentlig det?

I Oslo kan 1 prosent av smitten spores til utesteder. Og det er faktisk ingen som vet om skjenkestopp er et effektivt tiltak. Eller andre tiltak, for den saks skyld.

Holden III-utvalget konkluderte i mars 2021 med at vurderingene av tiltakene i stor grad er basert på skjønn. Dette arbeidet har ikke kommet noe lenger siden den gang, viser det seg.

«Det er knapt noen i verden som forsker på effekten av koronatiltak. Det er jo helt «crazy», sa Atle Fretheim, direktør for forskning og innovasjon i FHI, til Aftenposten før jul.

Et stort hinder for å forske på dette er Norges strenge helseforskningslov, ifølge Fretheim. Kravet er at forskerne ofte må hente inn samtykke fra alle som deltar, noe som mange ganger ikke er mulig.

Han sa de knapt har fått til å forske på koronatiltak, og at beslutningene fortsetter å bli tatt på usikkert grunnlag. Tiltakene som anbefales, er altså derfor i stor grad basert på synsing og erfaringer. Ikke på forskning.

Les også

Sentralbanksjefen om pandemi og renteheving: – Jeg angrer aldri

Tallfesting

En rekke professorer innen medisin og rettsvitenskap skrev i et innlegg i Aftenposten før jul at Helsedirektoratet bør tallfeste flere forhold:

Ventet antall sykehusinnlagte og annet helsetap på grunn av svekket kapasitet i helsevesenet, samt den ventede effekten av tiltak og ventede skader og kostnader av smitteverntiltak.

Det siste er viktig, for det omfatter for eksempel helsetap hos unge på grunn av svekket psykisk helse, hvor mange bedrifter som vil gå konkurs, hvor mange som blir permitterte og kostnadene med kompensasjonsordninger.

«Beskrivelser som at man venter ’en stor økning’ uten et smitteverntiltak eller en ’klar nedgang’, er ikke tilstrekkelig for en god forholdsmessighetsvurdering etter loven», skriver de.

Les også

Støre: Korona har gjort samfunnet mer urettferdig

Tillit

For de godt vaksinerte vil smitte med omikron være forbundet med veldig liten risiko, sa immunolog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo til NRK onsdag.

Såfremt helsevesenet har kapasitet til å behandle dem som blir alvorlig syke, mener hun at man i stor grad bør kunne lette på tiltakene.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa han ikke var enig. Men hva baserer han dette på? Synsing?

Den oppdaterte smittevernloven fra 2019 krever at smitteverntiltak skal baseres på forholdsmessighetsvurderinger med gode medisinskfaglige begrunnelser. Da må nytten veies opp mot den belastningen tiltaket medfører.

Forholdsmessighetsprinsippet setter grenser for hvor langt staten kan drive maktutøvelse, og den sørger for vern av menneskerettighetene.

Det er regjeringens oppgave å sørge for at den ikke utvider grensene for hvilke tiltak som innføres, bare for at den selv skal framstå som handlingsdyktig.

Helsedirektoratets befolkningsundersøkelser viser at folks tillit til tiltakene har falt drastisk siden i høst. Tillit til tiltakene er svært viktig. Men da må de være både forholdsmessige og forståelige.

Det er mye som tyder på at de ikke er det nå, og da bør de heller ikke opprettholdes.

Les også

  1. Reagerer ikke så veldig på manglende smittefrykt hos unge. En annen gruppe provoserer mye mer

  2. La denne amerikanske advokaten sitt kraftfulle budskap være en ledestjerne for oss inn i 2022

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise

  2. Staten kan ikke betale for alt

  3. Ingen vei utenom kjernekraft og gass, hvis Europa ikke skal leve i en konstant energikrise i årene som kommer

  4. Tiltakene må være forholdsmessige og forståelige. Det er de ikke nå

  5. Med Frps forslag har poli­tike­rne sjansen til å stoppe elek­trifise­ringen av sokkelen. Den sjansen bør de gripe

  6. «Vi kan ikke fortsette å stenge ned et helt sam­funn fordi vi har et helse­vesen som ikke fun­gerer»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Koronaviruset
  3. Forskning
  4. Omikron-varianten
  5. Virus