Vi må slå sammen departe­mentene for olje og klima

KOMMENTAR: Skal vi nå klimamålene, må vi tenke helt nytt.

Ministerpostene Tina Bru og Sveinung Rotevatn har i dag bør slås sammen, og handle om både klima og energi.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Tidligere i sommer viste reviderte tall for 2020 fra Stastistisk sentralbyrå at norske utslipp av klimagasser gikk ned 3,2 prosent fra 2019 til 2020.

Det er selvsagt positivt at utslippene for andre år på rad går ned. Men samtidig betyr tallene at Norge glapp på et viktig klimamål.

I 2008 vedtok Stortinget at norske klimagassutslipp skulle ligge på maksimum 48,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2020. Dette ble vedtatt igjen i 2012 i Stoltenberg II-regjeringens klimamelding.

Det ble i fjor sluppet ut 49,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i Norge.

Klimamål

Norge har gjennom Parisavtalen fra 2015 meldt inn at utslippene her i landet innen 2030 skal kuttes med minst 50 prosent, sammenlignet med nivået for 1990.

Dette betyr at Norges utslipp skal være maksimalt 26 millioner tonn i 2030.

De store utslippene i dette landet kommer fra olje- og gassnæringen, som står for hele 27 prosent av de totale utslippene. Siden 1990 har de økt med 62,7 prosent.

Spørsmålet om hvilken olje- og klimapolitikk vi skal føre framover har seilt opp som en av de viktigste sakene i årets valgkamp. Og uansett hva man tenker om sluttdato eller ikke, er tallenes tale tydelig: Vi må tenke nytt.

Slå sammen departementer

I Klassekampen tidligere i sommer relanserte SV tanken om å slå sammen Olje- og energidepartementet med Klima- og miljødepartementet. Relanserte, for tanken ikke er ny.

Senterpartiets tidligere leder Åslaug Haga foreslo dette allerede i 2009. Hun ville ha en «grønn superminister» som skulle ha ansvar for både olje, energi og miljø.

Og i 2012 var det Venstre som kastet fram ideen, med nåværende partileder Guri Melby i spissen. Da ville de dele oljesektoren mellom flere departementer, og Melby viste til Telenor som ble flyttet fra samferdsel til næring.

Danmark

Den gang brukte Melby Danmark som eksempel. I 2012 hadde de allerede slått sammen departementer og fått en klima- og energiminister. De hadde mål om kutt på 40 prosent i utslippene.

Siden den gang har Danmark økt ambisjonene sine enda mer.

I fjor vedtok Folketinget en ny klimalov, der målet er å kutte utslippene med 70 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Danmark skal være klimanøytralt innen 2050.

Og i mai i år ble den danske regjeringen og støttepartiene enige om å redusere klimagassutslippene med 50–54 prosent allerede innen 2025.

Med den danske klimaloven er målene juridisk bindende, og loven setter en rekke rammer som forplikter klimaministrene til konkret handling.

I tillegg skal et uavhengig klimaråd ved inngangen til hvert år gi en faglig vurdering av om regjeringen er på rett vei mot disse målene. På samme tid skal klima-, energi- og forsyningsministeren, som nå er tittelen på statsråden, legge fram en klimaplan. Denne skal fungere som et redskap for en løpende vurdering og justering av innsatsen for å kutte utslipp.

Ministeren leverer en redegjørelse til Folketinget, og til syvende og sist er det de folkevalgte som vurderer om regjeringen lever opp til klimaloven. Folketinget kan pålegge regjeringen å gjøre mer, dersom det mener regjeringen ikke gjør nok.

Norske tilstander

Mens Danmark ikke bare tar de lavthengende fruktene, men ser på hvordan man kan endevende samfunnet for å klare å kutte utslipp, har det ikke akkurat vært sånn i politikken i Norge.

I 2019 samlet NRK de tidligere miljøvernministrene Thorbjørn Berntsen (Ap), Knut Arild Hareide (KrF), Erik Solheim (SV), Bård Vegar Solhjell (SV), Tine Sundtoft (H) og Vidar Helgesen (H) til en samtale om hvorfor Norge ikke har oppnådd sine klimamål.

De var alle enige om at klima- og miljøministerposten ikke har blitt sett på som tung og viktig. Alle kjente seg igjen i følelsen av maktesløshet.

Oljeinteresser

Om klimamålene sa Hareide at «det var lettere for det politiske Norge å bli enig om målsettingene enn om hvordan vi skulle nå dem». Ambisiøse mål ble ikke nådd, og nye mål ble satt, litt lenger fram i tid.

Berntsen fortalte om mandatet fra regjeringen på klimakonferanse med en formulering om at Norge skulle ta ledelsen i debatten rundt klimaspørsmålene.

«Men det kom sterke protester fra Olje- og energidepartementet. Så lenge vi er en oljenasjon, kan vi ikke stille oss i den posisjonen. Og det viser jo spenningene som har vært der hele tiden», sa han i NRK-programmet.

Berntsen mente at det vi trenger er et klima- og miljødepartement som har makt og myndighet.

Ikke umulig

Arbeiderpartiets energi- og klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide sa i sommer til NRK at SVs forslag er noe flere europeiske land – Frankrike, Spania, Sveits og Italia – prøver ut.

Så det er ikke umulig at dette kan komme på forhandlingsbordet dersom det blir valgseier for de rød-grønne. Men det bør være like aktuelt for Venstre å ta saken opp igjen dersom det skulle bli seier for høyresiden.

Noe av kritikken mot et slikt departement har vært at det tradisjonelle miljøvernet ikke vil få stor nok plass. Men det er helt vanlig at en ny regjering stokker om på både departementer og antall statsråder. Det er derfor ikke noe i veien for at det opprettes en ny ministerpost for forvaltning og miljøvern i et nytt departement.

Akkurat hvordan innretningen av nye departementer bør være, må bli en faglig og politisk diskusjon etter valget. Men at noe bør skje, er helt klart, hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å nå klimamålene.

Tidligere i år flyttet regjeringen Equinor og statens eget oljeselskap Petoro fra Olje- og energidepartementet til Næringsdepartementet. Det bør være starten på en endring i norsk klimapolitikk, også på departementsnivå.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Den nye regjer­ingen flytter makt fra Rogaland

  2. Innfør lønn basert på arbeids­erfaring også for stor­tings­politikere

  3. Skal du klemme, håndhilse eller danse på bordet? Kommer verden til å bli som før? Jeg skal i alle fall kaste munn­bindet

  4. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

  5. Mer olje­skepsis – Roga­land er ikke lenger anner­ledes­fylket

  6. Vi bør ikke bruke penger og ressurser på å reversere fylkes­sammen­slåinger

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Klimapolitikk
  3. Parisavtalen
  4. Oljeproduksjon
  5. Klima