Staten kan ikke betale for alt

KOMMENTAR: Det har blitt et mantra gjennom pandemien at staten må komme inn og redde oss fra alt. Men denne tanken kan ikke fortsette.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er den som må sørge for at pengebruken tas ned.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Onsdag annonserte regjeringen og SV at de hadde blitt enige om nye tiltak, som denne gangen handlet om ordninger for for arbeidsledige, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Blant annet skal dagpengeordningen, kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og ordningene for mennesker på arbeidsavklaring forlenges ut mars.

Med disse ordningene blir regjeringens krisepakke økt med 830 millioner kroner fra 20,2 milliarder kroner.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sa at de egentlig skulle ønsket seg enda mer penger. For hvem gjør vel ikke det?

Les også

Baksiden av Rødts store løfter

Ikke oppmerksomhet

Nyheten om at staten plutselig bruker 830 millioner kroner ekstra fikk ikke akkurat mye oppmerksomhet. Tvert imot, det virker som vi har blitt vant med at svimlende summer bare bevilges fra staten.

Det har blitt helt vanlig gjennom denne pandemien at vi roper på staten når noe går galt.

De to siste årene har koronakrisen ført til økt pengebruk. I 2020 ble det brukt 127 milliarder mer enn planlagt, og i fjor ligger anslagene for økt pengebruk på 84 milliarder kroner. Økonomer mener pandemien vil fortsette å øke pengebruken i år.

Og det er det jo en god grunn til når staten har stengt ned hele næringer og lagt restriksjoner på oss, eller når staten håver inn penger på økte strømpriser. Det siste gir forresten staten både inntekter og utgifter.

Men skal vi tilbake til en normal økonomi, uten å bruke opp oljefondet, kan ikke dette ropet på staten fortsette.

Les også

Nye lover og regler for 2022: Dette betyr det for din økonomi

Valgflesk

Samtidig bar ikke akkurat løftene før valget i fjor preg av at politikerne planlegger å ta ned pengebruken.

For eksempel vedtok KrF et partiprogram med så mange dyre løfter at partiets eget ungdomsparti reagerte med en advarsel om å tøyle til de voksne om å tøyle sin egen pengebruk.

Senterpartiets valgløfter krever også så store summer fra staten at de aldri kommer til å klare å innfri alle. Rødts ønske var å bruke 14 milliarder kroner på oppstarten av å gjøre tannlege gratis for alle. 14 milliarder er faktisk en enorm sum penger, som til syvende og sist må tas fra noe annet på budsjettet.

Og sånn kan vi fortsette.

Men hvem er denne staten vi roper på som skal betale for alt til alle? Og hvem er denne staten noen politikere mener har midler til å betale for alt valgflesket?

Det er oss, meg og deg og våre penger, som vi alle bidrar med hvert år. Og det er ikke uendelig av dem, selv om en del politikere prøver å få det til å virke sånn.

Les også

Oljeseier til Ap og Sp i stats­budsjettet

Staten er oss

For 2022, før krisepakkene, var statens samlede inntekter beregnet til 1553 milliarder kroner.

Utenom inntektene fra olje- og gassvirksomheten, er de største inntektene på statsbudsjettet arbeidsgiver- og trygdeavgifter, samt skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 87 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2022.

Andre store inntektsposter er avgifter på kjøretøy, tobakk og alkohol, og renteinntekter og aksjeutbytte.

De samlede utgiftene på statsbudsjettet, utenom koronakrisepakkene og strømpakkene, er for 2022 på 1576 milliarder kroner.

De største utgiftene på statsbudsjettet går til ytelser fra folketrygden og Nav, og til rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Andre store utgiftsområder er regionale helseforetak, samferdsel, forsvar og utdanning.

De observante vil allerede ha sett at utgiftene allerede før koronatiltakene er høyere enn inntektene.

Utenom lån og inntekter fra petroleumsvirksomheten har statsbudsjettet nemlig et underskudd på 300 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes gjennom overføringer fra oljefondet. Men her sier handlingsregelen at man ikke skal bruke mer enn 3 prosent av verdien av fondet.

Oljefondets verdi er høy nå, men det er ingen garantier for at det ikke kommer en stor nedgang i aksjemarkedet som vil svekke oljefondet kraftig. Og dermed også antall oljekroner på budsjettet.

Les også

Her er kandidatene til årets mest omtalte jobb

Oljepenger

I desember 2020, etter at Høyre, Venstre og KrF ble enige med Frp om statsbudsjettet for 2021, sa nåværende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap):

«Ansvarlige Høyre forsvant da Erna Solberg ga Finansdepartementet til Frp. Oljepengebruken har økt kraftig de siste sju årene, og denne budsjettavtalen viser at regjeringen ikke lenger leter etter nye inntekter eller utgiftskutt for å finansiere kravlista til Frp – de forsyner seg heller av oljefondet.»

Bakgrunnen var kutt i avgiftene på flere populære grensehandelsvarer, som ble finansiert ved hjelp av en økt oljepengebruk på 14,6 milliarder kroner.

På noen områder virker det som om regjeringen har innsett at det blir brukt ekstremt mye penger for tiden, for denne uken annonserte de også sammen med SV at de avvikler kompensasjonsordningen for næringslivet etter 28. februar.

Det må jo bety at de også planlegger å oppheve alle andre tiltak for næringslivet som har ført til begrenset aktivitet og normal drift.

Les også

Norsken, svensken, dansken og pandemien

Nytt budsjett

I høst skal regjeringen da forhåpentligvis legge fram et budsjett for 2023 uten krisepakker. Da må de, skal vi lytte til Støre selv, ta ned oljepengebruken, og de må tenke prioriteringer.

Klarer de det, må vi venne oss til at vi ikke kan få hjelp fra staten til alt. Da må også ropene om at staten skal ta regningen for alt opphøre. For staten er ikke et utømmelig hull med penger. Det er stort sett penger meg og deg betaler inn for at politikerne skal fordele dem til ulike formål og prioritere.

Ellers må vi ha en diskusjon om hvordan vi, og politikerne, skal betale for alle kravene om støtte fra staten.

Les også

  1. Disse bedriftene betaler mest skatt i Rogaland

  2. Lykkelandet – historiene bak

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Russlands ambisjoner i Arktis er en trussel også for Norge

  2. Rekordtall med bismak

  3. Har det skjedd en sensasjon i Gauselvågen?

  4. Leif Arne Moi Nilsen har helt rett. Frp snakker for mye om andres politikk

  5. At Twitter skal bli «et digitalt bytorg» for saker avgjørende for menneskehetens fremtid, kan fort bli et løfte med moderasjoner

  6. Synd at Hilde Øvrebekk og Ola Borten Moe er mest opptatt av verden slik den var, ikke slik den er

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Økonomisk politikk
  3. Næringsliv
  4. Budsjett
  5. Oljefondet