Putin kvesser klørne

KOMMENTAR: Putin øker trusselnivået mot Vesten. Har vi noen grunn til å frykte ham?

President Vladimir Putins retorikk er ikke rettet mot deg og meg, men mot russerne.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Russlands president Vladimir Putin kaller inn 300.000 reservister til kamp i Ukraina. I en tv-sendt tale til nasjonen sa han onsdag morgen at dette var et nødvendig skritt for å «sikre russisk territoriell integritet». Putin benyttet anledningen til å beskylde Vesten for å svekke og ødelegge Russland.

Dette skjedde dagen etter at de russiskstøttede, ukrainske utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk kunngjorde at de planlegger «folkeavstemninger» 23.-27. september om de skal høre til Russland eller Ukraina. Det russiske okkupasjonsstyret i Kherson, sør i Ukraina, har lenge planlagt en lignende «folkeavstemning».

Ukraina og landets vestlige støttespillere, sammen med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa – OSSE, stempler folkeavstemninger i okkuperte områder som ulovlige, og kaller det en annektering.

Det spekuleres i om en slik annektering kan gi Kreml anledning til å hevde at angrep på disse områdene da vil kunne tolkes som angrep på Russland. Jeg tror det er en av grunnene til at disse avstemningene kommer nå.

Mobilisering tar tid

Selv om de første mobiliseringsordrene gikk ut allerede onsdag, vil det ta flere måneder å utruste og organisere nye kampstyrker, selv om styrkene som kalles inn skulle ha militær erfaring. Det er ingen grunn til å tro at disse styrkene kan settes inn i Ukraina før tidligst til våren.

Russiske soldater som er tatt til fange eller har desertert, har fortalt her i Aftenbladet om mangel på praktisk talt alt i det russiske militæret, utstyr, mat og uniformer. Å kaste de mobiliserte styrkene i kamp uten nødvendig utrustning kan være fatalt, og vil kunne slå hardt tilbake mot regimet i Kreml.

Det er ingen tvil om at russerne sliter med å gi militære enheter utstyret som trengs, for å kjempe effektivt mot et stadig mer velutstyrt ukrainsk forsvar. Takket være våpenstøtten fra Vesten er Ukraina i ferd med å male i stykker den russiske invasjonshæren.

I tillegg til materielle utfordringer, sliter det russiske militæret med moralen. Ifølge ukrainske sivile i frigjorte områder samt russiske fanger og desertører, skal moralen blant de russiske soldatene være på et veldig lavt nivå. Disse styrkene opplever nå at kontraktene deres blir forlenget. Det hever sikkert ikke moralen.

Russiske interesser

Aftenbladet har tidligere skrevet at Vladimir Putin er omgitt av hauker som i likhet med ham selv er drevet av logikken fra den kalde krigens dager, og av stormaktsambisjoner. Selv har den russiske presidenten gitt uttrykk for at det var Det storrussiske riket som gikk tapt, da Sovjetunionen kollapset.

Det er ingen hemmelighet at han ser på våre baltiske Nato-allierte, Latvia, Litauen og Estland som en del av Russland, sammen med andre europeiske land som Moldova, Belarus og Ukraina. I det minste definerer Putin dem som en del av det han forstår som en geopolitisk, russisk interessesfære.

Hva så med de litt diffuse anklagene mot Vesten, truer han oss med atomkrig nå?

Putins retorikk

Jeg tolker det ikke slik. Dette er klassisk Putin-retorikk. Når han snakker om at Vesten truer Russland, er det et forsøk på å skape et fiendebilde som kan vinne gehør blant befolkningen også i store byer som Moskva og St. Petersburg. Retorikken er altså ikke rettet mot deg og meg, men mot russerne.

De siste årene har Russland gått fra å ha et autoritært regime, til å ha et totalitært regime. Redaksjoner er stengt ned. Journalister og redaktører er forfulgt, og til og med myrdet. Aktivister som demonstrerer mot krigen i Ukraina trues med inntil 15 års fengsel.

Den russiske presidenten er i ferd med å male seg inn i et hjørne. Det vil komme reaksjoner i russiske storbyer mot mobiliseringen, og enda flere soldater vil komme hjem i likkister. Ikke bare til avsidesliggende regioner i Kaukasus og Sibir, men nå til de urbane områdene i den vestlige delen av landet.

På åpningsforedraget til Kapittelfestivalen 21.–25. september i Stavanger, understreket Karen-Anna Eggen, som er ekspert på russisk sikkerhetspolitikk, at den regelbaserte verdensordenen som oppsto etter den kalde krigen er over. Nato-sjef Jens Stoltenberg har kalt situasjonen «en ny normal».

Krisevinter venter

Vesten med EU og Nato i spissen fremstiller gjerne konflikten med Putins Russland som en verdikamp mellom det vestlige, liberale demokratiet og det totalitære autokratiet. Samtidig har Vesten alliert seg med røverstater som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, for å skaffe kraft til en befolkning som hakker tenner på grunn av energikrisen, og fortviler over rekordhøye gass- og strømregninger.

Det får være en påminnelse om at heller ikke vår frihet og velstand er kommet gratis, og skal tas som en selvfølge. Det er bare halvannet år siden demokratiet i USA vaklet under press. Her i Europa går vi en krisevinter i møte, og den vil garantert sette samholdet på prøve. Et samhold ukrainerne er avhengig av, for å holde ut mot Putins krigsmaskin.

Kanskje har vi noe å lære av britenes slagord fra andre verdenskrig:

«Keep calm, and carry on.»

Vi går en krisevinter i møte, og den vil garantert sette samholdet på prøve.
Publisert: