Selv presidenter som har røket ut etter én periode, lå bedre an enn Trump gjør nå

KOMMENTAR: Skal Trump vinne presidentvalget, må han legge seg inn mot sentrum og kapre illojale velgere i de riktige delstatene – uten å gå på akkord med sine egne, høyreradikale kjernevelgere. Det kan bli vanskelig.

Publisert: Publisert:

En Trump-tilhenger forsøker å sende et budskap til pressekorpset på et folkemøte med presidenten. Foto: Jarle Aasland

  • Arild I. Olsson
    Journalist

Det hjelper ikke Joe Biden og Demokratene mye at et stort flertall av velgerne i folkerike delstater som California, New York og Illinois kommer til å stemme på ham. Som i 2016 kan noen få velgere i de såkalte vippestatene avgjøre valget.

Akkurat nå heller velgerne i vippestatene Michigan, Wisconsin, Florida, Pennsylvania, Arizona og North Carolina mer mot Biden enn mot Trump. Koronapandemien herjer, og gatene er fulle av folk som demonstrerer mot rasediskriminering og politivold.

Korona

Det har nylig vært hyppige, nye koronautbrudd i stater med republikansk delstatsstyre. Republikanske guvernører har i større grad enn demokrater tatt lett på smitterisikoen. De har prioritert å holde hjulene i gang. Har de folket i ryggen?

Nei. Basert på en meningsmåling i The New York Times, mener bare hver tredje velger at myndighetene må åpne samfunnet og restarte økonomien, selv om det fører til større risiko for smittespredning.

President Donald Trump, som nå ligger 14 prosentpoeng bak Joe Biden, har i flere tilfeller bedt delstatsledere fra Det demokratiske partiet om å åpne samfunnet raskere enn helsemyndighetene har anbefalt.

Han nekter også å gå med munnbind, selv om helsemyndighetene oppfordrer til det. I den samme meningsmålingen høster Trump maskestøtte fra 22 prosent av de spurte. 54 prosent av respondentene svarer at de alltid bruker maske når de er ute blant folk.

Les også

Gunnar Grendstad: «USAs krise – et sammenfall av ulykksalige hendelser»

Rasediskriminering

Heller ikke når det kommer til rasespørsmål, later Trump til å ha en god sak. Bare 33 prosent svarer at de synes presidenten gjør en god jobb i raserelaterte saker. 61 prosent mener at han rett og slett gjør en dårlig jobb.

Måten han har taklet opprøret mot politivold og rasediskriminering på slår ikke positivt ut på meningsmålingene. Presidentens harde og uforsonlige linje vinner rett og slett ikke gehør.

Samtidig står Donald Trump sterkt blant sine egne kjernevelgere. 27 prosent av respondentene som velger Trump, mener at han er en svært god presidentkandidat, mens bare 25 prosent av Bidens velgere nærer den samme beundringen for ham. Selv om Biden totalt får støtte fra 50 prosent, mot Trumps 36 prosent, framstår støtten til Joe Biden altså som litt lunken. Trump splitter folket, men skaper en del entusiasme.

Les også

Gunnar Grendstad: «Staten ville at svarte skulle bli tapere»

Vippestatene kan avgjøre

Det er likevel ikke nok om Trump skal få enda en periode i Det hvite hus. Presidenten har vært på en slak nedadgående kurve siden oktober. Selv før koronapandemien svekket økonomien og rasediskriminering og politivold ble en del av dagsordenen, pekte pilene nedover for den tidligere eiendomsutvikleren og tv-stjernen.

Velgerne i de seks vippestatene som sikret seieren for Trump i 2016, er i ferd med å vende ham ryggen, ifølge The New York Times’ meningsmåling. som er utført av Siena College Research Institute.

Målingen er gjort blant nesten 4000 registrerte velgere i Michigan, Wisconsin, Florida, Pennsylvania, Arizona og North Carolina, – delstater Donald Trump vant med knapp margin i 2016.

I alle de seks delstatene har Joe Biden en ledelse på minst 6 prosentpoeng.

Det er fort gjort å skule på meningsmålinger fra 2016. Før siste presidentvalg ledet Hillary Clinton med nesten like god margin som Biden gjør nå, idet vi skrev juli. Like fullt kom Trump tilbake og vant.

Sittende presidenters fall

Men la oss se på noen andre tall: De fleste sittende presidenter blir i vår tid gjenvalgt og får sin andre periode. Sist en sittende president måtte krype ut på plenen foran Det hvite hus og bite i gresset, var da George Bush senior ble slått av Bill Clinton i 1992. Bush lå atskillig bedre an på målingene den sommeren, enn det Trump gjør nå. Han hadde en oppslutning på 30 prosent mot Clintons 26 prosent. Likevel tapte han.

I 1980 feide republikaneren Ronald Reagan inn i Det hvite hus, etter et veritabelt valgskred. Hvordan lå sittende president Jimmy Carter an sommeren 1980? Han hadde en oppslutning på 39 prosent i juni, mot Reagans 32 prosent. Han lå altså bedre enn an enn Trump gjør nå, men tapte stygt da valgdagen opprant.

Hvordan er det nå igjen? Jo, Trump ligger på 36 prosent, og Biden på 50. Trump taper terreng i viktige vippestater, men han skaper større begeistring blant kjernevelgerne sine, enn Biden gjør blant sine.

Selv om Trump ser ut til å slite i motbakke, kan han hente inn Bidens forsprang, men da må han etter mitt vett gjøre minst to ting riktig: Han må få orden på økonomien, og han må legge seg inn mot sentrum. Svært mange velgere ser på Trump som en høyreradikal president, noe han ganske riktig er.

For øyeblikket leder Biden med 33 prosentpoeng blant moderate velgere, og 21 prosentpoeng blant uavhengige velgere. Dette er illojale velgergrupper Trump kan høste mer støtte fra, men han må i så tilfelle gjøre det i de riktige delstatene, – og uten å gå på akkord med sine egne kjernevelgere. Det kan bli tøft.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. – Erke­repub­likanske Texas blir demo­kratisk, men når?

  2. Norsk­amerikanerne kan avgjøre president­valget

  3. Slik skal Trumps politikk leve videre

  4. Hvor ble det av Det republikanske partiet?

  5. Slik skal Biden vinne valget

  6. Kamala Harris er den nye sjefen

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Amerikansk politikk
  3. Donald Trump
  4. Joe Biden
  5. Presidentvalget i USA