Slutt å sløse med skattepengene våre!

KOMMENTAR: Dårlig planlegging og ansvarsfraskrivelse fører til at offentlige prosjekter gang på gang sprekker. Det er våre skattepenger de sløser bort. Det er på tide å rydde opp.

Publisert:
Hilde Øvrebekk
Kommentator

Sykkelvelodromen Sola Arena er under bygging. Dette er ett av mange offentlig prosjekt som har blitt dyrere enn planlagt. Foto: Carina Johansen

Journalist Henning Carr Ekroll i Aftenposten har skrevet boken «Skattepengene som forsvant». Der går han gjennom kostnadssprekker og prosjekthavarier i offentlig sektor.

Ekroll skriver i boken om milliarder av kroner som forsvinner på grunn av elendig prosjektstyring, urealistiske ambisjoner, manglende virkelighetsforståelse og, i noen tilfeller, ren mangel på respekt for fellesskapets midler.

Ryfast-sprekk

I forrige uke skrev Sandnesposten (krever innlogging) om Ryfast-prosjektet som står overfor enorme pengekrav fra entreprenørene. Pål Morten Borgli, varaordfører i Sandnes og nestleder i fylkestingsgruppen for Frp, sa til avisen at han frykter beløpet er over 1 milliard kroner.

Dette handler om tilleggskostnader fra en rekke leverandører.

Bjarne Kvadsheim, Stavangers representant i bompengeselskapet Ryfast AS, sa til Aftenbladet i oktober i fjor at de hadde hatt «stålkontroll» på gigantprosjektet.

Det eneste som kunne endre sluttregningen, var hvis det skulle bli rettsoppgjør i etterkant av utbyggingen. Nå ser det ut til at det er nettopp det kan bli.

Borgli sier at det ikke er «helt uvanlig at det kan komme overskridelser ved slike prosjekt». Men hvorfor er det sånn? Hvorfor godtar vi dette når disse prosjektene bygges med våre skattekroner?

Les også

«Ja, ja, ja. Men hva skal dere si nei til?»

Les også

Alt innen det offentlige er spleiselag, – ikke bare barnehager og sykehjem

To prosjekter

Vi kan se på to lokale, ganske sammenlignbare prosjekter:

Ett er Østerhus Arena i Sandnes. Selv om Sandnes Ulf er gitt noen offentlige tilskudd, er dette er prosjekt finansiert av fotballklubben. Budsjettet har fra starten vært på rundt 196 millioner kroner. Og dette er også sluttsummen på stadion.

Ifølge prosjektledelsen er god planlegging alfa og omega for å lykkes med et prosjekt som dette. Da handler det om å begynne på topp, for så å skalere ned prosjektet til den summen en har til disposisjon.

Får man uforutsette ekstrakostnader, må det kuttes andre steder. Det er ikke mer penger enn det som er tilgjengelig.

Sola Arena er et offentlig finansiert prosjekt. Det er en såkalt flerbrukshall, der kommunene Sola, Sandnes, Stavanger og Sola deler på kostnadene for anlegget, sammen med spillemidler, Kulturdepartementet og Rogaland fylkeskommune.

I mars i fjor godkjente de fire kommunestyrene en totalramme i konkurransegrunnlaget på 218,5 millioner kroner. Allerede i juni samme år hadde kostnadene for prosjektet økt med 31,5 millioner kroner på grunn av arealøkning og høyere utgifter. I dag er kostnadene for prosjektet anslått til 275 millioner kroner.

Sola kommune skal stå for den nødvendige infrastrukturen rundt bygget og på veiene. I november i fjor skrev Solabladet (krever innlogging) om en kostnadssprekk på 20 millioner kroner i dette prosjektet.

Ordfører Ole Ueland forklarte at hovedgrunnen var tidspresset som oppstod for å komme i gang med arbeidet da det ble avklart at de ville lykkes med realiseringen av Sola Arena.

Dessuten, på tirsdag denne uken kom også nyheten om at oppussingen av Stavanger svømmehall blir dyrere enn det avsatte beløpet på 275,4 millioner kroner. Anslaget på merutgiftene er på mellom 8 og 15 millioner kroner.

Dette er bare et par eksempler, men det finnes utallige andre eksempler på offentlige prosjekter med store kostnadsøkninger.

Dale-saken er kanskje det mest skandaløse offentlige prosjektet i denne regionen. Les artiklene om Luftslottet Dale her.

Les også

Oldemor på anbud – pasientens beste er viktigst

Utredning

Planleggingen er for dårlig. Det samme skjer i andre bransjer, som i oljeindustrien. De prosjektene som har hatt de største sprekkene, er ofte de prosjektene som har vært dårligst planlagt og prioritert.

Er det bruk for mer penger, må fellesskapet bidra med mer penger for at prosjektet skal bli ferdig. I privat sektor ville man risikert å gå konkurs dersom et prosjekt var drevet på denne måten.

Norsk Industris toppsjef, Stein Lier-Hansen, har tidligere advart mot et ensidig prisfokus i offentlige anbudskonkurranser. Han har uttalt at dersom kommunene kun vektlegger pris i anbudskonkurransene, blir resultatet en nedadgående prisspiral som ingen er tjent med.

Det som skjer er at selv om kvalitet er ett av kriteriene i et anbud, er dette en vanskelig variabel å måle. Derfor vektlegges ofte bare pris. Og dersom prisen settes lavest mulig, er det selvsagt også lettere å få prosjektene gjennom kommunestyrene.

Er prosjektet allerede i gang, blir det jo ikke stoppet. Da blir kostnadene i stedet høyere. Og det går i tur ut over kommunebudsjettene, som må strammes inn på andre områder.

Les også

Er det dette skattepenga mine går til?

Les også

Private velferdstjenester er et gode

Løsninger

Dette kunne vært løst på flere måter, men den mest effektive er bedre planlegging. På noe så enkelt som for eksempel å bruke nok ressurser på å unngå at kontrakter blir misforstått eller utnyttet i etterkant.

I tillegg må det offentlige, som private, dekke uforutsette utgifter gjennom å korrigere på andre ting. Ikke bare hente inn mer penger fra andre budsjettposter. Det offentlige må også klare å være mer rigide for å holde kostnadene nede.

Det Ekroll fant var at de samme feilene gjøres om igjen og om igjen. Og at det får svært sjelden reelle konsekvenser for de ansvarlige. «Det er et paradoks at skatteunndragelse straffes med ubetinget fengsel, mens de som kaster bort fellesskapets midler sjelden blir stilt reelt til ansvar», skriver han i en Ytring på NRK.

Og selv om politikerne kanskje ikke føler at det er deres ansvar at jobben ikke går som den skal, gang på gang, har de faktisk også et ansvar.

Politikerne må sørge for å finne løsninger som gjør at de ansvarlige virkelig blir stilt til ansvar, slik de hadde blitt i privat sektor. Og dersom det er dagens anbudsprosess som er problemet, er det politikernes jobb å rydde opp i det.

Godtar både politikere og andre at disse feilene gjøres igjen og igjen, er det ingen som tar læring. Her må alle involverte begynne å ta ansvar. Kanskje det til og med må settes foten ned for enkelte prosjekter, som ved andre øyekast er for gode til å være sanne.

Les også

Kronikk: «Et eksempel på kunnskapsløs prosjektgjennomføring»

Publisert: