Det viktigste er å vinne freden

AFGHANISTAN: Donald Trump er opplagt på jakt etter en måte å komme seg ut av Afghanistan på. Forrige uke sa visepresident Mike Pence rett ut hvilket oppdrag han har fått av presidenten: «Stopp den endeløse krigføringen. Trekk oss ut. Avslutt!».

Publisert:
Fareed Zakaria
Redaktør og forfatter

Utenriksminister Mike Pompeo taler til styrkene i Afghanistan i fjor. Nå vil Donald Trump ha amerikanerne ut av landet. Foto: POOL / X80003

Trumps frustrasjon over den lange, endeløse konflikten er godt begrunnet. Washington må rett og slett slutte å gjøre det de har holdt på med i 18 år og samtidig tro at det fører til en endring.

Derfor handler alt nå om hvordan Trump håndterer utmarsjen fra Afghanistan. Hvis dette blir gjort på riktig måte, vil oppmerksomheten rettes mot en politisk avtale mellom den afghanske regjeringen og Taliban. Det vil sikre noen av de framskrittene som tross alt er oppnådd etter at konflikten startet. Hvis det håndteres feil, kan en amerikansk tilbaketrekking utløse en ny borgerkrig.

Ny invasjon?

Hvis terroristgrupper oppmuntres til å kaste nasjonen inn i et nytt tiår med konflikt og opprør, kan det tvinge USA til å måtte gå inn i landet igjen, på den ene eller andre måten. Det var det som skjedde da USA trakk seg for raskt ut av Irak i 2011.

Visepresident Mike Pence har fått oppdraget fra Donald Trump om å få USA ut av Afghanistan. Foto: DAVID BECKER / X02587

Les også

Å være visepresident i USA kan være verdens viktigste kjedelige embete.

Faren er den samme som amerikanerne har måttet vurdere hver gang de har ført krig mot geriljastyrker. Henry Kissinger beskrev dette i et minneverdig essay i tidsskriftet Foreign Affairs like før han ble utnevnt til sikkerhetspolitisk rådgiver for president Nixon i 1969: USA vil alltid lete etter et positivt resultat gjennom å sikre landområder og sørge for å få en handlekraftig regjering. En gerilja har et negativt mål: forstyrrelse og ødeleggelse. Mens USA går inn i konflikten basert på militær tenkning, har geriljaene en psykologisk strategi som går ut på å utmatte amerikanerne og viljestyrken deres. USA taper gjennom å ikke vinne. Geriljaene vinner ved å ikke tape.

Taliban har gått et skritt lengre enn en vanlig gerijabevegelse, fordi de i noen områder har opprettet sine egne styrer, uavhengig av Afghanistans nasjonale regjering. Kjernestrategien er likevel å utmatte USA. Og Trump har jo ved gjentatte anledninger innrømmet at han har mistet fullstendig appetitten på å bli.

Ros til Trump

Likevel fortjener presidenten ros for at han har godkjent en rekke forhandlingsmøter i Doha, mellom spesialutsendingen Zalmay Khalizad og Taliban. Det kan virke som høythengende frukter, men det er mulig å oppnå noen delmål over tid.

Det vil være helt sentralt for amerikanerne at de ikke gjør innrømmelser som blir umulige å gå bort fra – for eksempel å trekke ut styrker – mens Taliban gir løfter på papiret, som de enkelt kan bryte. Den tidligere amerikanske ambassadøren til Afghanistan, Ryan Crocker, frykter at dette kan bli en reprise på Vietnam-uttrekkingen. Da trakk Nord-Vietnam seg fra alle avtalte forpliktelser straks de amerikanske styrkene var ute, og invaderte Sør-Vietnam.

Den beste måten å hindre at dette skjer i Afghanistan på, er at amerikanerne utsetter tilbaketrekningene fram til de fysisk har oppnådd noen av målene når det gjelder maktfordeling og nasjonal forsoning. Dersom betydelige stormakter som Kina og Iran involveres i fredssamtalene, kan det bidra til å forsterke presset mot Taliban om å stå ved løftene (men, ja: her er vi ved en av de betydelige kostnadene ved å bryte all kontakt med Iran. For øyeblikket kan de ikke medvirke til å stabilisere Afghanistan, en rolle de var helt sentrale i etter Talibans fall i 2001).

Pakistans rolle

Vi ser dessuten tendenser til endring i Pakistans holdning til Afghanistan. Ifølge rapporter har de bidratt i tilretteleggingen av samtalene mellom USA og Taliban. Den nye statsministeren, Imran Khan, har dessuten gjort det klart at hans regjering ikke lenger har noe strategisk behov for å holde Afghanistan i permanent kaos. Hvis han mener det, og hvis han klarer å kontrollere det pakistanske forsvaret – som det må tas et stort forbehold for – vil det være en positiv endring for hele regionen.

«Tillit gjennom handlinger,» sa tidligere president Ronald Reagan, noe som bør være det store mantraet for disse forhandlingene. Alle vil prøve å trekke gevinster ut fra amerikanerne til gjengjeld for løfter de skal innfri i ettertid. Washington vil for enhver pris unngå å stå igjen med svarteper etter å ha blitt rundlurt av noen av de andre partene.

Svekket al-Quaida

USA har oppnådd mye i Afghanistan. Etter 40 år med borgerkrig og taibanstyre er det blitt anstendige forhold i landet på flere områder. Ett eksempel: Det var rundt én million afghanske barn som hadde tilbud om skolegang under Taliban. I dag er tallet ni millioner. Terroristorganisasjonen al-Quaida, som ble beskyttet av Taliban, er vesentlig svekket. Kostnadene for USA i dag – 14 000 soldater – er ikke i nærheten av hva det en gang var. USA kan redusere dette tallet ytterligere ved å bidra til å stabilisere situasjonen i Afghanistan og fortsette å bekjempe terrorismen. Men først må Washington være sikre på at de ikke bare avslutter krigen, men at de også vinner freden.

Publisert: