Eurovision-favoritter i krigssonen

GJESTEKOMMENTAR: Ukraina topper favorittlistene for årets Eurovision Song Contest, men har byttet ut instrumenter med våpen.

Eurovision Song Contest skal ikke handle om politikk, men etter Russlands invasjon føk ukrainske Kalush Orchestra til topps hos bookmakerne.
  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:

Det blir nok en underlig Eurovision-sesong i år. I fjor måtte konkurransen, som fant sted i Nederland, avholdes med strenge korona-restriksjoner.

I år stiller Norge med en duo som synger om en ulv som vil spise en bestemor, men vi har også forsynt flere andre land med artister. Mens Russland er kastet ut på grunn av Putins krig i Ukraina.

Til topps etter invasjon

Eurovision Song Contest skal ikke handle om politikk, men gjør det stadig vekk. Om ikke i det direkte budskapet i tekstene, så i hvordan folkestemningen fanges opp i konkurransen på ulike måter. For straks russerne duret inn i Ukraina, føk det ukrainske folkrock-bandet Kalush Orchestra til topps på oddslistene. Der har de siden ligget.

Det til tross for at det dreier seg om en nokså snodig sak av en låt med rap og folketoner, fløyte og elektronika, og tekst på ukrainsk.

Les også

Reservene fra Ukraina er MGP-favoritter

Fra instrumenter til våpen

Bare dager etter at Kalush Orchestra ble valgt til Ukrainas representant til Eurovision, startet krigen. Og alle menn mellom 18 og 60 ble beordret til å slåss for landet sitt. Brått måtte bandet bytte ut instrumenter og mikrofoner med våpen. Samtidig fikk låten deres, «Stefania», en ny mening.

«Denne sangen vi har skapt, det er hymnen for Ukraina, og alle synger den», kunne vokalist Oleh Psiuk fortelle avisen Mirror. «Opprinnelig var sangen dedisert til min mor, og nå er det sangen til alle mødre.»

Bandet håper krigen vil være over i mai, slik at de kan delta i finalen i Torino. Akkurat nå handler det mer om å lade våpen og produsere molotovcocktails enn fredelig musikkappleik.

Hyggelig selskap

Sjelden har vel skjebnen til konkurransen så direkte vært styrt av politiske begivenheter. Til tross for at det årlig dukker opp konfliktlinjer som speiler seg i valg av sanger og artister, og i noen tilfeller at Den europeiske kringkastingsunionen må sette foten ned for ulovlige politiske ytringer. I fjor røk for eksempel Hviterussland ut etter at diktatoren der i landet, Aleksandr Lukasjenko, sendte et propagandaorkester som hånte opposisjonen og priste den store leder.

I år har Hviterussland valgt å holde seg unna. Kanskje kan de og deres nære allierte i Russland rett og slett avholde sin egen lille konkurranse hvor Lukasjenko kan instruere bandet sitt om å skrive en hymne til Putin?

Les også

Audhild Skoglund i fjor: «Forsøk på å sende politisk propaganda i Eurovision dukker stadig opp, så også i år»

Tar konkurransen seriøst

Ukraina har hatt en eventyrlig suksess i Eurovision. Landet har tatt konkurransen på dødsens alvor og sett den som en arena for å vise seg frem. Landet har blitt representert av ulike etniske minoriteter, og har eksperimentert med sjangere og tatt sjanser. Mange av sangene har hatt unike ukrainske elementer, mens scenografien har år etter år vært minneverdig. Landet har vært et av de svært få vi har kunnet stole på ville levere kvalitetsbidrag. Fra Verka Serduchkas absurde dragnummer med «Dancing Lasha Tumbai», som kom på andreplass i 2007, til Jamalas følsomme og dramatiske «1944», som vant i 2016.

Ukraina har kommet seg til finalen hvert eneste år. Og de har vunnet konkurransen to ganger på de 16 årene de har deltatt. Ingen andre er i nærheten av en sånn statistikk.

Støttende Eurovision-kolleger

Malik Harris med et tydelig budskap etter at han 4. mars hadde vunnet Tysklands Eurovision-finale.

Det er på ingen måte bare publikum rundt om i Europa som føler for å gi en ekstra dose empati til Ukraina i Eurovision dette året. Georgias deltakere, gruppen Circus Mircus, har valgt å offentliggjøre sangen sin sammen med en video som bare viser en svart skjerm som erklærer: «Video utilgjengelig. Denne artisten fordømmer Russlands invasjon av Ukraina.» Gruppen forklarer at det ikke føles rett å slippe en fargerik og morsom musikkvideo akkurat nå.

Andre artister har vist støtte til Ukraina, som Estlands Stefan, som sang Eurovision-bidraget sitt, «Hope», på en støttekonsert for Ukraina i Tallinn.

Spis grønnsakene dine!

Krigen i Ukraina dominerer naturlig nok meningsrommet i Europa akkurat nå, i Eurovision som andre steder. Det betyr allikevel ikke at det er fritt for andre politiske ytringer. Latvia stiller for eksempel med en gruppe som prøver å få oss til å bli vegetarianere. «Eat Your Salad» heter deres bidrag. Det lyder som en offentlig informasjonskampanje som har fått noen kroner til å hyre et ikke altfor bra band for å «nå ungdommen».

Serbias Konstrakta vasker på sin side hendene intenst og kritiserer landets helsevesen. Selve låten er kanskje det mest underlige i årets konkurranse.

Norges tull og fjas med Subwoolfer kan synes en lang vei fra hva det virkelig handler om akkurat nå. Men kanskje er det nettopp absurd, snill humor vi trenger. Og om nordmenn foretrekker andre landsmenn å heie på, stiller Amanda Tenfjord med en mørk og inderlig ballade for Hellas og er en av forhåndsfavorittene. Og selvfølgelig har vi Tsjekkias bidrag, hvor to nordmenn, hvorav én fra Stavanger, deltar.

Og så får vi håpe at Kalush Orchestra overlever krigen og kommer seg til Italia. Sjelden har skjebnen til et så tilsynelatende lettbeint arrangement hvilt på et så blytungt premiss.

Publisert:

Krigen i Ukraina

  1. Knusende kritikk mot Amnestys Ukraina-rapport

  2. Finland vil hindre russere i å besøke europeiske land

  3. IAEA: Reell risiko for atomkatastrofe ved ukrainsk kjernekraftverk

  4. Tre nye skip med mais har dratt fra Ukraina

  5. Amnesty Inter­national kriti­serer Ukraina for folke­retts­brudd

  6. Første kornskip passerer Istanbul på vei til Midtøsten, men flere skip må vente i ukrainske havner

  1. Krigen i Ukraina
  2. Eurovision Song Contest
  3. Gjestekommentar
  4. Audhild Skoglund