En fullstendig katastrofe

KOMMENTAR: Å elektrifisere flere plattformer på norsk sokkel nå vil være en fullstendig katastrofal avgjørelse.

Nåværende Olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) spiser kake i 2014 sammen med Heikki Holmås (i midten) etter at samtlige på Stortinget utenom regjeringspartiene stilte seg bak forslaget om kraft fra land til Utsirahøyden. Jon Evang (t.h) fra miljøstiftelsen Zero hadde med kake til opposisjonspolitikerne for å feire gjennomslaget.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Tirsdag sa olje- og energiminister Terje Aasland til Dagens Næringsliv at regjeringen står fast på at de ønsker å elektrifisere norsk sokkel, «for å få ned klimagassutslippene og sørge for at vi kan bruke fornybar energi».

På dette punktet ligger Hurdalsplattformen fast, ifølge Aasland.

«Det er et fundament for fremtiden, og det at vi kan utvikle, ikke avvikle, norsk olje- og gassindustri,» sa han. Han bruker altså argumentet eller trusselen, som så mange som er for elektrifisering av sokkelen bruker, om at hvis vi stopper elektrifisering av sokkelen, er det starten på en avvikling av olje- og gassindustrien.

Det er mange som har hevet stemmen sin tidligere mot elektrifisering av sokkelen. Denne gangen var det fungerende ordfører i Stavanger, Dagny Sunnanå Hausken (Sp), som mener strømkrisen bør få regjeringen til å revurdere eller skyve på elektrifisering av norsk sokkel.

Les også

Olje- og energi­minist­eren freder elek­trifis­ering av sok­kelen

Storstilt elektrifisering

Flere oljeselskaper har søkt om og ønsker å søke om å elektrifisere produksjonen med strøm fra land. NVE hadde i mai inne syv søknader og en melding om elektrifisering av oljefelt og petroleumsanlegg.

Blant disse er Njord og Draugen på Haltenbanken, NOA og Krafla i Vestland og det omstridte Wisting-feltet i Barentshavet. I tillegg er det søkt om elektrifisering av petroleumsanleggene på Kårstø og Melkøya, og Linnorm i Norskehavet ønsker seg elektrifisering.

Ifølge Oljedirektoratet var det i 2020 åtte felt på norsk sokkel som får kraft fra det norske kraftnettet: Troll, Gjøa, Ormen Lange, Valhall, Goliat, Johan Sverdrup, Vega og Hod.

Martin Linge fikk etter oppstarten i 2021 kraft fra land. Og Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog, Solveig og Hanz skal etter planen få kraft fra områdeløsningen på Utsirahøyden gjennom Johan Sverdrup-feltets andre byggetrinn.

Les også

– Aldri før har den norske stat hatt så store inntekter fra oljen

Mye strøm

Hvor mye strøm elektrifisering av sokkelen vil kreve, kommer an på hvor mye som faktisk blir elektrifisert.

Equinor har sagt at bare deres planer vil kreve 10–12 terawattimer (TWh). Fornybarbransjens organisasjon Norwea har tidligere beregnet et totalt behov på rundt 15 TWh, ifølge E24.

Dette er det samme som 10 prosent av Norges samlede kraftforbruk i 2021. Og det er omtrent like mye som hele vindkraftproduksjonen her i landet.

Til E24/Aftenbladet sa NVE-direktør Kjetil Lund før jul at vi står overfor veivalg i energipolitikken, og at det i en slik situasjon kan være grunn til å vurdere omfanget av elektrifiseringen av sokkelen.

NHO-sjef Ole Erik Almlid sa denne uken at kjernen i problemet er at kraftproduksjonen må økes. Og at det må bygges ut mer vannkraft og vindkraft på land.

Men det handler ikke bare om å fatte beslutninger som øker strømproduksjonen. Det handler også om å stoppe beslutninger som vil føre til unødvendig bruk av strøm.

En helt opplagt ting å se på da vil være elektrifisering av sokkelen.

Les også

Frp med strømkrav til Equinor: – Dette er galskap

Forsyningssikkerhet

I rapporten Kraft fra land på norsk sokkel som ble levert til regjeringen i 2020 fra Oljedirektoratet heter det at «en viktig forutsetning for at dette kan la seg gjennomføre er at kraftsystemet på land kan håndtere forbruksøkningen, uten at det går på bekostning av forsyningssikkerheten til eksisterende kunder».

Med dagens strømkrise, som vi har blitt advart om vil vare flere år, er det helt klart at dette vil gå på bekostning av forsyningssikkerheten. Olje- og gassinstallasjonene er nok ikke de som må kutte strømmen først ved en rasjonering. De skal jo levere gass til Europa.

Kraft fra land-prosjektene vil også føre til at kraftprisen i Norge øker, heter det i rapporten.

Les også

Næringsministeren la fram 100 tiltak. Flere er omtrent prikk like

Katastrofalt

I Hurdalsplattformen kan vi lese at «elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen». Problemet er at dette ikke kommer til å skje før om mange år, hvis det skjer.

Kraft fra land-rapporten omtaler derfor andre løsninger for å redusere klimagassutslippene fra petroleumssektoren. Dette kan være alternative metoder for kraftforsyning, CO₂-fangst- og lagring fra turbineksos og mer effektiv utnyttelse av energien som produseres i gassturbinene på innretningene.

For alternative metoder finnes. Men i og med at regjeringen krever at feltene elektrifiseres, blir dette et slags «license to operate» for oljeindustrien. Og det hindrer andre løsninger som kan føre til faktiske globale utslippskutt, og som ikke bare er symboltiltak for at vi skal kunne pynte på tallene i Norge.

Det er ikke sant at hvis vi ikke elektrifiserer sokkelen, vil det føre til en avvikling av oljeindustrien. Dette er kun retorikk for å få motstanderne av elektrifisering til å tie.

Av alle avgjørelser som nå blir tatt, vil det å sette i gang med en rekke elektrifiseringsprosjekter på norsk sokkel være en av de mest katastrofale.

Publisert: