Regjeringen bør prioritere yrkesfag­løftet, ikke koronatiltak!

KOMMENTAR: Regjeringen må prioritere yrkesfagløftet i stedet for å bruke penger på en krise som allerede er over.

Statsminister Jonas Gahr Støre og arbeidsminister Hadia Tajik må prioritere yrkesfag i sitt statsbudsjett for neste år.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Aftenbladet skrev tidligere denne uken om daglig leder Kristian Sevland ved restauranten Garcia i østre bydel i Stavanger. Han er villig til å betale 10.000 kroner i dusør til den som kan skaffe ham en ny kjøkkensjef. Han trenger også en hovmester, en linjekokk og en barsjef.

Bjørn Wiik i bemanningsbyrået Adecco sa at det for tiden er et historisk høyt underskudd på kvalifisert arbeidskraft innenfor restaurant- og hotellbransjen.

Ikke bare denne bransjen sliter nå med å få tak i arbeidskraft. Fagorganisasjoner innenfor en rekke bransjer forteller om mangelen på kvalifisert arbeidskraft.

Grunnene er sammensatte. «Krisen» handler både om at permitterte har fått nye jobber, at de har begynt å studere og om at utenlandsk arbeidskraft som forlot landet under pandemien, ikke ser ut til å komme tilbake.

Les også

Kompis­gjengen fra Sandnes valgte gründer­drømmen framfor studiene – nå eier de en million­bedrift

Venter vekst

Ifølge Sparebank1 SR-Banks konjunkturbarometer fra september venter 63 prosent av bedriftene i Rogaland, Vestland, Agder og Oslo-regionen vekst de neste 12 månedene. Høyest er forventningene i industrien.

I konjunkturbarometeret har bedriftenes forventninger tidligere aldri steget så raskt fra et allerede positivt nivå som nå. Det lover godt for den norske økonomien, i prinsippet.

Men en rapport fra NHO fra denne måneden viste at mangelen på arbeidskraft kan bli et stort problem, det som kommer til å dempe oppgangen i norsk økonomi.

Ifølge NHO passerte aktiviteten i økonomien i sommer førkrisenivået. Arbeidsledigheten er lav, men samtidig er antall ubesatte stillinger rekordhøyt. Andelen bedrifter som mangler kvalifisert arbeidskraft, er den høyeste på 13 år.

Les også

14 Ap-topper i Rogaland møttes under Hurdal-sonderinger for å sende krav til Jonas Gahr Støre

Permitteringer

Mandag kom, ikke helt uventet, meldingen fra den nye regjeringen om at den forslår å forlenge koronatiltakene i arbeidslivet ut året. De vil forlenge ordninger for dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, omsorgspenger og støtte til selvstendig næringsdrivende.

«For regjeringen er det ikke noe tvil: Tiltakene varer så lenge krisen varer», sa arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik.

Men ifølge alle tall og fortellinger fra industrien og resten av arbeidslivet, er krisen etter alle formål allerede over. Så er det virkelig så lurt bruke mer penger på å videreføre disse ordningene?

Eller er det viktigere å sette inn en innsats for å få alle i arbeid og legge til rette for at vi får den arbeidskraften vi trenger?

Les også

Jesper (18) droppet ut av vgs., men fikk fast jobb uten fagbrev

Med en arbeidsminister med røtter i Rogaland, bør det være naturlig at den nye regjeringen ser til den såkalte Rogalandsmodellen.

Haster

Fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik skrev i et innlegg at det haster, og at den nye regjeringen må prioritere denne jobben med en gang:

«En slik mangel vil medføre at sentrale samfunnsområder vil mangle tilstrekkelig arbeidskraft. Den vil være prisdrivende og vil i verste fall true gjennomføringen av et nødvendig grønt skifte i økonomien, siden det grønne skiftet i stor grad vil være drevet av praktiske yrker».

Sandvik pekte blant annet på at grunnskolen må forberede elevene både til yrkesfag og studiespesialisering. Og at det må gis en læreplassgaranti for ungdom som har bestått opplæringen i skole (Vg2) og viser interesse for lære og læreplass.

Les også

Her fullfører ni av ti videregående

Rogalandsmodellen

Mange politikere på Stortinget har både bachelor- og mastergrader. En oversikt fra tidsskriftet Khrono viser at 84,5 prosent av førstekandidatene til stortingsvalget hadde høyere utdanning.

Politikerne bør likevel være i stand til å se at høyere utdanning ikke er alt vi trenger for at samfunnet skal gå rundt. Framover vil vi komme til å trenge mange flere fagarbeidere. Statistisk sentralbyrå anslår at Norge innen 2035 vil mangle rundt 90.000 fagarbeidere.

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen «vil gjennomføre et kraftfullt løft for yrkesfagene». Og med en arbeidsminister med røtter i Rogaland, bør det være naturlig at den nye regjeringen ser til den såkalte Rogalandsmodellen.

Rogaland har de siste årene vært en slags uoffisiell norgesmester på læreplasser og lærlinger. I 2020 var Rogaland igjen fylket med størst andel søkere som fikk lærekontrakt (83,2 prosent). Etter fem år hadde nesten ni av ti lærlinger (87,3 prosent) fått fagbrev i Rogaland, viste tall om 2015-kullet i vår.

Dette er et resultat av samarbeid mellom fagopplæringsavdelingen i fylkeskommunen, fagbevegelsen og næringslivet. Politiske prioriteringer bør gjøre det mulig å få denne modellen til å fungere også i andre fylker.

Les også

Norge trenger et fagarbeiderløft

En milliard

Allerede står en for stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder utenfor arbeidsmarkedet. I årene framover vil flere blir pensjonister, som vil ta en større del av kaka. Det er anslått at antall alderspensjonister i Norge om ni år vil øke fra 930.000 til 1,2 millioner.

I lengden er ikke dette bærekraftig for velferdssamfunnet. Derfor er yrkesfagløftet en mye viktigere prioritering nå, – i stedet for en finansiering av en krise som allerede er over.

Flere Ap-politikere har pekt på at for å få dette yrkesfagløftet til, må det bevilges 1 milliard kroner i løpet av de neste fire årene. Og for at dette skal bli en satsing, er det viktig at regjeringen setter penger av allerede i statsbudsjettet for 2022. For det er langt fra sikkert at den utenlandske arbeidskraften vi har gjort oss avhengig av, kommer tilbake.

Dersom Ap og Sp ikke gjør noe med dette, vil en rekke sektorer i næringslivet bli rammet. Da går verdiskapningen ned og økonomien bremses, med de følgene dette på sikt kan få for både næringslivet og velferdsstaten. Og for muligheten til å stille opp med økonomiske tiltak når den neste krisen slår inn.

Les også

  1. Løftene om umiddel­bart lav­ere strøm­regninger kan fort slå tilbake på den nye regjeringen

  2. Er vi nord­menn for bort­skjemte til å plukke jord­bær?

  3. – Flere skal få et fagbrev eller vitnemål i hånden

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Arbeiderpartiet har med sin 100-dagersplan malt seg selv inn i et hjørne

  2. Koronasertifikat, ja takk!

  3. SVs klima­krav kan fort bli for store å svelge for regjeringen

  4. Saker som dette er med på å skape unød­vendig poli­tiker­forakt

  5. «Enighetene er fremdeles bare ord på et papir. Nå starter jobben med å virkelig kutte utslippene.»

  6. Regjeringens valg: Stole på oljefond­sjefens advarsler, eller skuffe velgerne

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Arbeidsledighet
  3. Arbeidsliv
  4. Rogaland
  5. Yrkesfag