Antirasisten Darwin

GJESTEKOMMENTARER: Mange fortidige vitenskapsmenn er blitt fratatt sine statuer og benker i det siste. Darwin bør ikke bli en av dem.

Charles Darwins motstand mot slaveri «kan settes på kontoen for Darwins humanisme og anstendighet», skriver Erik Tunstad.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Vi feiret Darwin-dagen lørdag 12. februar, på fødselsdagen for Charles Darwin (1809–1882). Han var en mann det er all grunn til å respektere – men det har ikke forhindret mangfoldige forsøk på å marginalisere ham.

Blant de mer banale finner vi antropologiprofessor Thomas Hylland Eriksens beskrivelse av «den tonedøve Darwin» som «en enkel sjel og en estetisk autist», i boken «Charles Darwin» fra 1997. Vi får inntrykk av at en av tidenes største tenkere ville hatt problemer med en bachelor på «Øvre Blindern».

Litt mer krutt er det i forsøkene på å fremstille Darwin som sexist: Darwin kan siteres på at han mente menn var klokere enn kvinner. Men dette viser ikke nødvendigvis at Darwin var en fæl fyr, han ga bare uttrykk for typiske tanker i sin tid. De går selvfølgelig ikke hjem i dag. Omtrent slik en del av dine tidligere antagelser og ikke helt gjennomtenkte holdninger neppe vil falle i god jord i år 2222. Uten at det nødvendigvis gjør deg til et dårlig menneske.

Antirasisten Darwin

Men, siden vi feirer Darwins bursdag, og ettermæle – litt om en ikke like velkjent side ved Darwin: hans antirasisme.

Darwin fulgte ikke alle samtidens tanker like ureflektert som de om kjønn. En av dem var selvfølgelig synet på evolusjon, en annen var synet på religion, særlig kirken som institusjon – og en tredje: Synet på fremmede folkeslag, ikke minst som demonstrert gjennom slaveriet.

Darwin-familien var i generasjoner høylytte motstandere av slaveri, og dette kan selvsagt ha bidratt til hans sterke reaksjoner overfor slaveeiere, da han møtte slike på sin jordomseiling på 1830-tallet. Men det er mer her: Motstanden mot slaveri kan settes på kontoen for Darwins humanisme og anstendighet. Men tankene om raser var i tillegg fundert i hans livsprosjekt – evolusjonsteorien.

Generelt betraktet man på denne tiden mennesket som atskilt fra naturen. Om naturen utviklet seg, en tanke enkelte flørtet med, så gjaldt dette i hvert fall ikke mennesket, som var skapt av Gud.

Darwin var dypt uenig, mennesket stammet fra apene. Men da han utga «Artenes opprinnelse» i 1859, nevnte han knapt mennesket.

Det kan ha vært fordi han mente at evolusjonsteorien var radikal nok i seg selv, at folk måtte få tid til å venne seg til evolusjon, før de kunne ta inn over seg at også vi mennesker er en del av den. Hvis dette var planen, mislyktes den. Han nevnte mennesket i én setning, men all diskusjon etterpå handlet likevel om vårt forhold til apene.

Les også

Vår egen slavehandel og grusomme kolonihistorie

Én eller flere menneskearter?

Darwin tok igjen det forsømte 13 år senere, da han i 1872 publiserte nok et mesterverk, «Descent of Man». Her fulgte han evolusjonens premiss – at alt og alle er i slekt, og han slo fast at alle mennesker tilhører én og samme art. Dette siste var en antagelse, et syn han valgte å ha. Alle mennesker kunne vært i slekt, og likevel tilhørt ulike arter.

Hans meningsmotstandere raste, og for å forstå det, trenger vi litt mer kontekst: Vitenskapen hadde lenge vært delt i to, mellom monogenistene og polygenistene. De førstnevnte mente at mennesket var nettopp én art. De sistnevnte at hver rase var en art; ulike folkeslag hadde altså sin egen, separate opprinnelse.

I dag er ingen i tvil om at mennesket utviklet seg som art, før det fordelte seg over kloden og utviklet mindre grunnleggende, regionale ulikheter. De forskjellene vi ser er knapt av biologisk betydning.

På Darwins tid var mange imidlertid opplyste og frisinnede mennesker polygenister. Tilhengerne kunne dermed hevde å være på faglig trygg grunn. Samtidig kan vi ane politiske og økonomiske motiver bak argumentene: Hvis svarte afrikanere tilhører en annen art enn vår, da trenger vi ikke å ta samme hensyn til disse som til oss selv. Tenk slaveri, tenk imperiebygging.

Og tenk rasisme: Denne separate opprinnelsen ble en unnskyldning til å rangere rasene opp mot hverandre. Av en eller annen grunn havnet alltid den hvite vestlige mann øverst.

Dette er nesten forståelig, når vi vet hvordan man tegnet slektstrær på denne tiden. De var høye og ranke, strebende mot en spiss topp. Og der oppe var det kun plass til én – den hvite, vestlige – andre folkeslag måtte naturlig nok henvises til grenene under.

Darwin var antagelig det eneste menneske på kloden som forsto evolusjon på denne tiden, og han tegnet sine slektstrær som vindskeive busker – ingen var øverst.

Les også

Erik Tunstad: «Arven etter Carl von Linné: Pattedyret Homo sapiens»

Forutsetningen for rasisme

Det er slik vi ser det i dag. Det finnes åpenbare fysiske forskjeller mellom folkeslag, men de er flytende – og lite nyttige for biologisk systematisering. Navnene vi bruker på disse rasene er mer skapt ut fra sosial konsensus enn vitenskap.

Likevel har mange fremdeles i dag en tendens til å tillegge ulike folkeslag ulike egenskaper, de er essensialister. Noen folkeslag er glad i musikk, kan de finne på å si, andre er gode med penger, og atter andre er uhelbredelige, medfødte rasister. En slik essensialisme er en forutsetning for og et tegn på rasisme.

Men essensialistene ligger 150 år bak Darwin, som argumenterte sterkt mot å bruke slikt tankegods i rasespørsmål – og dette er et standpunkt han må ha begrunnet ut fra sin anstendighet, ikke sin vitenskap. Den faglige kunnskap vi i dag kan begrunne dette med, eksisterte ikke på hans tid.

Typisk nok ble motstanderne enda en gang rasende. Darwin ble beskyldt for å «gjøre den hvite mann til et beist», til et dyr, når han likestilte hvite med andre menneskeraser.

Les også

Natalia Kucirkova: «Vi former internett, og internett former oss»

Les også

Eirik Garnås: «Evolusjons­læren bør gis mye mer plass i skolen!»

Publisert: