For lite, for seint og for kjipt

KOMMENTAR: Utelivet og kulturlivet går i svart i årets viktigste måned. Da hjelper det fint lite at statsministeren blir emosjonell. Det eneste som hjelper nå, er penger.

En ambisiøs restaurant er en kunnskapsbedrift. Nå skaper regjeringen en total krise for bransjen, uten å legge fram tiltak som virkelig monner. Det er uakseptabelt, mener kommentator Harald Birkevold.
Publisert: Publisert:

Statsminister Jonas Gahr Støre brast i stemmen da han snakket om hvor hardt tiltakene han nettopp hadde lagt fram vil ramme virksomhetene i kultur- og utelivet. Det er fint at vi har en statsminister som kan vise følelser. Virkelig.

Men for de bedriftene og de folkene som igjen rammes av tiltak mot en pandemi de på ingen som helst måte er skyld i, hjelper det dessverre ingenting at Støre, eller hvem som helst andre, synes synd på dem.

Akkurat like lite som det har gitt landet en bedre akuttberedskap at folk klappet for helsepersonell i 2020.

Les også

Forventer at over 400 permitteres etter skjenkestopp

Gikk i svart

Samtidig med regjeringens pressekonferanse mandag kveld gikk profilbildene til en lang rekke aktører i serverings- og kulturbransjen i svart på sosiale medier. En stillferdig, men sterk markering fra dem som har stått i de mest inngripende tiltakene i snart to år. Gjenåpningen av Norge i høst virker mest av alt som en dårlig spøk nå.

På forhånd hadde de sagt ifra: Det eneste som virkelig monner nå, er en lønnskompensasjon slik at bedriftene slipper å permittere eller si opp ansatte ti dager før julaften.

Men da finansministeren, næringsministeren, arbeidsministeren og kulturministeren la fram sine tiltak tirsdag morgen, var det nettopp dette tiltaket som manglet.

Lønnskompensasjon og dekning av tapt omsetning er de to tiltakene som virkelig ville gjort en forskjell.

Lønn, ikke almisser

I snart to år har bransjen skreket seg hes om moms, arbeidsgiveravgift og arbeidsgivers lønnspliktdager ved permittering. Dekning av tapt varelager, som er et av regjeringens tiltak denne gang, er dessverre en dråpe i havet for mange bedrifter.

I en hardt presset situasjon er heller ikke utsiktene til å kunne ta opp mer lån særlig fristende. Det kommer jo en dag der disse skal betales tilbake.

Lønnskompensasjon og dekning av tapt omsetning er de to tiltakene som virkelig ville gjort en forskjell. Resten av tiltakene er kanskje ikke like lite virkningsfulle som å stå på balkongene og klappe, men det er jammen ikke langt ifra. Mange vil få permitteringsvarsel allerede denne uka.

Kunnskapsbedrifter

Ta for eksempel en restaurant med et visst ambisjonsnivå. Dette er en kunnskapsbedrift. Det er summen av de ansatte, deres fagkunnskap, deres innsatsvilje og yrkesstolthet som gjør at restauranten har et produkt å selge. Det er de ansatte som skaper omsetningen og verdiene. Når omsetningen svikter, slik regjeringen nå har bestemt at den skal gjøre, er det lønnskostnadene som knekker ryggen på bedriften.

Det er kronisk mangel på fagarbeidere i matbransjen. Seriøse restauranter legger ned en enorm egeninnsats i å lære opp og beholde servitører, kokker og vinkelnere. Vi har allerede smertelig erfart hva som skjer når disse gang på gang får beskjed om at de er de første som kan ofres i smittevernets navn.

Det er helt avgjørende at de seriøse bedriftene får hjelp til å holde laget sitt samlet nå. Tiltakene skal i første omgang vare i fire uker. To av disse ukene er blant de mest lønnsomme i normale tider, så den nasjonale skjenkestoppen kunne knapt kommet på et verre tidspunkt.

Samme gamle leksa

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har hinta om at han sammen med partene i arbeidslivet jobber videre med en lønnskompensasjon. Men har han skjønt hvor mye dette haster? Ved midnatt til tirsdag stengte kranene. Julebordsesongen er allerede havarert.

Ingen har så langt klart å forklare meg hvorfor det, smittefaglig sett, er verre å spise et måltid og drikke vin på en restaurant med god hygiene, klare avstandsregler og sitteplasser til alle, enn for eksempel å sitte på tribunene på et idrettsarrangement, eller for den saks skyld gå på et kjøpesenter og handle julegaver. Jeg må bare stole på at fagfolkene hos Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet kan dette bedre enn meg.

Hvorfor restaurant?

Og jeg må stole på at regjeringen har fattet sine beslutninger ut fra en avveiing mellom helsefaglige råd og økonomiske og sosiale konsekvenser. Jeg må akseptere at myndighetene av og til gjør feil, for det er uansett verre å ikke gjøre noe i frykt for å gjøre feil. Det har jeg hevdet siden 12. mars 2020, og det mener jeg fortsatt.

Men. Jeg har fortsatt til gode å høre de overbevisende argumentene for at det alltid er de samme folkene det skal gå ut over. Er en restaurant virkelig en mer smittefarlig plass enn et kjøpesenter? Finnes det data som kan underbygge dette? Jeg aner ikke, men hvis det gjør det, vil jeg svært gjerne at noen legger dem fram.

Publisert: