Lisens til å trykke penger

KOMMENTAR: Det er helt ubegripelig at havbruk og vindparker ikke må betale mer til felleskassa. Med Frp ute av regjering, kan vi håpe på at Erna tar til vettet?

Publisert: Publisert:

Norske havbruksvirksomheter bruker ressurser som tilhører alle nordmenn, og tjener seg søkkrike på det. Mer av overskuddet bør gå til felleskassa, mener kommentator Harald Birkevold. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Harald Birkevold
    Kommentator

97 prosent av konsesjonene som har skapt de eventyrlige formuene i norsk havbruksnæring er gitt vekk gratis eller svært billig. Dette er ikke en løs påstand, ordene kommer fra økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe, som i november la fram innstillingen til et regjeringsoppnevnt utvalg hun selv ledet.

Et flertall i dette utvalget (seks av ni) gikk inn for å innføre såkalt grunnrentebeskatning på havbruk. Enkelt sagt er grunnrente en ekstraskatt som pålegges næringer som utnytter fellesressurser. I dag betaler oljeselskaper og vannkraftselskaper en slik tilleggsskatt. Regjeringen la forslaget i en skuff.

Det var som forventet at NHO, som representerer interessene til de søkkrike oppdretterne, gikk imot innføring av grunnrente i havbruk. Desto mer forbløffende var det at LOs representant i utvalget allierte seg med NHO.

Knappe ressurser

Lakselobbyen har store økonomiske muskler, og fører en intens kampanje for å få beholde sine privilegier. Til tross for at bransjen har nytt godt av en helt enestående slepphendt konsesjonspolitikk, og i flere år har notert en lønnsomhet som alle andre (lovlige) bransjer bare kan drømme om, argumenterer lakselobbyen som om de står med den ene foten i grava og den andre på et bananskall.

Den amerikanske forfatteren Mark Twain har blitt tillagt det udødelige sitatet: «Kjøp land, de lager det ikke lenger». Og dette går til kjernen av problemstillingen. Vannkraft, olje- og gassproduksjon, oppdrett og vindparker utnytter begrensede ressurser som tilhører oss alle. Selskapene får en eksklusiv rett til å tjene penger på vår felles eiendom, og bør betale ekstra for dette privilegiet.

Rett til Kypros

Omtrent en fjerdedel av norsk lakseproduksjon skjer i selskapet Mowi (tidligere Marine Harvest), som kontrolleres av den kypriotiske statsborgeren John Fredriksen. Grunnen til at Oslo-gutten Fredriksen har kypriotisk pass, er at han ikke liker å betale skatt. Til det er det å si at vil han ikke, så skal han. Grunnrentebeskatning vil hindre Fredriksen i å føre ut store deler av verdiskapingen fra norsk havbruk til sitt skatteparadis i Middelhavet. Markedsverdien av Mowi, som er børsnotert i Oslo, er rundt 114 milliarder kroner.

Lakselobbyen har ett godt poeng; noe av forklaringen på den enorme lønnsomheten de siste årene ligger i kronekursen. En svak norsk krone er en drømmesituasjon for oppdretterne, som opplever at norsk laks blir billigere å kjøpe fra utlandet. Det er selvsagt ikke gitt at denne situasjonen vil vedvare. Men argumentet rekker ikke særlig langt. For selv med en moderat styrking av kronekursen gjenstår det som et ugjendrivelig faktum at de som sitter på konsesjonene, sitter på en lisens fra oss alle til å tjene store penger.

Vinden vår

Et helt tilsvarende argument for grunnrenteskatt gjelder norsk vindkraft. På samme vis som i oppdrettsbransjen, der det før år 2000 hersket et tilnærmet anarki der konsesjoner ble delt ut gratis i øst og vest, har norske vindkraftprosjekter blitt til nærmest etter innfallsmetoden. Statkrafts prisverdige forsøk på å etablere en norsk rammeplan for vindkraft har møtt kraftig motbør, og det er verdt å merke seg at nestleder Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet nevner motstand mot nye vindkraftutbygginger som en av tre fanesaker for Frp i opposisjon i Stortinget.

Norske vindparker utnytter, akkurat som oppdretterne, oljeselskapene og vannkraftselskapene, en fellesressurs – norsk natur – som er et begrenset gode. Vindparker medfører enorme inngrep i form av veibygging, visuell forurensning og tap av naturmangfold.

Myten om natur

Det er en utbredt misforståelse at det er massevis av urørt natur i Norge. Faktum er at det er veldig lite. Såkalt villmark, definert som urørt natur som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep (dammer, veier, kraftlinjer, hyttefelt osv.), er det mindre enn fem prosent igjen av i Sør-Norge. Om noen år vil det knapt være villmark igjen uten en kursendring.

Den norske utmarka er for en stor del gammelt kulturlandskap, også høyt til fjells. Dessverre er det slik at de områdene som har blitt pekt på som egnede for vindparker, er blant de få gjenværende områdene som ikke allerede er utnyttet, for eksempel til hyttebygging. Vindselskapene ønsker færrest mulig naboer for å unngå konflikter knyttet til støy og lysforurensning.

Grunnrente vil gjøre det tydelig at Norge ikke er interessert i å gi vekk knappe og verdifulle naturressurser uten å få godt betalt for det.

Håp uten Frp?

I debatten om hvordan velferdsstaten skal finansieres har grunnrentebeskatning en naturlig plass. Det er ikke overraskende at Frp, med sin allergi mot skatt i sin alminnelighet, er imot grunnrente på nye næringer. Men Høyre burde vite bedre. En grunnrenteskatt som kun slår inn når selskapene tjener penger, slik vi har det i oljevirksomheten, er genial. Den norske modellen for beskatning av oljeselskapene har vært en velsignelse for hele landet.

Med Frp ute av regjering, kan det være mulig å få en realitetsbasert offentlig samtale om grunnrente igjen. Norges store fortrinn har alltid vært – og vil alltid være – våre felles naturressurser. Forvalter vi dem klokt, skaper vi inntekter som kommer alle til gode.

Publisert:

Les også

  1. – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer.

  2. Statsministeren kritisk til lakseskattutvalget

  3. Mowis nye sjef er trygg på at politikerne skrinlegger lakseskatten

  4. Lakseoppdrettere øker formuen

Mest lest akkurat nå

  1. Seks egenskaper som gjør deg ettertraktet i arbeidslivet

  2. Pærebrann i Ryfylke: Måtte fjerne 3370 eple­trær på Idse

  3. Denne eiendommen blir det trolig rift om

  4. Slik blir Blink-festen på tv – NRK sender 20 timer

  5. Folgefonnas hemmeligheter er avslørt. De kan få alvorlige følger

  6. Ryfast-feber: Har Strand gapt over for mye?

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Vindkraft
  3. John Fredriksen
  4. Skatteparadis
  5. Oppdrettsnæring