Etter Trump må det republikanske partiet bygges opp på nytt

GJESTEKOMMENTAR: Hvor kommer all denne ondskapen fra?

Publisert: Publisert:

Det republikanske partiets symbol, som har elefanten som symbol, er blitt mer ekstremt og ideologisk de siste tiårene. Etter et valgnederlag i november vil partiet trenge en ny havarikommisjon. Foto: NTB scanpix

  • Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen

Det republikanske partiet er moralsk bankerott, og «partieier» Donald Trump er allerede blitt USAs mest mislykkede president. Og med store problemer i valgåret tyder alt på at begge går på en skikkelig valgskrell i november. Skal Abraham Lincolns statsbærende parti komme på fote igjen, trengs en ny og grundig havarikommisjon.

På 1960- og 1970-tall kunne både Det republikanske partiet og Det demokratiske partiet regnes som moderate. Siden har avstanden mellom dem økt. Forskeren Norm Ornstein bruker fotballbanen som bilde. Fram til 1980-tallet var spillerne i de to partiene jevnt fordelt rundt midtbanen. Nå er midtbanen tom, og vi har fått en asymmetrisk polarisering. Det demokratiske partiet har trukket ned på egen banehalvdel. Det republikanske partiet har blitt så ekstremt at det har havnet bak sitt eget mål. Kommentatorer sier at tilstanden er enda verre enn den ser ut.

Les også

Arild I. Olsson: «Selv presidenter som har røket ut etter én periode, lå bedre an enn Trump gjør nå»

Les også

Gunnar Grendstad: «Det demokratiske partiet har forlatt sine kjernevelgere»

Renhetstest

Hvordan kunne dette partiet til Abraham Lincoln bli så ekstremt? Historikeren Jill Lepore peker på fire faktorer. For det første rensket konservative strateger ut moderate politikere og konverterte resten til «den rette lære». I 1967, for eksempel, signerte den moderate republikanske guvernøren i California Ronald Reagan liberale abortlover. For å få partiets støtte som presidentkandidat i 1980, måtte han snu kappen med vinden og bli abortmotstander.

For det andre gjaldt det å finne politiske saker som kunne brukes både som brekkstang mellom velgergrupper og som renhetstest for kandidater som søkte maktposisjoner. I tillegg til abortloven valgte partiet våpenlovene. Begge sakene ble smidd om til nye våpen i den politiske kampen.

Først anklaget konservative republikanere liberale dommere i Høyesterett for å basere retten til fosterdrap på en vag referanse i Grunnloven om retten til privatliv. Deretter dyrket Republikanerne fram konservative jurister som, etter å ha blitt utnevnt til dommere i Høyesterett, plutselig fant ut at Grunnlovens rett til å bære våpen ikke lenger var en kollektiv, men en individuell rett. Begge sakene vekker følelser og er perfekte for velgermobilisering og polarisering. Enten er abort mord, mens retten til å bære våpen er frihet – eller så kan retten til å bære våpen bety mord, mens retten til abort er frihet.

Les også

Gunnar Grendstad: «I evangelisk-kristne øyne i USA er Donald Trump ufeilbarlig»

Motiv på T-skjorte: «Jesus er min frelser. Trump er min president.» For mange evangelisk-kristne i USA er Trump også en frelser – fra alt som er av det onde og som truer deres verdier og levemåte. Foto: NTB scanpix

For det tredje ble evangelisk kristne mobilisert som en ny og tydelig velgergruppe under trusselen om at den liberale staten var på vei hjem til dem for å kontrollere kirken, religionen og familielivet. Med evangelisk kristne som lojale velgere for Det republikanske partiet skjedde to ting: Den ideologiske renheten økte, mens mulighetene for politiske kompromisser gikk tapt.
For det fjerde, da den kalde krigen sluttet i 1989 og amerikanerne ikke lenger hadde den sovjetiske, kjernefysiske pistolen rettet mot sine hoder, fantes det ikke lenger noen ytre trussel som kunne disiplinere innenrikspolitikken. Samtidig ble det klart at internett kunne brukes som en polariseringsmaskinen. Sosiale medier fikk stadig større betydning i den nye kalde krigen mellom Det republikanske og Det demokratiske partiet.

Les også

Gunnar Grendstad: «Økende verdipolarisering i USA, forskjellen mellom partiene er større enn på over hundre år»

Les også

Svein Erik Tuastad: «Difor er USA så splitta»

Marjorie Taylor Greene (i rød kjole), Republikanernes kandidat til Kongressen i Georgias 14. valgkrets, som Republikanerne pleier å vinne, er kjent for rasistiske, antisemittiske og islamofobiske videoer. Hun er også en tilhenger av QAnons ville konspirasjonsteorier om at en hemmelig organisasjon av pedofile satanister i det stille konspirerer for å fjerne Donald Trump – og presidenten gratulerte henne med seieren mot den langt mer moderate John Cowan. Foto: Mike Stewart, AP/NTB scanpix

Hvorfor denne ondskapen?

Men hvorfor også ondskapen og de ekstreme meningene i partiet? Da president George W. Bush i 2003 hadde sendt soldater til den meningsløse krigen mot Irak, ville han faktisk redusere den økonomiske støtten til soldatene og deres familier.

Etter at president Barack Obama i 2010 signerte den omfattende helsereformen som var skodd over samme lesten som en reform Republikanerne tidligere hadde støttet, satte Republikanerne alt inn på å strupe reformen. Heller enn å sørge for at trengende skulle få et bedre helsetilbud i et land der folk mister helseforsikringen når de mister jobben, nektet republikanske guvernører å tilby innbyggerne et bedre helsetilbud som var sterkt subsidiert av den føderale staten. I 2019 ba Trump en føderal domstol om å eliminere hele Obamas helsereform. Om så hadde skjedd, ville 20 millioner amerikanere mistet helsetilbudet sitt. Dette er ren ondskap, mener økonomen Paul Krugman.

Ytterliggående meninger? Den republikanske politikeren Marjorie Taylor Greene hevder at svarte er holdt som slaver i Det demokratiske partiet, og at investoren George Soros, som selv overlevde holocaust, er en nazist som ønsker å fortsette det som ikke ble avsluttet. Og la oss ikke engang begynne på hennes forkjærlighet for konspirasjonsbevegelsen QAnon. Både president Trump og minoritetslederen i Representantenes hus, republikaneren Kevin McCarthy, ønsker Greene hjertelig velkommen i partiet.

Les også

Fareed Zakaria: «Republikanerne er blitt partiet for fake news og paranoide fantasier»

Havarikommisjon

Etter det republikanske nederlaget i presidentvalget i 2012 konkluderte partiets havarikommisjon at det var nødvendig å søke mot nye velgergrupper, spesielt fargede, kvinner og yngre velgere, for å vinne valg igjen. Da Trump likevel vant valget i 2016 med færre stemmer enn Hillary Clinton, uten å få særlig støtte fra disse gruppene, men med støtte fra hvite menn, trakk partiet et lettelsens sukk: Nå slipper det å late som om det er et anstendig parti, konkluderte Stuart Stevens.

Som president «eier» Donald Trump nå Det republikanske partiet. Dersom han taper valget i november, drar han partiet med seg. Mens Trump forblir historie, vil partiet trenge en ny havarikommisjon. Den må gjøre en grundigere jobb enn den forrige.

Publisert:

Les også

  1. Slik skal Trumps politikk leve videre

  2. Visepresident, hvem?

  3. Gikk i strupen på Biden

  4. Den amerikanske grunnloven blir hul og gledelsløs så lenge Trump får lov til å gjøre som han selv vil

  5. – Konflikter og historiske traumer rir USA nå

  6. Gunnar Grendstad: «Staten ville at svarte skulle bli tapere»

  7. – Jeg har ingenting felles med dem som styrer. De er en skam for Storbritannia, og de får meg til å føle meg kvalm

Mest lest akkurat nå

  1. Tre Viking-mål på 10 minutter

  2. Warholm reagerer på at Ingebrigtsen fikk kongepokalen: – Jeg vil ha en begrunnelse

  3. Webradio: Vi gir deg Viking-Aalesund

  4. Bilbrann på fylksvei 44

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Familie følte seg forgiftet – hadde spist sønnens hasjbrownies

  1. Donald Trump
  2. Gjestekommentar
  3. Gunnar Grendstad
  4. Republikanerne, USA
  5. Presidentvalget i USA