De kommunale boligene i Stavanger er ikke konsentrert på slump

GJESTEKOMMENTAR: Noen bør se nærmere på hvordan de kommunale boligene i Stavanger er konsentrert i og fordelt på de ulike bydelene. Opphopninger i soner som skårer lavt på levekår, kan ikke ha skjedd på slump.

Publisert: Publisert:

Nærmiljøet til Hjalmar Johansens gate i Bekkefaret bærer preg av at kommunen disponerer 50 boenheter til økonomisk vanskeligstilte, flere med utfordringer innen rus og psykiatri. Foto: Jon Gottfred Andersen

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger

Med slagordet «Gode boliger – gode bomiljø» skal det kommunale foretaket Stavanger boligbygg KF være et sentralt verktøy i kommunens boligpolitikk. Å være et sentralt verktøy innebærer blant annet å bygge, erverve og leie nok boliger til dem som trenger det.

I tillegg ligger det i oppgaven å tilby kommunale boliger i et godt bomiljø, og i alle bydeler.

«Gode boliger – gode bomiljø», står det øverst til venstre på Stavanger boligbygg KFs hjemmeside.

Grunnleggende galt

Bomiljøet i og i nærheten av blokka i Hjalmar Johansens gate i Bekkefaret er ikke det beste i byen. Noen vil nok heller ikke kalle det godt, etter 135 politiutrykninger til blokka i løpet av to og et halvt år. I Hjalmar Johansens gate i Hillevåg bydel disponerer Stavanger kommune 50 boenheter til økonomisk vanskeligstilte. Noen av beboerne sliter med rus og psykiatri. I bygningen er det såpass mye uro at kommunen i perioder har måttet hyre inn et vekterfirma for å holde oppsyn med stedet.

I 2009, for 11 år siden – problemer på adressen er altså ikke noe nytt – så en seg nødt til å sette opp et sikkerhetsgjerde rundt eiendommen. Gjerdet ble bygget etter at en beboer kastet inventar ut fra balkongen, kloss på uteområdet til en av bydelens barnehager. Blokka har også et nabolag.

Kanskje burde kommunen heller tatt inventaret på bakken som et tegn på at noe grunnleggende med selve boligkonseptet er galt.

Tallenes tale

25. juni i år skjedde en kanskje enda mer foruroligende hendelse, da det for fjerde gang på fem år oppsto brann. Ingen personer kom til skade, men leiligheten i 10. etasje ble totalskadd. Når kommunen organiserer bolighjelp til vanskeligstilte på denne måten, konsentrert i en sliten blokk, tar den på samme tid en risiko. Hvor lenge er kommunen villig til å ta den?

Det er heller neppe tilfeldig hvor de største konsentrasjonene av leiligheter til mennesker som trenger økonomisk eller annen bo-hjelp har samlet seg opp. Det er ingen naturlov at det blant annet har funnet sted opphopninger i soner hvor det fra før av var, og fortsatt er, levekårsutfordringer; på Storhaug og i Hillevåg. I de samme bydelene er det også et stort privat utleiemarked.

Det er ingen ambisjon å erverve boliger eller tomter i soner som skårer høyt på levekår. Det kunne det jo ha vært.

I Hillevåg er det 30,2 kommunale boliger pr. 1000 innbygger. Det viser statistikken som kommunen utarbeidet da jeg henvendte meg for å få et overordnet bilde av hvordan boligene er fordelt (statistikken omfatter ikke de nye kommunene etter sammenslåingen). Dernest følger Storhaug (20,4), Hundvåg (18,3), Tasta (18,2) og Hinna (17,0).

Bydelene Madla (16,4) og Eiganes og Våland (15,9) har færrest kommunalboliger pr. 1000 innbygger. Mens det i Hillevåg er totalt 602, er det til sammenligning 382 kommunale husværer i bydelene Eiganes og Våland. I enkelte områder, som på selve Eiganes-platået, finnes ikke et eneste kommunalt husvære.

Denne skeivfordelingen mellom soner og bydeler kan ikke ha skjedd på slump. Noen har godtatt, og i alle fall ikke motsatt seg, at det gjennom tiårene har fått utvikle seg slik.

Ingen utjevning

I Stavanger kommunes boligsosiale handlingsplan for 2018–2023 er det flere tiltak for å bedre det fysiske og sosiale bomiljøet i områder hvor det er mange kommunalboliger. Men hvor er den politiske bestillingen til Stavanger boligbygg KF om aktivt å utjevne fordelingen mellom bydelssoner blitt av, –altså konkrete tiltak som kunne ha motarbeidet en byutvikling med tendenser til synlige klasseskiller og homogene nabolag?

Selv om det er et ønske at flest mulig kommunale boliger skal integreres i ordinære boområder, og at alle, uavhengig av livssituasjon, skal kunne disponere en god bolig i et godt nabolag, er det ingen ambisjon i planen om å erverve boliger eller byggetomter i soner som skårer høyt på levekår. Det kunne det jo ha vært.

Les også

I denne blokken deler 20 beboere to bad: – Standarden er kanskje lav, men «standard of living» desto høyere

Forskjell på nabolag

Derimot finnes en opplagt sammenheng mellom sosiale forskjeller, bomiljø og boligpolitikk. Den politikken byen fører kan få mye å si for hvordan barn og unge i de forskjellige nabolagene vokser opp, og hvilke muligheter de har for å lykkes seinere i livet. De fattige familiene er prisgitt de rimeligste boligene og boområdene.

Er det da tilstrekkelig å redusere antallet kommunalboliger på steder med store levekårsutfordringer, slik planen har som et mål? Vil det være godt nok å bytte ut flere kommunale familieboliger med boliger i borettslag? Langt på vei vil det kanskje det. Men hvor er borettslagene som de kommunale husværene skal erstattes med?

Solidarisk nok?

Jeg synes den boligsosiale handlingsplanen mangler strategier som direkte ville ha bidratt til å forhindre en ytterligere skeivfordeling. Den viser ingen tydelig politisk vilje til å viske ut boligområder for fattig og for rik. Det er bra at kommunen vil arbeide for å tynne ut de største konsentrasjonene av kommunale leiligheter, slik blokka i Bekkefaret i flere tiår har vært.

Men er planen for å oppnå visjonene egentlig ambisiøs, ærgjerrig og solidarisk nok med dem som stiller økonomisk svakest?

  • Les også:

«Gi opp alt håp, dere som kommer inn her.» Tegning: Siri Borge.

Siri Borge, Rødt Stavanger: «Mens vi venter på den store katastrofen i ’brannblokka’»

Publisert:

Les også

  1. Her har en beboer kastet ut sofaen fra terrassen sin. Politiet rykker ukentlig ut til blokka

  2. Rusboligen «Villa Lagård» ble lagt på hylla

Mest lest akkurat nå

  1. Fjellklatrere hentet av redningshelikopter

  2. Mamma Ingebrigtsen ble forferdet over Jakobs løp: – Han er tross alt 20 år i dag og må få bestemme selv

  3. Ny E18 ved Larvik kostet 5,2 mrd. kroner. På veien forsvant avkjøringen til byen.

  4. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  5. To smittet av koronavirus i Randaberg

  6. Over 30 pågrepet etter koronaprotest i London

  1. Gjestekommentar
  2. Kristin Hoffmann
  3. Kommunale boliger
  4. Stavanger kommune
  5. Boligpolitikk