Når ting feies under teppet

KOMMENTAR: Er det nok å snakke om å være et godt medmenneske, og å late som at nå er alt koselig igjen? Ikke i politikken. Det vinner ikke valg.

Publisert: Publisert:

Fungerende leder Olaug Bollestad snakket i talen sin til KrFs landsmøte om hvordan enkeltmennesket skal komme foran systemet. Men hun snakket lite om hvordan partiet skal få nye velgere eller hvordan de skal løse splittelsen i partiet. Foto: Marie von Krogh

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

– Det handler om mennesker, sa Olaug Bollestad, opp til flere ganger i løpet av hennes første og sannsynligvis siste tale som leder av KrF.

Bollestad er glad i folk. Og talen hennes handlet nettopp om folk, og flere enkeltmenneskers skjebner. Barn, eldre, syke, naboer, mødre, fedre, IS-barn og pleietrengende. Lokalsamfunn som bryr seg, og om familien.

– KrFs politikk handler om enkeltmennesket, og ikke systemet, sa Bollestad.

Følelser og politikk

Det var en følelsesladd tale, som kunne treffe hver og en i hjertet. Bollestads tale høstet både applaus og latter på landsmøtet. Omsorg for andre og medmenneskelighet er kjerneverdier i partiet.

I talen kom Bollestad såvidt innpå saker KrF har jobbet fram, som reverseringene i de omstridte endringene i pleiepengeordningen og likeverdsreformen som partiet har fått inn i den nye regjeringsplattformen.

Men handlet den egentlig om politikk? Handlet den egentlig om det KrF har vært gjennom de siste månedene, eller manet Bollestad til kamp for å vinne tilbake velgerne for et parti i krise?

Nei, men talen illustrerte kanskje et av problemene KrF har.

Tilgivelse og wienerbrød

Etter veivalget i høst, der Knut Arild Hareide tapte kampen for at partiet skulle vende seg til venstre, har splittelsen vært stor. For åpne kameraer, bokstavelig talt, kranglet de så mye som fillene kan fyke i et parti som KrF.

Mange følte seg sviktet, og mange har meldt seg ut. Men også tilgivelsen står sterkt i KrF. Så nå virker det nesten som de feier krisen under teppet, og helst vil at alt skal være kjekt og koselig igjen. Tilbake til kaffe og wienerbrød og den hyggelige tonen.

Men som alle vet, er det en lei tendens til at dersom vi feier for mye under teppet, kommer det ofte krypende ut igjen. Sånn er det også med KrF. For splittelsen er der, og den forsvinner ikke selv om man later som den ikke er der.

Mirakel krever tydelighet

Det holder ikke å si at det Norge trenger mer av er KrF-politikk. Og at vi trenger politikere som «legger armen rundt, i stedet for å bruke pekefingeren».

Lørdag blir Kjell Ingolf Ropstad valgt som ny leder av KrF. Han må være mye tydeligere på både hvilken retning han vil ta partiet i, og på hvordan de skal takle den splittelsen som fremdeles er der.

Og skal han klare det mirakelet det vil være å både beholde kjernevelgere og få nye velgere, må han være tydelig på både det KrF står for og på konkrete saker de vil jobbe for.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Vi må tørre å diskutere rammevilkårene for olje- og gassnæringen

  2. «Verken Equinor eller norske myndigheter kan tillate seg å legge til rette for korrupsjon»

  3. «Høyre kjører på med det trygge, forutsigbare og litt kjedelige. Og med Erna som stjerna. Det er et lurt valg»

  4. – Hvis Boris Johnsons gambling feiler, er Stor­brit­annia ille ute

  5. – Den som ikke klarer å følge med når pengene flyttes fra fossilt til forny­bart, blir sittende igjen med svarte­per

  6. – Koronakrisen kan endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Politikk
  3. Olaug Bollestad
  4. Kommentar
  5. Kjell Ingolf Ropstad