Regjeringen famler i blinde

KOMMENTAR: Regjeringen griper igjen og igjen etter halmstrå. Men realiteten er at den ikke har noen løsninger på strømkrisen.

Olje- og energiminister Terje Aasland presenterte nylig regjeringens havvind-planer. Dette kan det bli noe av nærmere 2030.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Olje- og energiminister Terje Aasland skrev i et innlegg på Facebook 16. november at strømprisene framover ikke skulle blir rekordhøye, men ligge på rundt 2 kroner per kWh.

Dette hadde han fra et «respektert» analysebyrå.

Det energiministeren nok glemte i sin iver etter å komme med gode nyheter var at verken analysebyråer eller andre kan spå om framtiden. Selv ikke de «mest respekterte».

Denne uken måtte Aasland moderere seg litt, og skrev på Facebook at utkoblingen av kjernekraften i Sverige, samt kulde i Norge, har ført til høyere strømpriser enn antatt.

Nå sier han at prisene kommer til å være ustabile hele vinteren, og langt inn i neste år.

Les også

Fare for strømutkobling i Sverige – statsminister Kristersson ber folk spare på strømmen

Eksporten

Norge eksporterer akkurat nå store mengder strøm til Sør-Sverige for å dekke deres behov fordi kjernekraft er ute av drift. Det eksporteres også til Danmark og Tyskland, mens det er mer strømutveksling til Nederland og England.

Statnetts oversikt viste at Norge i uke 47, 48 og 49 eksporterte til sammen 13 ganger mer enn i hele oktober.

NVE publiserte onsdag nye tall for fyllingsgraden til vannmagasinene. De viser at det er 3,4 prosentpoeng mindre vann i magasinene enn i forrige uke. Uken før det var nedgangen på 2,8 prosentpoeng.

Som Aftenbladet skrev torsdag, Aasland sa selv til Fri Fagbevegelse i 2019 at «den rene, fornybare vannkrafta vår er en viktig konkurransefordel for norsk industri. Derfor skal ikke en kilowatt sendes ut av landet dersom industrien trenger den».

Nå sendes den altså igjen ut i bøtter og lass.

Les også

I november fristet han med strømpris på 2 kr. Nå skylder han på kulden og svenskene

Rasjonering

Aasland mener fremdeles at regjeringen har forhindret strømrasjonering og sikret forsyningssikkerheten til vinteren. Og at dette skyldes at den ba strømselskapene om å holde igjen på vannet.

Men kanskje bidro regnet også litt til det.

Nå baserer Aasland seg på NVE, som sier at det ikke blir rasjonering til vinteren. Men det siste året har vel vist at mye uventet kan skje. Og så lenge vi er så tett knyttet til Europa som vi er gjennom kabler og markedsmekanismer, er det ingen garantier.

Regjeringen har sagt den vil innføre en styringsmekanisme som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasin­nivåer, og at eksporten i slike tilfeller skal begrenses. Den skal ifølge Aasland presenteres før jul.

Om denne får noen betydning, er avhengig av innretningen. For regjeringen mener fortsatt også at vi trenger å eksportere for å kunne importere, og at vi må videreutvikle energisamarbeidet med Europa.

Les også

Har ikke råd til å bruke banene

Gasskontrakter

Denne uken var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Paris sammen med EU-kommisjonens president Ursula van der Leyen og Frankrikes president Emmanuel Macron.

De ønsket blant annet løfter om langvarige avtaler for innkjøp av norsk gass.

EU hadde langsiktige avtaler for innkjøp av gass, som gjorde at prisene var mer stabile. Men etter finanskrisen i 2008 ville EU heller at gass skulle selges og kjøpes i spotmarkedet, til markedspris. Liberalisering av gassmarkedet har vært veldig viktig for EU, og så sent som i desember 2021 sa EU at de ville fase ut alle langtidskontraktene for gass.

Til og med Vladimir Putin mente da at dette hadde vært med å øke gassprisene i Europa, og sa at de hadde «begått en stor feil med å gjøre seg avhengige av spothandel med gass og redusere de langsiktige gasskontraktene».

Regjeringen er åpen for å se
på eventuelle strukturelle
justeringer i strømmarkedet,
sier den. Men hva betyr det?

Strømstøtte og vindkraft

Også Støre sier at vi må forberede oss på en lang vinter med rekordhøye strømpriser, avhengig av hvor kaldt det blir. Strømstøtten fortsetter så lenge det er uvanlig høye strømpriser. Hvor lenge det blir, er det ingen svar på.

Aasland oppfordrer stadig til mer vindkraftutbygging på land. I april åpnet regjeringen igjen for å behandle søknader, etter at saksbehandlingen av alle vindkraftsaker ble stanset i 2019. Vertskommunene må selv be NVE sette i gang.

Men så langt har bare to kommuner, Gamvik og Lebesby, vist interesse for å bygge ut ny vindkraft, ifølge seksjonssjef i NVE Svein Grotli Skogen. I tillegg har NVE fått anmodning fra Båtsfjord kommune om en utvidelse av Hamnefjell vindkraftanlegg, og Utsira kommune har åpnet for behandling av et lite anlegg.

Så hvis det var dette som skulle sørge for at vi på kortere sikt får høyere kraftproduksjon, er det ikke akkurat noe å skryte av.

Les også

Vinteren har festet grepet: Lønner det seg å fyre med ved eller varmepumpe?

Vannkraft

Etter at regjeringen innførte et høyprisbidrag på vannkraft, som i praksis betyr at prisen over 70 øre per kWh blir skattlagt med 90 prosent, ble flere prosjekter skrinlagt, inkludert Lyses Røldal – Suldal

Energiministeren tror at Lyse og andre vil komme til å investere i disse sårt trengte effektutvidelsene likevel. Og at de kommer til å se at det er lønnsomt.

Men dette er ikke det Lyse sier. Denne type prosjekter er ikke lønnsomme med høyprisbidraget. Og usikkerheten er for stor til å stole på det regjeringen sier om at det skal bort innen 2025.

Fram til høyprisbidraget er endelig fjernet, ligger dette prosjektet derfor i skuffen.

Les også

Kunnskapsløs energipolitikk i EU

Venter

Regjeringen venter på EU-kommisjonen, som i februar skal legge fram en rapport om energimarkedene.

Og den venter på energikommisjonen som holder på å kartlegge landets energibehov og vurdere dilemmaene i norsk energipolitikk. Den kommer heller ikke med noe før februar.

Aasland er åpen for å se på eventuelle strukturelle justeringer i strømmarkedet, sier han. Men hva betyr det? Og når?

Når regjeringen ikke har noen reelle løsninger, kan det bli en lang og hard vinter.

Publisert: