Stavanger + Sandnes = sant?

KOMMENTAR: For å få slagkraft nasjonalt, må vi sørge for at Norges tredje største kommune ligger i Rogaland. Kan det bli en realitet dersom Høyre kommer til makten i Sandnes?

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I 2014 satte Solberg-regjeringen i gang med å redusere antallet kommuner i Norge. Gjennom denne reformen ble 119 kommuner slått sammen.

Kommunalpolitisk talsperson i Høyre, Mudassar Kapur, varslet i Politisk kvarter på NRK nylig at partiet fortsatt skal jobbe for å slå sammen kommuner.

Høyre vil på landsmøtet til helgen sannsynligvis derfor vedta at det er viktig å videreføre kommunereformen.

Kapur sa til NRK at kommunene som får Høyre i førersetet etter kommunevalget i år, skal invitere til en naboprat med nabokommunene sine.

Les også

Sola og Stavanger fortsatt på kollisjonskurs om havnen

Åpne armer

Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) sa til Aftenbladet i november at hun håper å gjøre Stavanger så attraktiv at nabokommunene ønsker å slå seg sammen med dem.

«Hvis vi er større, klarer vi å bli en mer slagkraftig region. Vi er åpne for alle som har lyst», sa Nordtun.

Hun mente at vi må tenke på nye og bedre måter å jobbe og bruke ressurser på.

Svaret fra Sola, Randaberg og Sandnes var heller lunkent.

«Vi føler vi allerede har en velfungerende kommunestruktur», sa ordfører Stanley Wirak (Ap) i Sandnes. Sammen med varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) har Wirak holdt mulighetene for en sammenslåing lukket.

Les også

Dyrere i Ryfast: – Dette blir krevende for alle i Ryfylke

Sandnes

Men hva skjer etter valget til høsten?

I Aftenbladets meningsmåling tidligere denne måneden fikk Høyre en oppslutning på 32,9 prosent i Sandnes.

«Sandnes Høyre støttet kommunereformen da vi ønsket at flere kommuner skulle slås sammen for å sikre bedre tjenester til innbyggerne. Sandnes Høyre var hele tiden åpne for alle samtaler med nabokommunene», sa Kenny Rettore, Høyres ordførerkandidat i kommunen, til Sandnesposten i 2021.

Spørsmålet er derfor om Rettore vil være like avvisende til en ektepakt med nabokommunene etter valget dersom han skulle vinne makten, eller vil han følge sitt eget partis linje?

Og vil Høyre i Stavanger følge moderpartiet og stå med like åpne armer som Nordtun, dersom de skulle vinne valget?

Les også

Siste revy med Wirak på scenen: – Stanley, koss ska me få det te?

Langsiktige effekter

Det finnes mange eksempler på at det å ha fire forskjellige kommuner i samme bo- og arbeidsregion gjør ting mindre effektivt og planleggingen mindre helhetlig.

Bymiljøpakken er ett slikt eksempel. Når noe skal endres, må alle være enige. De fire kommune må få hver sin del av kaka. Da får man ikke nødvendigvis de beste, helhetlige løsningene. Og det blir dyrt.

Et annet eksempel er Forus-samarbeidet, som Norwegian Research Centre (NORCE) pekte spesifikt på i en rapport fra 2020.

Denne konkluderte med at flerkommunale byområder er ressurskrevende og fører til konkurranse mellom kommunene om innbyggere og bedrifter. Og at interkommunalt samarbeid ikke er nok for god og effektiv samfunnsutvikling.

Og det mest komiske eksempelet på at det er på høy tid å slå sammen kommunene på Nord-Jæren, er badelandene. Som nå både Stavanger og Sandnes mener de skal bygge, nesten rett ved siden av hverandre.

Les også

Når solnedgangen blir dekt av vindturbiner, krev Norges minste kommune noko igjen

Langsiktighet

I en rapport fra 2021 så Vista Analyse på både kortsiktige og langsiktige virkninger av kommunesammenslåinger.

En sammenslåing vil blant annet føre til at det blir behov for færre rådhus, færre ordførere og kommunaldirektører, noe som reduserer kostnader. Og det kan føre til en del andre innsparinger og effektivisering.

Men de fant at for Nord-Jæren bør det også i stor grad handle om å legge til rette for langsiktig vekst og næringsutvikling i regionen. De samfunns­økonomiske effektene a en sammenslåing er større enn de som vises i kommune­regnskapene.

De langsiktige virkningene er knyttet til attraktivitet, bedre planlegging og arealbruk. Og til å tilby spesialiserte stillinger innenfor et bredere utvalg av næringer og oppgaver.

«Det kan oppstå ulemper og uheldig konkurranse i oppdelte kommuneregioner ved at hver kommune sørger for å tilby areal for utbyggere av bolig og til næringslivet uten å se i tilstrekkelig grad på helhetsbildet i byregionen. Da vil veksten over tid kunne bli skadelidende,» heter det i analysen.

Les også

Sparedusj eller Havanna 2.0?

Alt taler for en ektepakt

Alt taler for at dersom det hadde vært én kommune på Nord-Jæren, kunne man spart på både arealer og penger til planlegging. Og helheten ville blitt bedre.

Men ikke minst er det svært viktig å styrke regionen i et nasjonalt perspektiv. Nordtun har helt rett når hun sier det vil gi oss mer slagstyrke.

Eksempler kan være i kampen om nye undervisningstilbud på Universitetet, nye forskningssentre og statlige etater og bedrifter som skal etableres eller flyttes.

Mange, spesielt i næringslivet, klager for tiden på Rogalandsbenken for at den ikke klarer å gjøre oss synlige nok nasjonalt. Kanskje det er noe vi selv også kan gjøre som region.

Les også

Historiens første Rogalandsting etableres etter brutal melding fra hundrevis av sjefer i Rogaland

Større enn Trondheim

I Bergen, Norges nest største kommune, er det i dag rett under 287.000 innbyggere. I Trondheim, Norges tredje største, er det i overkant av 212.600 innbyggere.

I Stavanger kommune er det 145.568 innbyggere per 1. januar 2023. Men slår vi sammen Stavanger med Sandnes, Randaberg og Sola, blir det totale innbyggertallet i denne kommunen rett i overkant av 267.300.

Altså langt over Trondheim og nesten like mange som Bergen.

Spørsmålet er da så enkelt som dette: Skal vi markere oss som Norges tredje største by og få gjennomslag nasjonalt, eller skal vi fortsette med lokalpatriotisme, nabokrangling og interne konkurranser?

Det siste vinner ingen på.