Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at mange vil trø klampen i bånn gjennom Ryfast

KOMMENTAR: Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at mange vil trø klampen i bånn gjennom Ryfast. Det holder å lese et par rapporter og statistikker.

Publisert: Publisert:

Statens vegvesen vet av erfaring at «fartsnivået være meget høyt i tunneler generelt og i undersjøiske tunneler spesielt.» De nye tunnelen i Ryfast verkenskal ha punkt-fotoboks eller målinger av gjennomsnittsfart. Foto: Pål Christensen

  • Camilla Bjørheim
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Hver gang vi kjører til Stavanger, peker min mann mot tunnelåpningen ved Gamlingen og forklarer ungene at vi snart kan kjøre inn i hullet og nesten være framme på hytta når vi kommer ut på andre siden. Den korte bilturen til hytta skal bli enda kortere.

Mens han har snakket opp snarveien under vann, har jeg bestukket ungene med is på ferjekaien. Ingen skal påstå at ikke ferjekø er fest!

Bestikkelsene har vært til liten varig nytte. Arvingene gleder seg til å kjøre snarveien. Sakte men sikkert har jeg derfor begynt å venne meg til tanken på at vi snart skal suse gjennom Ryfast.

Jeg har ikke tunnelskrekk, men et snev av tunnelfobi.

Beine veien

Allerede for to år siden laget Aftenbladet videoen «Slik blir Ryfast». Det skulle bli 2019 før jeg så filmen av kjøreturen under vann.

Den lengste tunnelen er 14,3 kilometer og går 292 meter under havoverflaten. Det er ingen møtende trafikk, bare beine veien. Hver 250. meter er det nødutgang, brannslukningsutstyr og nødkiosk. Tunnelen er godt opplyst og vil trolig oppleves tryggere og mer moderne enn tunneler jeg har kjørt gjennom før.

Vi har kommet til 2019, verden går tross alt framover!

Les også

LES OGSÅ: Dropper fartsovervåking i Ryfast

For hver 250. meter er det nødkiosk med telefon, slukkeutstyr og nødutgang. Foto: Fredrik Refvem

Samtidig er det lett å se for seg at den lange strekningen uten møtende biler, kryss og myke trafikanter, inviterer til høy fart. Høyere enn 80 km/t, som blir fartsgrensen.

Faktisk vet vi at mange kjører fort i tunneler under vann. Allerede i 2001 skrev Aftenbladet at fotoboksen i Byfjordtunnelen tok 36 råkjørere i døgnet

«Erfaringsmessig kan fartsnivået være meget høyt i tunneler generelt og i undersjøiske tunneler spesielt», heter det i en rapport fra Vegvesenet (2011).

Rapporten konkluderer med at gjennomsnittsmålinger får ned farten og kan være et betydelig bidrag til både farts- og ulykkesreduksjon.

Les også

LES OGSÅ: – Stikk i strid med sunn fornuft å droppe fartsovervåking i Ryfast

Ingen fotoboks i Ryfast

Derfor kom det som en overraskelse for meg, og sikkert for andre med tunnel-skrekk eller -fobi, at Ryfast ikke skal ha fotobokser ved åpningen. Verken punkt-fotoboks eller gjennomsnittsmåling, så kalt streknings-ATK, som måler farten mellom to punkt.

Forklaringen er sammensatt. Det handler om regjeringens holdning til å fotografere fartssyndere, og det handler om en 10 år gammel retningslinje.

I 2012 fikk Byfjordtunnelen streknings-ATK i nordgående retning. I sørgående retning er det en vanlig punkt-fotoboks, noe som også finnes i Mastrafjord og Finnfast. Foto: Anders Minge

I fjor var det 297 aktive fotobokser i Norge. 27 måler gjennomsnittsfarten. De som sender ut forelegg til råkjørere, AKT-senteret, melder om en nedgang på 17.000 saker bare fra 2017 til 2018. Deres forklaring på nedgangen er at flere holder fartsgrensa, samtidig har høy bøtesats en effekt. Det er altså liten tvil om at det virker å sjekke farten.

Likevel skal Ryfast ikke ha fotobokser.

Ifølge Bjørn Brændshøi i Vegdirektoratet har imidlertid ingen nye strekninger fotobokser. Forklaringen er retningslinjene fra 2009, som sier at man først skal erfare at det kjøres med høy fart og at det skjer ulykker på en ny strekning.

Riktignok finnes det et unntak for steder der politiet ikke kan holde fartskontroll, som i undersjøiske tunneler. Her kan det vurderes å sette inn AKT uten at det har skjedd ulykker – men unntak kan bli vanskelig å gjennomføre med dagen regjering.

Flere dødsulykker

Siden åpningen av Rennfast i 1992 har det vært seks dødsulykker. Noen av dødsulykken skyldes at biler har havnet i tunnelveggen uten at andre kjøretøy har vært involvert.

I 2000 mistet tre ungdommer fra Randaberg livet i Byfjordtunnelen. Ingen øvrige kjøretøy var involvert i ulykken.

I 2007 omkom en mann etter å ha kjørt i tunnelveggen i Byfjordtunnelen. Ingen andre kjøretøy var involvert i ulykken. I perioden 2002-2015 var det også 33 branner og branntilløp i Rennfast. 20 branner omfattet tunge kjøretøy, som kan ha katastrofepotensial. Foto: Anders Minge

Siden Byfjordtunnelen i 2012 fikk streknings-ATK i nordgående retning, har antall overtredelser har gått kraftig ned. Måling av gjennomsnittsfart er langt mer effektivt enn punkt-fotoboks, opplyser politiet.

Regjeringen vil begrense bruk av fotobokser

Den ti år gamle retningslinjen, som gir kriterier for hvor fotobokser kan plasseres, vil neppe endres med sittende regjeringen.

I regjeringsplattformen fra 2013 het det at bruken av streknings-ATK skulle begrenses, og at dette ikke skulle innføres på nye strekninger før ordningen var evaluert.

Siden har det kommet rapporter fra både Vegvesenet og Transportøkonomisk institutt (TØI) med samme konklusjon som i 2011: Gjennomsnittsmålinger får ned farten og antallet ulykker.

En rapport fra 2014 tok for seg 14 strekninger der farten måles mellom to punkter, hvorav åtte i tunneler. Tallet på ulykker med personskader ble redusert med 22 prosent, men virkningen var størst for de alvorligste ulykkene. Reduksjonen i tallet på drepte og hardt skadde lå i intervallet 49–55 prosent.

Likevel ser ikke regjeringen grunn til å endre praksis. Både i Jeløya- (2018) og Granavolden-plattformen (2019) heter det at bruken av streknings-ATK skal begrenses.

Regjeringen er åpenbart mer opptatt av å beskytte råkjørerne enn å ta i bruk et virkemiddel som fungerer.

17 prosent med tunnel-skrekk

17 prosent av oss har tunnelskrekk. Frykten skyldes ikke bare klaustrofobi, mange styrer unna tunneler i frykt for ulykker og branner.

Tunnelene i Ryfast er sikrere enn Rennfast. Blant annet fordi det er ett løp i hver kjøreretning. Likevel vet vi at fart dreper - også i tilfeller uten møtende trafikk.

Streknings-AKT kan spare liv, få ned farten og bidra til at flere som vegrer seg for tunneler kjører gjennom Ryfast.

Enn så lenge går det ferje mellom Sandnes og Forsand. Jeg håper is-kiosken på Lauvvik velger å ha åpnet litt oftere kommende hytte-sesonger.

Publisert:

Les også

  1. Ryfast taper minst 75 millioner i året hvis ikke betalingssystemet legges om

  2. Boreal drømmer om elferje på Høgsfjorden

Mest lest akkurat nå

  1. 18 veistrekninger i Norge er plukket ut for å vise det beste av landet. Bare den på Jæren blir uten et unikt, nasjonalt utsiktspunkt

  2. Ingve Bøe med Viking-advarsel: – Det går ikke i kveld!

  3. Har deltatt i OL for Norge. Nå legger 28-åringen snart opp.

  4. Mann i 20-årene funnet etter større leteaksjon

  5. – Slutt å kødde rundt. Det er mennes­kers liv dette handler om

  6. Utenpå er huset enkelt og minimalistisk. Inne er det fargerikt og spennende.

  1. Ryfast
  2. Trafikk
  3. Trafikksikkerhet
  4. Byfjordtunnelen
  5. Kommentator Camilla Bjørheim