Religionsfag uten religioner

GJESTEKOMMENTAR: For tiden arbeider man med å fornye skolens læreplaner. For religionsfagene ser det ut til å få store konsekvenser.

  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:
  • Publisert i august 2018.
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den såkalte «Fagfornyelsen» er den viktigste reformen i norsk skole siden Kunnskapsløftet i 2006. Man vil gjennomføre en kraftig slanking av læreplanene, noe som er høyst påkrevd. Bare det vesle faget KRLE (kristendom, religion, livssyn, etikk) har 54 ulike «kompetansemål» elevene skal nå i løpet av ungdomsskolen.

KRLE har lenge vært et omdiskutert fag preget av politiske dragkamper og symbolsaker. Det er det eneste faget med egen lovparagraf, og det eneste hvor tidsbruken er fastlagt (50 prosent kristendom). Også nå ligger det an til en del endringer. Faget skal struktureres tematisk, elevene skal utforske mer på egen hånd og samtiden og det lokale skal vektlegges.

Fra religioner til temaer

Verken KRLE eller faget religion og etikk i videregående skal struktureres etter verdensreligionene, heter det, men vinkles tematisk. Det er ikke spesifisert hva dette betyr, men sannsynligvis dreier det seg om eksistensielle temaer (som kjærlighet og vold) og faglige kategorier (som ritualer og myter).

Det kan være gode grunner til at man ønsker å dreie faget bort fra verdensreligionene. Mange elever har nok oppfattet faget som kjedelig fordi man terper på de samme religionene år etter år. Og ved at man ubevisst legger det fram som en slags konkurranse – hvilken religion er størst, mest utbredt, mest «populær» – kan faget faktisk bidra til å sementere forskjeller mellom elever etter religiøs tilhørighet. Dessuten underkommuniseres ofte «uren» blandingsreligion, for eksempel at noen hinduer ikke ser noen motsetning mellom å være hindu og tro på Jesus. Likevel er det noen utfordringer med å dreie faget for langt i tematisk retning.

Fornuftig måte å sortere stoffet på

Alle fag innebærer en forenkling av en komplisert virkelighet. Slik må det være. Hemmeligheten er å finne gode kategorier å sortere stoffet i. Og hva er mer naturlig enn de ulike religionene og livssynene? De er del av medienes dagsorden, og både foreldre og samfunnet ellers forventer at skolen gir en forståelse for dem. Det er helt nødvendig for å manøvrere i dagens pluralistiske samfunn.

Det betyr ikke at man må haste gjennom alle religioner og livssyn hvert klassetrinn, noe som dessverre er vanlig i dag. Men en fordypning i hver av dem noen ganger i løpet av læringsløpet bør være påkrevd. Det utelukker slett ikke at man kan ta opp ulike temaer. Det hører naturlig hjemme i faget. Men hvis det blir den påbudte vinklingen gjennom hele skoleløpet, kan elevene fort oppfatte religion som en eneste stor suppe.

Dette dreier seg også om lærerens faglige integritet. I prinsippet står læreren fritt til å lage opplegg og velge innganger til stoffet. Men hvis én bestemt vinkling (tematisk) blir diktert ovenfra, betyr det en faglig umyndiggjøring av lærerne. Spesielt når også tidsbruken innen faget er låst.

Paradokset med kristendommen

Det står fast at kristendommen fortsatt skal utgjøre 50 prosent av faget. Ifølge Menneskerettighetsdomstolen er det helt greit at den har større plass, men kun hvis den behandles på samme måte som andre religioner («kvalitativt likt»). Her er jeg redd man kan rote seg inn i et paradoks. Man skal ikke strukturere faget etter verdensreligionene, likevel skal man bruke 50 prosent av tiden på én bestemt verdensreligion. Hvordan går det i hop?

En løsning er å ta for seg kristendommen halvparten av tiden, og bruke resten av tiden på temaer. Men da blir jo de andre religionene behandlet på en kvalitativt annen måte enn kristendommen. Den andre løsningen er å strukturere hele faget tematisk. Men hvordan skal man da sikre at kristendommen utgjør halvparten? Det blir spennende å se hvordan de endelige læreplanene løser dette paradokset.

Utforske samtiden og det lokale

Det legges også vekt på at elevene skal «utforske» religioner og livssyn. En ting er at elevene har begrenset utbytte av å utforske på egen hånd med såpass lite tid til rådighet. Så realistisk blir man etter noen år i skolen. Viktigere er det at religion er et risikabelt emne å utforske. Mens man i naturfag uproblematisk kan sende elevene ut i skogen for å undersøke dyre- og planteliv, er det annerledes med religion. Risikoen er stor for at man møter ekstremisme, hatytringer, forkynnelse, propaganda og så videre. Læreplanen i dag skriver klokelig at man skal vise varsomhet i bruk av arbeidsmåter i faget. Det er kanskje det faget som minst egner seg til egen utforskning. I alle tilfeller trengs kyndig veiledning av lærer.

Videre skal det historiske stoffet nedprioriteres til fordel for «samtiden» og «det lokale». Vil ikke dette gi en klar begrensning av lærestoff for dem som vokser opp i små, homogene lokalsamfunn? Dessuten – hvis man skal bort fra verdensreligionene, hva er det da rent konkret elevene skal sette seg inn i? Lokale ritualer og myter, uavhengig av religion?

Et balansert fag

Alt i alt håper jeg at man kan beholde det beste i et fag som tross alt har fungert bra. En slanking av kompetansemålene er høyst påkrevd, og håpet er at man ender opp med åpne læreplaner som ikke blir en metodisk tvangstrøye i det daglige. Læreplaner som gir de etablerte religionene den plassen de fortjener.

  • Flere gjestekommentarer finner du her
  • Tidlegere tekster av Jørg Arne Jørgensen finner du her

Les også

  1. Intervju med Jørg Arne Jørgensen: – Norske kunnskapar om religion strandar ofte på eit banalt nivå

  2. Religionsprofessor: «En problematisk bokstav»

  3. – Me har hatt ti år med målstyrt skule, utan merkbart betre faglege resultat

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Jørg Arne Jørgensen
  3. Skole
  4. Religion

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-ordføreren vil forlenge koronatiltak

  2. Europrisgründer og Jæren hotell-eier flytter fra Sola til Norges nye «skatteparadis»

  3. «Det er på tide å skrote pakkekalenderen»

  4. Ingen nye smittetilfeller i Sandnes og Stavanger

  5. Dropper solcellene etter kommunens siste vedtak: – Panelene ligger i kjelleren og er til salgs

  6. «Hæ, har dere flyttet dit?» spør folk. Nå har hjemmet deres vunnet arkitektur­pris