Kunsten å ikke være Danmark

FRIPENN: Én ting er å stenge grensene for koronasmitte fra India og Pakistan, men vi må ikke glemme den sosialdemokratiske smittefaren som Danmark utgjør.

Faeza Satouf (25) kom til Danmark i 2017, på flukt fra borgerkrigen Syria. Hun er internert i Danmarks største flyktningsenter, Sandholmlejren, en nedlagt militærleir nord for København. Nå skal hun sendes tilbake til borgekrigen i Syria.
  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

Arbeiderpartiet er nok fristet til å kopiere de danske partikameratenes suksess med å gå til venstre i økonomisk politikk og samtidig foreta en skarp høyresving i innvandringspolitikken. Men bare hvis de glemmer Fausts erfaring med hva det koster å selge sin sjel.

«Aldri har jeg sett solidariteten blomstre så meget som nu», sa statsminister Mette Frederiksen på 1. mai i fjor. Danmark er som en yndig have der blomster står i flor. Men rundt hagen blir det rullet ut stadig mer piggtråd, slik at forfulgte og andre elendige ikke skal true idyllen.

«I Danmark lader vi ikke Fanden tage de siste», sa hun også. Det lød sikkert betryggende for en pære dansk snekker fra Odense, men forsikringen gjelder ikke for de sist ankomne flyktninger fra Syria, de kan Fanden bare ta. Ja, Danmark kan til og med betale reisen til helvete.

Svinger mot høyre

Demonstrasjon mot Danmarks deportasjoner av flyktninger i København i forrige uke.

Som eneste land i Europa vil Danmark sende flyktninger tilbake til Assads terror-regime. Men siden det ikke foreligger noen avtale mellom sosialdemokratene i København og antidemokratene i Damaskus, skal kvinner, barn og eldre flyktninger interneres i to bortgjemte utreisesentre som i mangt og mye tilbyr dårligere forhold enn selv danske fengsler. Der kan de bli boende i mange, mange år, mens livet forvitrer.

CNN kaller vedtaket en «siste sving mot ytre høyre» i dansk politikk. Nøkkelordet «siste» er korrekt i den forstand at det har vært mange slike svinger tidligere, – og upresist i den forstand at det nok kommer flere. I januar sa Mette Frederiksen i Folketinget at målet er å hindre at det kommer en eneste asylsøker til Danmark.

For to år siden dro Sylvi Listhaug begeistret hjem fra Kastrup. Hun hadde besøkt sin danske kollega, innvandringsminister Inger Støjberg, fått en god dameklem og en grundig innføring i hvordan den daværende regjering hadde tenkt å gjøre livet enda mer utrivelig for flyktningene.

Politiske hjertevenner: Daværende «intergrationsminister» i Danmark Inger Støjberg og Norges daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i København 6. mars 2019.

Flertallet i Folketinget hadde akkurat vedtatt det de kalte et «paradigmeskifte», som er et dansk ord for det vi på norsk ofte omtaler som forjævlisering. Målet for den nye politikken er å plassere flest mulig flyktninger i varig utrygghet ved bare å gi dem midlertidig opphold, kutte støtteordningene og gjøre det vanskeligere å få familiegjenforening. «Jeg har fått en masse inspirasjon til å stå på videre», sa den norske innvandringsministeren.

Siden den gang er Inger Støjberg stilt for riksrett, som den sjette i landets historie, fordi hun på ulovlig vis forsøkte å gjøre livet verre for unge asylsøkere, og etterpå løy om det. Sylvi Listhaug gikk ut av regjering i protest mot at en mor og et sykt barn fikk lov til å komme hjem til Norge.

I Danmark overtok Mattias Tesfaye som innvandringsminister. Han var kommunist før han ble sosialist, og deretter sosialdemokrat med sterk forkjærlighet for høyresidens argument om trusselen utenfra. Ifølge Hege Storhaug er han et «lysende forbilde» på kulturell assimilasjon, «en mann som elsker landet sitt og som vil kjempe mot enhver utvikling som skulle undergrave den danske nasjonalstaten».

Les også

Klart for riksrettssak mot Danmarks tidli­gere innvand­rings­minister

I strid med kunnskap

Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch anslår at Assads regime har fengslet, torturert eller «forsvunnet» mer enn 100.000 mennesker siden krigen startet for ti år siden. 35.000 syrere klarte å komme seg helt til Danmark og søkte tilflukt der. Som en del av det danske paradigmeskiftet har beskyttelsen fått en vilkårlig utløpsdato. Nå har regjeringen besluttet at noen av flyktningene kan vende hjem. Vedtaket rammer stort sett barn og kvinner som må skilles fra familiens menn, som ikke kan sendes tilbake fordi de står i fare for å bli innrullert i den syriske hæren eller fengslet for å ha unndratt seg militærtjeneste.

Mette Fredriksen og Mattias Tesfaye forsøker å gjemme seg bak ekspertrapporter, men de som har skrevet rapportene, fordømmer beslutningen. Selv om protestene hagler, sier Tesfaye til AFP at han ikke kommer til å gi seg, det vil ganske enkelt ikke skje. Til CNN sier han at både Storbritannia, EU og Sverige har sagt at sikkerhetssituasjonen rundt Damaskus er blitt bedre. Men ingen andre enn Danmark vil sende noen tilbake. Andre land lar ikke Fanden ta de siste, dette er et unikt dansk standpunkt.

Sommeren 1951 var Danmark det første landet i verden som undertegnet FNs flyktningkonvensjon, tett fulgt av Norge. Nå sier statsministeren at danskene «må passe på at det ikke kommer for mange til landet vårt, ellers kan ikke samholdet vårt eksistere». I fjor kom det 1547 asylsøkere, det laveste antallet siden 1998. I år blir det antakelig færre. For et utrolig veikt samhold de har der nede.

Noen andre vil alltid gå lengre, nasjonalegoisme muterer raskt.

Arbeiderpartiet kopierer

Foreløpig har Arbeiderpartiet sagt at de ikke kommer til å avskaffe retten til å søke asyl på norsk jord, men det lukter litt paradigmeskifte også på Youngstorget. I partiprogrammet som ble vedtatt for to uker siden, åpner partiet for den danske ideen om å sende asylsøkere til tredjeland i og utenfor Europa. I tillegg til laks og olje skal vi heretter også eksportere asylsøkere. Så får det ikke hjelpe om de muligens truer samholdet der de havner.

De danske sosialdemokratene beseiret partiene på ytre høyre fløy ved å stjele politikken deres, men tyvlånet fører nok bare til midlertidig opphold, også i regjeringskontorene. Noen andre vil alltid gå lengre, nasjonalegoisme muterer raskt.

Også denne smitten må stoppes. De som vil bruke arbeiderbevegelsens kampdag til å snakke om internasjonal solidaritet, må derfor vise at de behersker kunsten å ikke være Danmark.

  • Følg på twitter.com/svelle
  • Tidligere Fripenn-kommentarer
Les også

Sven Egil Omdal: «Vi trenger en digital frigjøringskrig, og den bør absolutt ikke organiseres via Facebook»

Publisert:
  1. Sven Egil Omdal
  2. Fripenn
  3. Flyktninger
  4. Arbeiderpartiet (Ap)
  5. Asylpolitikk

Mest lest akkurat nå

  1. Mann siktet for drap og grov kroppsskade etter Nav-knivstikkingen

  2. En komplett skan­dale i Sirdal

  3. Kvinne i 50-årene drept: Nav-ansatte ble angrepet i avtalt møte med bruker

  4. Fra 2019 til 2020 økte den totale mengden med 30 kilo per innbygger

  5. Her åpner en ny Dolly Dimples med musikk­pub

  6. Sp åpner for sonderingssamtaler med SV og Ap