Vi må legge vekk våre egne litt nedlatende holdninger, og komme ungdommen i møte om koronatiltakene

KOMMENTAR: Det er vanskelig for politikere og voksne å gi råd til ungdommen om koronatiltakene. Derfor må vi lytte mer.

De unge savner at deres stemme blir hørt under pandemien. Foto: Shutterstock/NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

NRK spurte i forrige uke elever ved St. Svithun videregående skole i Stavanger hva de tenkte om regjeringens smittevernrestriksjoner.

Svaret var ganske unisont: De følte at pandemien er de voksnes pandemi. Det hadde vært mye snakk om skjenkestopp, hjemmekontor og redningspakker for næringslivet.

De unge følte at de satt på sidelinjen, og at deres stemme ikke talte i det store bildet.

Ikke nok hensyn

Det samme viste en undersøkelse fra Unicef. De har spurt unge i alderen 13 til 19 år hvordan pandemien har vært for dem. Undersøkelsen viste at 55 prosent har hatt mindre kontakt med venner. 80 prosent opplevde at fritidsaktiviteten ble stengt ned. Nesten ingen hadde begynt med nye aktiviteter.

Halvparten mente at det ikke var tatt nok hensyn til dem når tiltakene ble utarbeidet.

Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef, sa at mange unge opplever situasjonen som krevende og føler at de betaler en mye høyere pris enn det voksne gjør. «Det skjer uten at de får noe råd og veiledning om hvordan de skal leve livene sine, og det er de oppbrakt over», sa hun til NRK.

Krisepakke til hvem?

Tale Maria Krohn Engvik, best kjent som «Helsesista», sa tidligere denne måneden til TV2 at hun er bekymret for at antall selvmord skal øke på grunn av manglende fokus på psykisk helse under pandemien.

Regjeringen kom tidligere denne måneden med en ny krisepakke på 158 millioner kroner til sårbare grupper. Engvik stilte da et viktig spørsmål: Hvem de egentlig de sårbare gruppene?

Og det er nettopp dette det handler om. Det er ikke sånn at man må være et barn som lever i et hjem med vold, eller en ungdom med en alvorlig psykisk lidelse for å være sårbar og føle seg ensom akkurat nå. Ungdom som hadde det helt fint før pandemien, kan også oppleve problemer nå.

Les også

– Ensomhet kan være like skadelig som intens røyking og overvekt

Like skadelig som røyk

Aftenbladet har i en serie artikler skrevet om studenter som føler seg ensomme. Når ensomheten varer lenge, har den en rekke negative psykiske virkninger som kan utløse depresjon, gi svekket immunforsvar og høyt blodtrykk. Ensomhet over tid kan være like skadelig som intens røyking og overvekt og gir like stor risiko for tidligere død enn forventet, sa professor Asle Hoffart ved Psykologisk institutt (UiO).

Ifølge en studie fra UiO var det en tredobling av dem som kjente på manglende samvær med andre nå, sammenlignet med en studie utført av Statistisk sentralbyrå i 2017.

Og det er ikke bare studenter som kjenner på denne følelsen akkurat nå.

«Jeg savner mest å få gjøre det jeg vil, med de jeg vil. Ikke tenke på meteren og hvor mange man kan være. Det er jo litt vanskelig å ikke kunne være med flere på fritida», sa Marte Høiland (16) til NRK.

Les også

Rapport: Studenter bør få mer undervisning på studiestedet

Unngå sex

Helseminister Bent Høie ba nylig unge single unngå tilfeldig sex. I et innlegg i Aftenposten svarte Oda Louise Østbakk at noen ganger er det kanskje nødvendig for unge som er mye alene, å ha tilfeldig sex eller nærkontakt under pandemien.

«Jeg forstår at det er tungt for mange unge å holde avstand til andre. Ikke bare fordi de savner sex, men fordi de savner å klemme, kline og kjenne varmen fra andre mennesker. Det kommer en dag da dere som er unge kan klemme, kline og kjenne varmen fra andre mennesker igjen», var helseministerens svar.

Selvsagt må de unge også tenke på smittevern, og selvsagt er det ikke bra for dem heller å ha nærkontakt med mange forskjellige mennesker akkurat nå. Men det handler om måten de voksne snakker til barn og unge på, og hva de kommuniserer viktigheten av. Det er for eksempel lett for en som ikke er ensom og alene, å moralisere over en som bare trengte å føle at akkurat den kvelden eller natten var de ikke fullt så ensomme.

Og det er lett for de voksne å skrike høyt om at de ikke får lov til å drikke så lenge de vil på byen, eller om at de ikke lenger kan gå på treningssentrene. Og det er ofte disse som blir lyttet til, fordi de roper høyest.

Les også

Halvparten av single studenter har ikke hatt sex siden koronautbruddet

Les også

Alvorlig bekymret for ensomme studenter

Lytting og nærhet

Nettopp derfor er det ekstra viktig å lytte til dem som ikke føler seg hørt, uten at det oppfattes som nedlatende eller med liten forståelse.

«Helsesista» Engvik sa at hun ble oppgitt over statsminister Erna Solbergs oppfordring om i tiden framover ha minst mulig sosial kontakt med andre. Hun mener at regjeringen heller må kommunisere tydelig «at det er viktig at vi i tiden fremover må ha mest mulig sosial kontakt med andre – uten å være nær fysisk».

Og at vi må tilrettelegge for fysiske møtepunkter der vi kan snakke sammen på ekte og se hverandre i øynene.

Ett av funnene i studien fra UiO var nettopp at digital kontakt med venner og familie ikke hadde noen vesentlig betydning for ensomheten. Det var fysisk kontakt som betydde noe.

Les også

De skulle skape minner for livet – så kom koronaen

Kommunikasjon

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har sagt at helsemyndighetene har kontakt med både frivillige organisasjoner, studentorganisasjoner, utdanningsetaten, kommunene og andre. Han har også sagt at vi alle kan bli flinkere til å se de unge, og snakke med dem.

Det har han rett i. Men vi må nok bli enda flinkere enn det, og det må bli mer enn ord.

Kristin Oudmayer i Unicef mener at de unge må tas mer med på råd når det skal settes i verk smitteverntiltak, i tråd med deres undersøkelse. Det må vi ta på alvor.

Vi må snakke mer med ungdommen, og ikke bare til dem. Og vi må klare å legge vekk våre egne perspektiver og ofte litt nedlatende holdninger, og komme dem i møte.

Både politikere og vi andre voksne bør tenke litt bedre over hvordan vi kommuniserer med ungdom, og på hvilken byrde vi legger på dem akkurat nå. Selv om vi selvfølgelig skal kunne stille krav til også denne gruppen, betyr ikke det at de ikke skal få ha en stemme.

Les også

  1. – Det er grunnleggende menneskelig å ønske at du har en plass blant de andre

  2. Studenter får unntak fra regelen, men ikke idrettsutøvere: Vetle (22) får ikke komme hjem til jul

Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Pandemier
  3. Helsesista
  4. Unicef
  5. Tale Maria Krohn Engvik

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  3. Ber folk slutte med «smitte-shaming»: - Gapestokken ble faktisk avskaffet for mange år siden i Norge

  4. Fine skiforhold i Sirdal, men ekstrem­kulde ødelegger idyllen

  5. Går inn for å forlenge smitte­vern­tiltakene i Stavanger til 8. februar: - Situasjonen er fortsatt svært alvorlig

  6. Han blir leder for FNB Rogaland