Et kommunebudsjett for fremtiden – i dobbel forstand

GJESTEKOMMENTAR: Flertallspartiene i Stavanger har valgt å finansiere alle gode tiltak og løfter på samme måte som alle som havner i «Luksusfellen» på TV3 gjør: De tar opp mer lån.

Stavanger kommunes budsjett for 2021 ble presentert på Kvernevik skole onsdag denne uken. Fra venstre: Frode Myrhol (FNB), Dag Mossige (Ap), Eirik Faret Sakariassen (SV), Mímir Kristjánsson (Rødt), ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap), Kalle Mæland Nilsen (Sp) og Daria Maria Szymaniuk (MDG).
  • Trond Birkedal
    Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:

Stavanger kommunes budsjett og økonomiplan for de neste årene viser en urovekkende utvikling i kommunens gjeld. Politikerne har abdisert fra sin viktigste jobb, som er å prioritere.

De fleste av de store investeringene er helt nødvendige. Man kan selvsagt ikke kreve at barn skal gå på skoler som ikke har fungerende toaletter, eller skifte etter gymmen i garderober hvor gulvet har smuldret bort. Det er ikke bare fest og moro som gjennomsyrer budsjettet som nå blir vedtatt. Men regningen sendes videre til dem som kommer etter, det er morgendagens politikere som må bruke mer av kommunens budsjett på å betjene gjeld.

Salg av budsjettet

Tirsdag denne uken, dagen før hele Stavanger-budsjettet ble presentert, fikk Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) markere seg med en god nyhet for Tastaveden skole – på skolen, der rektor Egil Alne (i midten) heiste flagget med hjelp fra FNB-politikeren Jone Andersen). Til venstre, partikollega Stian Tjensvold.

De styrende partiene i Stavanger (Ap, FNB, Sp, SV, Rødt og MDG) la frem sin budsjettinnstilling i Stavanger formannskap 26. november. Gjennom nøye planlagte «lekkasjer» i mediene i dagene før, fikk det ene partiet etter det andre sole seg litt i glansen av alt de hadde funnet penger til. FNB fikk tirsdag 24. november inn en fin sak i Aftenbladet om at det var funnet penger til å beholde og rehabilitere Tastaveden skole. Dagen etter var det nok en gladsak for elever, ansatte og foreldre på Kvernevik skole, da det ble offentliggjort at de styrende partiene går inn for å bygge ny skole i stedet for å ruste opp den gamle.

Kvernevik skal få ny skole, varslet flertallspartiene i Stavanger onsdag. Fra venstre: Dag Mossige (Ap), Kari Nessa Nordtun (ordfører, Ap), Eirik Faret Sakariassen (SV), rektor Lene Bredesen ved Kvernevik skole, Frode Myrhol (FNB), Mímir Kristjánsson (Rødt) og Kalle Mæland Nilsen (Sp). Hurra!

Når man forhandler om budsjetter, er det vanlig å fordele hvilke saker som skal lekkes til mediene før budsjettet blir lagt frem i sin helhet. På den måten får man mer oppmerksomhet om enkeltsaker som er viktige for politikerne. Hadde man ventet til hele budsjettet ble lagt frem, hadde man bare fått én sak om budsjettet. I stedet gir man noe til Aftenbladet, noe til Dagsavisen RA og fordeler det fint ut over. Det fordeles også hvilket parti i samarbeidet som skal få æren for saken.

Det er lett å forstå at mediene er takknemlige for å få nyheter fra budsjettet tidligst mulig, og at de får muligheten til å være først eller ha saken eksklusivt. Men det blir problematisk når politikerne får lov til å stå og skinne og fortelle om hva de skal bruke penger på, – men ikke blir avkrevd svar på hvor de tar pengene fra. Det blir nemlig ikke offentlig før resten av budsjettet legges frem, slik at det bare blir et bortgjemt avsnitt etter at alle godsakene er frontet. Her burde mediene nektet å skrive om gladsaken uten samtidig å få vite inndekningen.

Dette kalles lanseringssaker og er journalistikkens bakside. Av frykt for at politikerne bare går videre til neste medium, stiller mediene rikelig med plass til slike saker. På den måten blir ikke folk opplyst om at også kjekke saker har en bakside.

Økte utgifter, tvilsomme inntekter

De styrende partiene har liten tro på kommunedirektørens advarsler om at alle virksomheter i kommunen må effektivisere, og de velger å tilbakeføre kutt i både skole og eldreomsorg. Om dette skal oppfattes som et signal til kommunedirektøren om at det ikke er så viktig å effektivisere og drive kommunen bedre og billigere, eller om det bare er en erkjennelse av at det er umulig å effektivisere kommunen når såpass mange forskjellige partier skal bli enige om et budsjett, blir spennende å få avklart.

Kommunedirektøren var meget tydelig da han la frem sitt budsjettforslag, og utviklingen i kommuneøkonomien bekrefter at han har rett, men her har politikerne gjort som de kan; de har styrt og gjort noen klare retningsvalg.

Driftsbudsjettet er gjort opp med ønsketenkning. Flertallet har tro på at kommunen får økte skatteinntekter i 2021. I den økonomiske situasjonen landet befinner seg i – med høy arbeidsledighet, mange permitterte og en kommende bølge av konkurser – er det kanskje i overkant kreativt budsjettert. Selv med en vaksine på plass, vil folks reisemønstre og handlevaner ha endret seg. Globalt vil en kunne se lavere etterspørsel etter olje, som igjen fører til lavere oljepris. Det er ikke akkurat en suksessoppskrift når man budsjetterer med skatteinntekter i Stavanger kommune.

Det er gledelig at Ap har lagt bort sin kjepphest om skattefinansiert skolemat til alle elever i Stavanger. De har i stedet valgt å fortsette med en symbolsk skolematordning på tre av byens skoler. Det er også noen andre lyspunkter i enkeltsaker i budsjettet, men helhetsinntrykket er at det politiske samarbeidet med så mange ulike partier koster skattebetalerne dyrt. Ap later til å ha endret «alle skal med» til «alle skal få».

Les også

Aftenbladet mener: «Kan et mer aktivt eierskap gi Stavanger mer penger i kassa? Ja, kanskje. Men prisen er å ta mer risiko.»

Lån oppover pipa

Jeg har flere ganger skrevet om kommunens gjeldsgrad. Få ting er kjedeligere å snakke om, og det er ingen velgere å hente for politikere som arbeider hardt nå for å redusere gjelden i fremtiden. Jeg skjønner at det kan virke som om jeg er monomant opptatt av temaet, men det er kun fordi det er så viktig for de kommende årene.

Øker man gjelden, er man ekstra sårbar for rentehevinger som kommer. Jo større gjeld kommunen har i prosent av driftsinntekter, jo mer penger må man bruke på å betale ned gjelden, både renter og avdrag. Da har man mindre å rutte med til lærerlønninger, sykehjemsplasser og kulturskoler. Flertallspartiene i Stavanger øker gjeldsgraden til 72 prosent av kommunens utgifter i 2021 og til 86 prosent i 2024. Målet de selv har vedtatt er at den skal være under 60 prosent.

Investeringene som gjøres av flertallet, kommer i hovedsak fremtidens barn og unge til gode, – det er bare så synd at regningene utsettes til den tid òg.

Les også

Trond Birkedal: «Ingen av de politiske partiene lokalt har tatt kommuneøkonomien på alvor»

Les også

Trond Birkedal: «Kommunedirektørens drittpakke til politikerne»

Les også

Trond Birkedal: «Får håpe politikerne ikke holder det de lover, da kan det gå bra likevel»

Les også

Trond Birkedal: «Det politiske flertallet i Stavanger kommune må ta styringen over kommuneøkonomien når vi har en kommunedirektør som har gitt opp»

Les også

Trond Birkedal: «Kommuneøkonomien i Stavanger hadde dystre fremtidsutsikter lenge før oljesvikten og koronakrisen»

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Trond Birkedal
  3. Kommuneøkonomi
  4. Stavanger kommune
  5. Stavangerpolitikken

Mest lest akkurat nå

  1. Hestekarusell og pariserhjul til Ruten i Sandnes

  2. Han gir seg som Venstre-topp, hun overtar

  3. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  4. Nå har Vikings bolle­konge fått egen spon­sor

  5. Storbritannia regner kryssvaksinerte som fullvaksinerte fra 4. oktober

  6. Alkohol medvirkende da kvinne ble frifunnet for trafikkuhell